Publisert

Forskning relevant for utvikling av diagnoseuavhengige tilbud i kommunen

I prosjektet «Utvikling av et diagnoseuavhengig lærings- og mestringstilbud for kommunal praksis» har det nå blitt samlet en oversikt over relevant forskningsmateriale. Selv om forskningen på dette området ikke gir oss alle svarene, viser oversikten til relevante funn når det gjelder effekten av lærings- og mestringstilbud, praktisk gjennomføring og og brukermedvirkning.

Prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Orkdal kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, St. Olavs Hospital, FFO Sør-Trøndelag og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Kunnskapsbasert praksis kan ikke baseres på forskning alene, men må inkludere praktisk erfaring fra fagpersoner og brukere, samt hensyn til de muligheter som finnes i den enkelte praksissituasjon. Denne artikkelen presenterer relevant forskning, men er på ingen måte uttømmende innen området.

iStock_bok og forstørrelsesglass_redigert
Foto: iStock.com

Å leve et friskere liv

Der vi kan hente flest studier med relevans for diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud, er fra forskning knyttet til det amerikanske programmet Chronic Disease Self-management Program (CDSMP), i Norge kjent som Å leve et friskere liv. Dette er et gruppebasert mestringskurs uten diagnosefokus. Les om programmet her. 

Forfatterne av en systematisk oversikt oppsummerer tilgjengelig forskning på effekt av mestringskurset. De har systematisk samlet inn og oppsummert resultater fra 23 primærstudier med til sammen 8688 deltakere. I oversikten inngår både randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier.

Resultatene viser at disse gruppebaserte mestringskursene på kort sikt trolig har mer positiv effekt sammenlignet med standard behandling (som å stå på venteliste eller inngå i vanlig oppfølging). Det handler om økt mestringstro, bedre symptomhåndtering, mindre helsebekymring og mindre sosial rollebegrensning på grunn av langvarige helseutfordringer,. For å kunne si noe om effekt på lengre sikt (utover 6 måneder), er det behov for flere studier med lengre oppfølgingstid. To enkeltstudier viser at tilbudet etter ett år gir en signifikant økning i positiv helseatferd, mestring og helsestatus, samt færre henvendelser til akuttmottak.

I følge Kate Lorig utgjør egenomsorg, det vil si at en greier å ivareta egen helse, 90% av behandlingen ved langvarige helseutfordringer. Å sette brukere, pasienter og pårørende i stand til å mestre sin egen situasjon på en så bra måte som mulig, er derfor en essensiell del av helse- og omsorgstjenestene.

Referanser

Mestringskursenes form og innhold

Det er viktig å finne ut hva som gir positive effekter for de som deltar på mestringskurs. Hva sier den oppsummerte forskningen om betydningen av form på og innhold i mestringskurs? Det er lite forskning innen området, og den forskningen som er gjort er vanskelig å sammenfatte på grunn av ulike forskningsspørsmål, ulike målgrupper og ulikt design.

En kunnskapsoppsummering fastslår likevel at korte (inntil åtte uker lange), gruppebaserte mestringskurs ledet av fagpersoner, på lengre sikt trolig gir styrket mestringstro (her hos personer som har muskel- og skjelettplager). Kursets pedagogiske og praktiske oppbygging har betydning. Det vises til at psykologi, livsstil, smerteundervisning, fysisk aktivitet eller kropp- og sjel-terapi trolig er viktige komponenter for å styrke mestringstroen.

Referanse

Effekter av mestringstiltak med brukermedvirkning

Kunnskapssenteret i helsetjenesten og NK LMH har gjennomført et litteratursøk for å undersøke effekter av mestringstiltak med brukermedvirkning. Søket er gjort innen systematiske oversikter, og 43 oversikter er inkludert. Det er relativt stor variasjon i hvilke typer utfall som inngår i oversiktene. Mestring, livskvalitet og sosial støtte er eksempler på slike utfall.

Resultatene viser at i 26 av 43 oversikter konkluderer forfatterne med at mestringstiltakene har positiv effekt, i 13 av 43 usikker effekt og i to av 43 ingen eller liten effekt.

Referanse

Fønhus MS, Stenberg U, Hafstad E. Notat nr. 978-82-8121-964-9 – 2015. Kunnskapssenteret. Gå til studien.

Gjennomgang av forskningslitteratur – i arbeid

yay-magasiner
Foto: yaymicro.com

Forsker Una Stenberg og medforsker Mette Haaland Øverby ved NK LMH har gjennomført et komplementært søk av litteratur knyttet til effekten av mestringstiltak. Hensikten med studien er å oppsummere kunnskap om effekt og nytteverdi av gruppebaserte lærings- og mestringstilbud med brukermedvirkning for personer som lever med langvarige helseutfordringer. Denne kunnskapsoppsummeringen forstås som en ”scoping review”. En litteraturstudie av denne typen tillater en kombinasjon av flere metoder og flere typer søkestrategier. Studien vil være klar for publisering i løpet av våren 2016, og resultatene vil formidles på mestring.no.

Referanse

Studier av egenomsorg

Egenomsorg handler om ivaretakelse av fysisk og psykisk helse, og det å leve med og mestre daglige utfordringer. Coulter og Ellins har gått gjennom 67 systematiske litteraturoversikter for å finne ut hvordan vi best mulig kan støtte opp under pasientens egenomsorg. Som de skriver i artikkelen var det utfordrende å finne gode kriterier for å evaluere brukerorienterte intervensjoner. De endte opp med å velge ut fire områder som relevante resultatmål fra de artiklene som er gjennomgått i studien. Resultatene viste følgende:

  • 100 % av studiene rapporterte positiv effekt eller innvirkning av pasientorienterte intervensjoner på pasient kunnskap
  • 60% rapporterte positiv effekt på pasienttilfredshet (opplevelse av sykdom og behandling)
  • 56 % rapporterte positiv effekt på bruk av helsetjenester (mindre bruk av helsetjenester og lavere kostnader knyttet til medisinsk behandling)
  • 78 % rapporterte positiv effekt på helseatferd og helsestatus.

Referanse

Individuell behandlings- og oppfølgingsplan kan gi større tro på egen mestring

Det overordnede målet med individuell behandlings- og oppfølgingsplan er å gi gode, effektive og helhetlige pasientforløp i helse- og omsorgstjenesten. Forfatterne av denne studien har samlet forskning om og vurdert effekt av individuell behandlings- og oppfølgingsplan (”personalised care planning”) sammenliknet med vanlig oppfølging.
I en individuell behandlings- og oppfølgingsplan kan ett, flere eller alle av følgende behov inngå:

  • informasjon om medisinsk behandling og oppfølging
  • informasjon om hvordan man skal håndtere eller mestre den langvarige helseutfordringen
  • opplæring og/eller støtte
  • strategier for å påvirke helserelatert atferd, håndtere stress og/eller løse praktiske utfordringer

Studien undersøker effektene av brukermedvirkning når det gjelder å sette seg mål, lage egne behandlingsplaner, bestemme grad av hjelpetiltak og oppfølging. Spørsmålet forskerne stiller seg i studien er om aktiv involvering av brukerne medfører bedre resultater enn om behandlingsmål og -plan tas hånd om av helsepersonell alene?

Forfatterne fant at individuell behandlings- og oppfølgingsplan trolig:

  • øker mestringstroen hos personer med langvarige helseutfordringer
  • reduserer depresjonssymptomer hos personer med langvarige helseutfordringer
  • gir små positive forskjeller i fysiske helseutfall som langtidsblodsukker og blodtrykk hos personer med langvarige helseutfordringer.

Referanser

Effekter av kommunale lærings- og mestringstilbud i Danmark

Danske studier og evalueringer som har undersøkt en rekke ulike effekter av kommunale lærings- og mestringstilbud, både for diagnosespesifikke og ikke-diagnosespesifikke grupper, viser til positive sammenhenger og effekter på fysisk aktivitet, selvvurdert helse, livskvalitet, fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne, opplevelse av sammenheng (OAS/SOC) og ulike sider ved mestring (for eksempel positivt engasjement, integritet og sosial støtte). Dette er områder som dreier seg om å leve med og håndtere livet med langvarige helseutfordringer, og som har vært sentrale omdreiningspunkter og temaer i lærings- og mestringstilbudene. Brukermedvirkning på systemnivå og i grupper er sentrale egenskaper ved de danske lærings- og mestringstilbudene, som er utviklet etter ”den norske modellen”.

Referanse
• Vinther-Jensen & Jensen. Læring og mestring. Patientuddannelse på deltagernes præmisser. Kvantitativ evaluering. Aarhus; Folkesundhed og Kvalitetsudvikling, Region Midt-Jylland 2012.

Samfunnsøkonomiske gevinster av lærings- og mestringstilbud

Samfunnsøkonomiske gevinster er utfordrende å måle. De er spredt ut på mange samfunnsområder og realiseres over (lang) tid. Det er gjort lite forskning på effekter av lærings- og mestringstilbud over tid, og det et stort behov for omfattende studier med ulike design for å øke kunnskapen. Basert på generelle samfunnsøkonomiske betraktninger kan det likevel antas at desentraliserte og kvalitativt gode lærings- og mestringstilbud i kommunene på sikt kan innebære betydelige samfunnsøkonomiske gevinster som:

  • Direkte velferdsgevinster som følge av bedre helse, økt mestring og livskvalitet for den enkelte og også pårørende.
  • Bedre helse og funksjonsevne vil kunne redusere offentlige utgifter ved mindre behov for helse- og omsorgstjenester.
  • Økt frivillig innsats, noe som anses som nyttig og ønskelig.
  • Økt arbeidsevne kan gi høyere yrkesdeltakelse, lavere trygdeutgifter (sykepenger og uføretrygd) og større verdiskapning i samfunnet.

Frode Gallefoss har gjennomført en studie der han sammenlignet effekten av pasientopplæring for personer med astma og personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), med en gruppe som ikke fikk slik opplæring (kontrollgruppe). Avhandlingen viser at pasientopplæring har flere viktige effekter for den som er lungesyk, og at det fører til en lavere kostnad vurdert i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Pasientopplæring gir bedre livskvalitet, bedre lungefunksjon, betydelig færre sykmeldinger og mindre behov for fastlegeoppfølging. Opplæring resulterte i en nær 50% reduksjon i gjennomsnittlige totale kostnader fra kr. 19 900 til kr. 10 600. For hver krone brukt på opplæring, sparte man 5 kr i totale kostnader (Frode Gallefoss, 2001). Disse resultatene er ikke direkte overførbare til diagnoseavhengige lærings- og mestringstilbud, men representerer funn det er verd å ta med i vurderingen av samfunnsøkonomiske gevinster. Les mer om studien her

Som nevnt innledningsvis er ikke den forskningen som er presentert her uttømmende innen området. NK LMH og samarbeidsprosjektet i Trøndelag håper likevel at den kan være til nytte for praksisfeltet i arbeidet med å etablere kunnskapsbaserte lærings- og mestringstilbud.

Denne artikkelen er den første av fire planlagte artikler i forbindelse med samarbeidsprosjektet. De øvrige vil inneholde en kartlegging av eksisterende diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud, en beskrivelse av relevante begreper og teorier og en beskrivelse av pilotkommunene som deltar i prosjektet.

Skrevet av Kari Hvinden, Spesialrådgiver, NK LMH

  • Publisert: 17. desember 2015.
  • Sist oppdatert: 8. februar 2016.