Kommunene som har lærings- og mestringstjenester og -tilbud, mener det gir gevinst på flere områder både for brukere, pasienter og pårørende og for kommunens ansatte. Det kommer fram i en kartlegging fra NK LMH.
Om kartleggingen
NK LMH skal støtte faglig opp under lærings- og mestringstjenester. Lærings- og mestrings-tjenester og -tilbud har hittil stort sett vært å finne i helseforetak. Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009)) forutsetter at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester skal dempes ved at en større del av helse- og omsorgstjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som en følge av dette etableres det nå lærings- og mestringstjenester også i kommunene. For å støtte opp under lærings- og mestringstjenestene på en god måte trenger NK LMH oversikt over hvor kommunene står i arbeidet med å etablere lærings- og mestringstjenester.
Kartleggingen NK LMH har gjennomført vinteren 2014/2015 viser at det finnes 28 kommunale og 13 interkommunale lærings- og mestringstjenester i Norge. Til sammen gir disse 41 tjenestene lærings- og mestringstilbud til brukere, pasienter og pårørende i 79 (18 %) av landets 428 kommuner. Det er altså en lang vei å gå før lærings- og mestringstjenestene i kommunene kan bidra til å dempe veksten i bruk av spesialisthelsetjenester slik samhandlingsreformen legger opp til.
Om lærings- og mestringstjenester og -tilbud og brukermedvirkning
En lærings- og mestringstjeneste kan være et senter eller en avdeling som har i oppgave å bistå i utvikling av, eller å tilby, lærings- og mestringstilbud. Noen velger å ha en lærings- og mestringskoordinator som koordinerer tilbud i regi av ulike kommunale enheter. Lærings- og mestringstilbud er hovedsakelig gruppebaserte. Målgruppa er personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende.
Brukermedvirkning er en forutsetning i utvikling av både lærings- og mestringstjenester og -tilbud. Alle tjenester videreutvikles, og tilbud planlegges, gjennomføres og evalueres, i et sidestilt samarbeid mellom brukerrepresentanter, også kalt erfarne brukere, og fagpersoner.
Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har kartlagt kommunale lærings- og mestringstjenester. I telefonintervju med lederne av de 41 kommunale lærings- og mestringstjenestene har NK LMH snakket med mange engasjerte og dedikerte personer som hadde mye positivt å si om lærings- og mestringstjenestene. De mener at det å gi lærings- og mestringstilbud i kommunen har flere gevinster både for brukere, pasienter og pårørende og for kommunens ansatte.
Kort reisevei og bruk av bekjentskaper i rekrutteringsarbeidet trekkes fram som faktorer som kan gjøre terskelen for å delta på tilbudene lavere.
Kommunale lærings- og mestringstilbud bidrar dessuten til at det knyttes kontakter lokalt. Brukere knytter kontakter med andre brukere i kommunen og til tjenester og fagpersoner i kommunen. Fagpersoner får større kunnskap om den enkelte bruker og innsikt i pårørendes situasjon og kan gi bedre og tilpassede tilbud for den enkelte.
Mange mener at lærings- og mestringstjenester i kommunene også påvirker kommunenes andre tjenestetilbud positivt. De ansattes syn på forebygging, pårørendearbeid og brukermedvirkning endres. Samarbeidet på tvers av avdelinger øker, og ansatte som underviser grupper blir tryggere på sine ferdigheter.
Kun 79 (18 %) av kommunene i Norge har en lærings- og mestringstjeneste. Ifølge Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet er opplæring av brukere, pasienter og pårørende, herunder lærings- og mestringstilbud, viktig for å unngå forverring og for å mestre livet med sykdom. NK LMH håper den nye meldingen vil bidra til at flere kommuner kommer i gang med lærings- og mestringsarbeid slik at brukere, pasienter og pårørende får de tilbudene de har behov for.
Her kan du lese mer utfyllende om funnene i NK LMHs kartlegging:
Kan gi lavere terskel for å delta
Lang reisevei til sykehusene kan gjøre deltakelse på lærings- og mestringstilbud i regi av spesialisthelsetjenesten vanskelig. Svært mange av lederne for de kommunale lærings- og mestringstjenestene framhevet at det er lavere terskel for å delta på lærings- og mestringstilbud når tilbudene blir holdt i kommunen.
Mange viste til at korte avstander i kommunene gjør det lettere for brukere, pasienter og pårørende å melde seg på. Eldre ble nevnt som en gruppe som har fordeler av lokale tilbud.
Også det å spre invitasjoner om lærings- og mestringstilbud i nærmiljøet gjennom bekjentskaper, kan bidra til å senke terskelen for å delta. I tillegg kan enkelte brukere føle seg tryggere på å delta når de kjenner noen av de andre deltakere fra før.
Kan knytte kontakt med andre brukere
Lokale lærings- og mestringstilbud kan bidra til at deltakerne bygger nettverk med andre som bor i nærmiljøet. Deltakere som treffer hverandre på lærings- og mestringstilbud, kan senere treffe hverandre i uformelle sammenhenger som i butikken eller på bussholdeplassen, og slå av en prat.
En av lederne fortalte at deltakerne fra et kurs hun hadde holdt, har etablert et nettverk som treffes jevnlig i etterkant av kurset. Å ha kontakt med personer i liknende situasjon som en selv, kan gi mulighet til å lære av hverandre.
Kan få bedre tilpasning
I intervjuene ble det sagt at kortere reisevei gjør det lettere å ha korte og hyppige tilbud, for eksempel totimers kveldstilbud over flere uker i stedet for heldagstilbud. På den måten kan det utvises fleksibilitet i organisering og tilrettelegging av tilbud, slik at de passer bedre til den enkelte brukergruppe.
At ansatte i kommunen både har lokalkunnskap og kunnskap om enkeltpersoner som bor i kommunen, ble beskrevet som positivt med hensyn til utvikling av lærings- og mestringstilbud. De som arrangerer tilbud, kan legge bedre til rette for enkeltpersoner, og ta spesielle hensyn som for eksempel lokale fergetider.
Kan knytte kontakt med kommunen
Når lærings- og mestringstilbud holdes i kommunen, får brukerne kunnskap om den kommunen de bor i og hvilke andre tjenester den tilbyr. Mange vil sannsynligvis ha behov for bistand fra ulike lokale tjenester og tilbud i årene framover. Deltakerne kan knytte direkte kontakt med fagpersonene og brukerrepresentantene som gjennomfører lærings- og mestringstilbudene. De kan gjøre avtaler i løpet av kurset, eller de kan ta direkte kontakt i etterkant av kurset.
Kan bedre samarbeidet i kommunen
For å utvikle lærings- og mestringstilbud kreves det samarbeid. Ulike faggrupper ansatt i kommunen, brukerorganisasjoner, private og/eller frivillige tjenester må trekkes inn i utvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudene.
Noen av dem som ikke hadde opparbeidet seg et nettverk, mente at «det å samle troppene» for felles utvikling av lærings- og mestringstilbud er en utfordring. Andre mente derimot at samarbeid om lærings- og mestringstilbud fører til generelt bedre samarbeid på tvers av avdelinger i kommunen og bedre kjennskap til andre mulige samarbeidspartnere. Samarbeidet bedres både rundt oppfølging av den enkelte bruker og i utvikling av andre tjenester og tilbud.
Kan øke ansattes kompetanse
Noen av lederne som ble intervjuet, sa at mange ansatte fagpersoner i kommunen opplevde usikkerhet knyttet til å bidra inn i lærings- og mestringstilbud. Enkelte føler seg usikre på egen fagkompetanse og på egne ferdigheter i å håndtere grupper av brukere. Andre vi snakket med, mente at det å bidra i gjennomføring av lærings- og mestringstilbud førte til kompetanseheving for ansatte. De så at ansatte ble tryggere på egen fagkunnskap, og de utviklet ferdigheter i å møte grupper.
Lederne for lærings- og mestringstjenestene hevder også at ansatte som bidrar på lærings- og mestringstilbud, får mer helhetlig kunnskap om brukerne, og lettere kan tilrettelegge for støtte til den enkelte i det videre samarbeidet.
Lærings- og mestringstjenestene kan også tilføre ansatte i kommunen faglig kompetanse gjennom opplæringstilbud. Kurs i helsepedagogikk for ansatte som skal bidra inn i lærings- og mestringsaktivitet, er ett av tilbudene ved lærings- og mestringstjenestene i kommunene. 16 av 41 ledere svarte at kommunens lærings- og mestringstjeneste tilbyr kompetansehevende kurs eller seminarer for fagpersoner i kommunen eller brukerrepresentanter, for eksempel kurs i helsepedagogikk.
Kan føre til holdningsendring i kommunen
Mange av kommunene som har etablert en lærings- og mestringstjeneste, mente at tjenesten fører til en holdningsendring blant ansatte i kommunen. Noen hevdet at dette åpner øynene for pårørendes situasjon, andre sa at ansatte i kommunen blir mer bevisste betydningen av forebyggende arbeid.
Flere hevdet at kommunen blir bedre i brukermedvirkning. Ved å trekke brukere inn i utvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av hvert enkelt tilbud, får ansatte erfaring i brukermedvirkning, og de ser hvor viktig dette er i praksis.
En av lederne sa at hun brukte mye tid på å fortelle andre fagpersoner om arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud – standard metode. Hun mente at standard metode utfordret kommunen til å tenke annerledes i møte med bruker, pasienter og deres pårørende og at det var positivt for både de ansatte og dem som skulle bruker tjenester og tilbud.
Se også:
- Første artikkel om resultatene fra kartleggingen, «Etablering av kommunale lærings- og mestringstjenester i en sped begynnelse», som beskriver de kommunale tjenestene og omfanget av kommunale lærings- og mestringstjenester og -tilbud, mestring.no 19. mai 2015
- Den tredje artikkelen om resultatene fra kartleggingen, «Samhandling om kommunale lærings- og mestringstjenester», som beskriver samhandlingen mellom helseforetak og kommuner nærmere, mestring.no 9. juni 2015
- NK LMHs oversikt over kommunale lærings- og mestringstjenester. Denne er oppdatert på grunnlag av kartleggingen.
Skrevet av Bente Berg, spesialrådgiver ved NK LMH
