Publisert

Hvordan få til godt samspill med et barn som har spesielle utfordringer?

«Samspill med barnet» er tittelen på en av de fire kursdagene i Starthjelp. Tilbakemeldinger viser at noen arrangører lykkes med gjennomføringen av denne dagen, mens andre ikke treffer foreldrene like godt. Temaet ble derfor belyst på erfaringssamlingen om Starthjelp i fjor høst.

Da Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) arrangerte erfaringssamlingen om lærings- og mestringstilbudet Starthjelp, var Monica Andresen, spesialpedagog fra Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, invitert for å snakke om hvordan de jobber med foreldrene for å få til et godt samspill mellom foreldrene og barnet deres.

Ved Frambu har de utviklet en egen kursmodell for familier med små barn med sjeldne diagnoser. Målet med å utvikle denne kursmodellen har vært tosidig; den skal øke foreldrenes kunnskap om eget barn og diagnose og styrke foreldrene i å mestre hverdagen, samtidig som den skal være et konkret arbeidsverktøy for Frambu sine ansatte.

En familiesentrert kursmodell for familier med barn med sjeldne diagnoser har til hensikt å:

  • Skape nettverk for foreldre som har barn med en sjelden diagnose.
  • Synliggjøre barnets kompetanse.
  • Øke foreldrenes kunnskap om eget barn og diagnosen.
  • Styrke foreldrenes medvirkningskompetanse i møte med hjelpeapparatet.
Monica Andresen holder innlegg
Monica Andresen holder innlegg om foreldredeltakelse på erfaringssamlingen om Starthjelp.

Kombinasjon av teori og praksis

Kurset går over fem dager mens familien bor på Frambu-senteret. Der går barna i en egen barnehage, mens foreldrene deltar på kurs. Kurset kombinerer forelesninger om spesifikke temaer (medisinsk diagnoseinformasjon, kommunikasjon, ernæring, rettigheter osv) med samtaler i grupper og praktiske øvelser. Mesteparten av kurset foregår i grupper med fire til fem foreldrepar og to fagpersoner i hver gruppe. Det er en sentral del av kursets oppbygging at foreldrene gir innspill til hverandre underveis i gruppesamtalene.

Skjermdump fra nettsiden til Frambu

Noe av det første foreldrene skal gjøre i gruppene er å starte prosessen med å definere et fokusområde for sitt barns utvikling. Fokusområdet skal være innenfor det foreldrene mener er av betydning for barnets utvikling og for dem som familie. Dette danner utgangspunktet for målene foreldrene skal utarbeide for sitt barn i kurset. Hensikten er altså at foreldrene skal øve seg på å definere og arbeide opp mot satte mål slik at de senere kan benytte denne praktiske erfaringen i samarbeid med personalet i barnehagen i kommunen der de bor.

– På disse kursene har vi et ekstra fokus på målsetningsarbeid. Forskning viser at dersom foreldrene er aktivt involvert i å sette og implementere mål for sitt barn, styrker det deres selvtillit og motivasjon, samtidig som det øker deres engasjement og oppmerksomhet ovenfor eget barns mestring, sier Monica Andresen.

Det fokusområdet og målene som foreldrene utarbeider for barnet sitt blir formidlet til deres kontaktperson i Frambu-barnehagen, slik at vedkommende kan prøve ut ulike tilretteleggingstiltak og stimulere dette utviklingsområdet den uken barnet og foreldrene er på Frambu. Samtidig får foreldrene i forelesningene de deltar på tips til ulike aktiviteter og støttefaktorer som kan stimulere utviklingen videre for deres eget barn.

Synliggjør ressurser

En sentral del av målsettingsarbeidet er å synliggjøre barnets kompetanse for foreldrene. På kurset tas det bilder av barna i samspill med Frambus personale. Bildene benyttes som utgangspunkt i samtaler med foreldrene om barnets mestring, utviklingsmuligheter og viktige tilretteleggingstiltak.

– Dette har vært svært virksomt for at foreldrene skal se barnas ressurser, forteller Monica.

Hun forklarer at med utgangspunkt i bildene kan man snakke med foreldrene om hva som bidro til eller gjorde at barnet mestret i den situasjonen som bildet viser:

– Vi snakker oss igjennom hva som var settingen for bildet; hva barnet var opptatt av, hvordan den voksne forholdt seg og tilpasset seg til barnet og hvilke virkemidler som ble tatt i bruk. Både blikk, ytringer, stemmeleie, gester og fysisk avstand mellom barnet og den voksne er eksempler på slike virkemidler som kan bidra til mestring.

Punktene drøftes først med foreldrene til barnet på bildet, og så åpnes det for innspill, spørsmål og kommentarer fra de andre foreldrene i gruppa.

Felles aktivitet

For å knytte det faglige innholdet i foreldrekurset til det praktiske arbeidet med barna i barnehagen, blir det arrangert en felles aktivitet for barna og foreldrene. Det er personalet på Frambu som står for gjennomføringen, men målet er at den tilrettelagte aktiviteten skal bidra til gode opplevelser og samspill for alle deltakerne.

– I forkant av fellesaktiviteten gjøres foreldrene klare over hvilket mål aktiviteten har og hvordan de kan være støttespillere underveis, forteller Monica.

Eksempler på fellesaktiviteter som gjennomføres kan være eventyrsti, bevegelsesleker ute og inne eller en sangstund.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene fra foreldrene viser at dette kurset er nyttig på flere måter. Først og fremst er det betydningsfullt for foreldrene å møte andre som har små barn med en sjelden diagnose. Mange trekker frem at kurset har hjulpet dem i å bli tryggere fordi har fått større forståelse for sitt barns behov. Dette bidrar igjen til at de klarer å sette relevante utviklingsmål for barnet. Noen tilbakemeldinger viser også til en økt trygghet i møte med hjelpeapparatet.

Samspill med barnet i Starthjelp-tilbudet

I Starthjelp er som nevnt en av de fire kursdagene dedikert til samspill med barnet. På erfaringssamlingen ble det derfor diskutert hvordan Frambu sin kursmodell om foreldredeltakelse kan være relevant for Starthjelp. I diskusjonen ble viktigheten av å involvere foreldrene i å ta stilling til hva de ønsket skulle tas opp på kursdagen trukket frem. Det ble også snakket om at det var viktig å avklare foreldrenes forventninger og tydeliggjøre av hva som er mulig å få til i Starthjelp. I tillegg ble det snakket om at kursdagen kanskje kunne fungere mer som en samtale med foreldrene enn et faginnlegg. Her ble spesielt fagpersoners språkbruk omtalt, og at det å unngå å prate med fremmedord og faguttrykk er avgjørende for at kursdagen skal bli nyttig for foreldrene. Flere mente at noe av det viktigste som Frambu sin kursmodell hadde å bidra med, var ressursfokuset – at det er viktig å tenke på, snakke om og vise alt barna får til.

Vil du lese mer om Frambu sin kursmodell, kan du besøke deres nettsider.

Tekst: Cecilia Sønstebø

  • Publisert: 11. juni 2018.
  • Sist oppdatert: 24. mars 2020.