Publisert

Kartlegging av diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud

Gruppesamtale. Foto:yaymicro.com.

Et viktig ledd i å utvikle et diagnoseuavhengig lærings- og mestringstilbud for kommunal praksis har vært å hente inn en oversikt over hva som allerede eksisterer av slike tilbud. Denne artikkelen presenterer en nylig gjennomført kartlegging av diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud.

Kartleggingen har blitt gjennomført i forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Orkdal kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, St. Olavs Hospital, FFO Sør-Trøndelag og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Listen over de tilbudene som er kartlagt vil du finne på slutten av artikkelen.

Hensikten med tilbudene

De kartlagte lærings- og mestringstilbudene har som mål å bidra til økt mestring og bedre livskvalitet for personer med langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Flere av de kartlagte tilbudene beskriver at kurset skal styrke deltakernes helsefremmende ressurser, og gi dem metoder og teknikker til å håndtere hverdagen.

Organiseringen varierer

Tilbudenes omfang varierer fra 12 til 40 timer med samlinger på 1 ½- 5 timer. Kursene gjennomføres med 8-12 deltakere. De ledes oftest av to kursledere, hvorav den ene har, eller er pårørende til noen med, en langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Kurslederne har ofte tatt et kurslederkurs eller følger en kursmanual. Flere av tilbudene beskriver betydningen av forankring i ledelsen og/eller i fagmiljøet for vellykket implementering.

Mye felles innhold i tilbudene

De fleste kursene bygger opp rundt et livsstilstema og det å mestre innvirkningen sykdom og funksjonsnedsettelse har på den enkeltes liv og følelser. Temaer som gjentar seg i kursene:

  • Endre vaner innen kosthold, fysisk aktivitet og/eller medisin.
  • Normalisere følelser og reaksjoner ved sykdom og funksjonsnedsettelse.
  • Kognitiv metode; å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger.
  • Stressregulering ved bruk av ulike teknikker.
  • Sosialt nettverk som en helsefremmende ressurs.
  • Kommunikasjon for å fremme relasjon til andre, bl.a. foreldre, pårørende og bruker av en helsetjeneste.
  • Aksept for situasjonen, og det en ikke kan gjøre noe med.
  • Bevisstgjøring av hva som tar og gir energi.
  • Informasjon om tjenesteapparat og frivillighet, inkludert brukerorganisasjoner.

Metoder for å fremme læring, mestring og endring

Kursene benytter ulike metoder for å fremme læring, mestring og endring hos kursdeltakerne. Noe av det vesentlige er at tilbudene legger til rette for erfaringsutveksling. Det er fokus på å fremme refleksjon og læring både hos enkeltindividet og gruppen. Det benyttes i stor grad hjemmeoppgaver og arbeidshefte/ kursmappe i gjennomføringen av kursene. Ved oppstart av kurs presenteres deltakerne og innholdet i tilbudet, forventningene til tilbudet avklares og rammene/spillereglene for samlingene settes.

Kartlagte tilbud:

  • «Lyst på livet», Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
  • «Livslyst når det røyner på», hentet fra Kreftforeningen sitt materiale.
  • «Å leve et friskere liv», hentet fra Funksjonshemmedes Studieforbund i Norge sitt materiale.
  • «Livsstyrketrening», Diakonhjemmet Høgskole.
  • «Starthjelp», NK LMH.
  • «Helt sjef!», NK LMH.
  • «Mestring for pårørende gjennom økt kunnskap», Pårørendesenteret i Stavanger.
  • «Helsefremmende kurs for pårørende», Pårørendesenteret i Stavanger.
  • «FUNKIS nettkurs», Funksjonshemmedes Studieforbund i Norge.

Denne artikkelen er en av fire planlagte artikler i forbindelse med samarbeidsprosjektet i Trøndelag.

Relevante lenker:

Skrevet av: Åshild Riiber, fysioterapeut, Orkdal kommune

  • Publisert: 17. desember 2015.
  • Sist oppdatert: 20. desember 2021.