Hvordan etablere lærings- og mestringstilbudene Helt sjef!

Denne siden er en veiledning til dere som for første gang skal planlegge, gjennomføre og evaluere lærings- og mestrings-tilbudene Helt sjef!.

Vi bygger på erfaringer fra gjennomføring av Helt sjef! ved Akershus universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF. Vi har også fått gode råd og innspill fra erfarne fagpersoner som har etablert en rekke andre lærings- og mestringstilbud, både i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)[1] og lokalt i lærings- og mestringstjenester i Norge.

Sidestilt samarbeid mellom brukerrepresentanter og fagpersoner er en forutsetning under planlegging, gjennomføring og evaluering av lærings- og mestringstilbud. Arbeidsmåten er basert på dialog og forankret i verdiene om brukermedvirkning og sidestilling av brukererfaring og fagkunnskap. Du finner mer informasjon om etablering av lærings- og mestringstilbud på nettstedet mestring.no[2].

De tre delene på siden, planlegging, gjennomføring og evaluering, samsvarer med trinnene i arbeidsmetodikken.

Planlegging

Viktige forhold ved oppstart

Noen forhold er særlig viktige for å lykkes med å etablere et nytt lærings- og mestringstilbud:

Tilbudene er forankret i ledelsen

Forankring i ledelsen og i fagmiljøet er en forutsetning for etablering av Helt sjef!. Dere bør ha et klart formål med å starte. Alle sentrale aktører bør informeres og involveres tidlig for å sikre eierskap og engasjement. Arrangører gjør lurt i å bruke god tid på forankring og forarbeid for å sikre en vellykket oppstart og varige tilbud.

Ledelsen må sette av de nødvendige ressursene for fagpersonen som leder tilbudet og til gruppelederne. Lovverk, føringer fra politiske myndigheter og virksomhets- og strategiplaner i organisasjonen gir ledelsen anledning til å prioritere å bruke ressurser på Helt sjef!.

Tilbudene etableres som et fast tjenestetilbud

Det er et mål at lærings- og mestringstilbudene Helt sjef! innarbeides som faste og forutsigbare helsetilbud, gjerne som deler av behandlingsforløp for ungdom, unge voksne og deres foreldre. Dette gjelder både om Helt sjef! er forankret i -spesialisthelsetjenesten eller i kommunale tjenester.

Tilbudene strekker seg ut over organisasjonsstrukturen

De eksisterende organisasjonsstrukturene i helsetjenestene, er ikke nødvendigvis tilpasset behovene til unge som har lang-varige helseutfordringer.

Samarbeid mellom avdelinger, frivillige organisasjoner og kommuner, eller mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, gir nye muligheter for unge deltakere. For tjenestene, kan slik etablering innebære merarbeid i oppstarten.

Tilbudene forsterkes av kunnskap om ungdomshelse i organisasjonene

Vi anbefaler at du og din organisasjon starter med å gjennomføre en fagdag om ungdomshelse som tar utgangspunkt i kompetansehevingsprogrammet Treff meg!. Dette vil stimulere til refleksjon rundt ungdomshelse og de helsepedagogiske aspektene knyttet til unge. På nettsidene til Treff meg! på mestring.no finner du forslag til organisering av fagdagen[3].

Målgrupper for lærings- og mestringstilbudene Helt sjef!

Helt sjef! har tre ulike målgrupper: ungdom i alderen 12–16 år, unge voksne i alderen 17–26 år og deres foreldre. Fellesnevneren er at de lever med langvarige helseutfordringer, enten de har det selv eller er foreldre til noen som har det.

Ungdom som har helseutfordringer, er først og fremst unge mennesker. De er også vår hovedmålgruppe. Begrepet «langvarige helseutfordringer» dekker blant annet kronisk sykdom, vedvarende psykisk eller fysisk belastning eller nedsatt funksjonsevne. Tilbudet kan også være egnet for unge med kortvarige helseutfordringer. Uansett diagnose eller tilstand som legges til grunn, må deltakeren være i stand til å samhandle i gruppe.

Ansvarlige for etablering av Helt sjef!

Dere må avgjøre tidlig hvilken avdeling eller tjeneste som skal ha faglig og koordinerende ansvar for Helt sjef!, og hvem som skal lede arbeidet. Det må etableres en hensiktsmessig samarbeidsstruktur. Avhengig av samarbeidsstrukturen må det besluttes om tilbudet skal forankres i spesialisthelsetjenesten, i kommunale tjenester, i tilknytning til rehabiliteringsopphold, i samarbeid med frivillige organisasjoner eller på tvers av nivåene. Brukerorganisasjonenes rolle bør også avklares.

Den som har det overordnede ansvaret for etableringen av tilbudet, har følgende ansvarsområder:

• etablere styringsgruppe for Ung medvirkning og mestring (UMM)
• etablere arbeidsgruppe(ne) som skal utvikle og eventuelt tilpasse Helt sjef! til lokale forhold og muligheter
• tilrettelegge og lede samarbeidet for å etablere tilbudet i tråd med arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud[4]
• skaffe og følge opp bruk av evalueringsskjemaer fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Kontaktinformasjon finner du på mestring.no/umm/kontakt-umm.
• sikre sidestilling av erfarings- og fagkompetanse i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet
• ha fokus på mestringsperspektiv og helsefremmende arbeidsmåte, med dialog som viktigste verktøy
• tilrettelegge praktiske forhold under hele prosessen
• avklare økonomiske forhold (refusjon av utgifter, honorar, henvisning, takster/koder) for gjennomføring av tilbudet
• følge opp og ivareta faggruppeledere og brukergruppeledere som bidrar
• lede oppsummerings- og evalueringsarbeidet som kvalitetssikrer og videreutvikler samarbeid og tilbud

Tips

• Prosjektorganisering
  Prosjektorganisering av Ung medvirkning og mestring (UMM) kan være en mulighet når arbeidsmåte og samarbeidsform krever nybrottsarbeid. UMM inkluderer etablering av tilbudene Helt sjef! og gjennomføring av kompetansehevingsprogram og fagdag tilknyttet Treff meg!. Etableringen vil sannsynligvis gå på tvers av organisasjonsstrukturer og nivåer i helse- og omsorgstjenesten.
• Implementeringsmidler
  I oppstartfasen er det aktuelt å søke tilskudd eller implementeringsmidler. Av mulige finansieringskilder kan vi nevne:
  • Storbymidler. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.[5]
  • Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne (BUF-0017). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet[6].

Dette er ikke en komplett liste over finansieringskilder.

Styringsgruppe Ung medvirkning og mestring (UMM)

Ved førstegangsetablering er det gunstig å organisere Ung medvirkning og mestring (UMM) med en styringsgruppe der ledernivået for alle samarbeidspartnerne deltar, inkludert brukerrepresentanter. Grunnen er at UMM omfatter flere tiltak; Tre lærings- og mestringstilbud gjennom Helt sjef! samt kompetansehevingsprogram og fagdag i Treff meg!. Både Treff meg! og Helt sjef! vil ofte gå på tvers av organisasjonsstrukturene. Styringsgruppas oppgave vil være den overordnede koordineringen, for eksempel ved å fordele ansvaret med å rekruttere gruppeledere.

Arbeidsgruppe for Helt sjef!

Vi anbefaler én arbeidsgruppe per tilbud. Den ansvarlige for etableringen av tilbudet oppretter kontakt med relevante samarbeidspartnere og danner en arbeidsgruppe. Medlemmene inkluderer leder for etableringen av Helt sjef!, fagpersoner og brukerrepresentanter som skal være gruppeledere og eventuelle andre ressurspersoner i gjennomføringen.

Gruppeledelsen for hvert tilbud består av fagpersoner og brukerrepresentanter. Overordnet ansvar ligger hos fagpersonene, som også har ansvar for tekniske og praktiske oppgaver. Fagpersonen har videre det pedagogiske ansvaret for gruppeledelsen.

Arbeidsgruppa utformer og enes om et felles mandat, og starter arbeidet med å utvikle tilbudet. Dette innebærer at arbeidsgruppa

• setter seg inn i hva Helt sjef! innebærer og handler om, eventuelt konsulterer andre som har gjennomført Helt sjef!. NK LMH har oversikt over arrangører. Ta kontakt på mestring.no/umm/kontakt-umm/
• tydeliggjør forventninger og felles forståelse av mål og begreper
• avklarer fordeling av ansvar og roller i arbeidsgruppa
• finner gode måter å kommunisere på som ivaretar hele gruppa
• avklarer rammer og samarbeidsformer mellom brukerrepresentanter og fagpersoner
• avklarer praktiske rammer (egnede lokaler, transport med mer)
• utformer rutiner knyttet til samarbeid med henvisende instanser
• tilpasser tekster i materiell for Helt sjef! til den lokale gjennomføringen. Maler finner du på mestring.no under materiell i menyen til venstre.
• informerer om Helt sjef! i relevante miljøer og fora
• utvikler og avtaler retningslinjer for rekruttering og ansvarsfordeling
• utarbeider et årshjul for gjennomføring av Helt sjef! i egen organisasjon

Representanter fra organisasjoner og andre instanser kan delta i enten styringsgruppa eller arbeidsgruppa hvis deltakerne kan ha nytte av informasjon fra dem eller å møte dem. Dette kan forankre og gjøre Helt sjef! kjent i de miljøene som arbeider med den aktuelle målgruppa. Vi har erfart at dette virker positivt på markedsføring og rekruttering.

Ansvar og oppgaver for medlemmer i arbeidsgruppa

Den som leder arbeidet med Helt sjef!, har hovedansvaret for å lede arbeidet fra begynnelse til slutt. Det innebærer å legge til rette for en god gruppeprosess. Lederen av organiseringen har ansvar for at erfaringskunnskap og fagkunnskap tillegges like stor verdi og sørger for at alle får mulighet til å medvirke og få sin stemme hørt. At lederen deltar gjennom hele løpet, bidrar til kvalitetssikring og til justering av tilbudet i takt med erfaringer og innspill i tilbudenes ulike faser.

Den ansvarlige enheten står for driften og håndterer påmelding, oppmøtelister, kontaktinformasjon til gruppeledere, datoer for planlagt gjennomføring og den øvrige, praktiske tilretteleggingen. Ansvar for koding og takster bør fortrinnsvis ligge hos ansvarlig enhet. Det bør her finnes oversikt over liknende gruppetilbud for ungdom eller unge voksne med hensyn til intern koordinering.

Brukerrepresentanter

Arbeidsmåten forutsetter aktive brukerrepresentanter. Vi anbefaler derfor at hvert tilbud inkluderer to brukerrepresentanter som brukergruppeledere. Dette sikrer brukermedvirkning i både planlegging, gjennomføring og evaluering.

Under planleggingen og tilpasningen av Helt sjef! medvirker brukerrepresentantene med sin kunnskap og erfaring for å møte målgruppas behov. Når Helt sjef! markedsføres, formidler brukerrepresentantene informasjon om tilbudet i egne nettverk og til relevante samarbeidspartnere.

I gjennomføringen av Helt sjef! deler brukerrepresentantene erfaringer gjennom innspill, deltakelse i øvelser, dialog og erfaringsutveksling. Brukerrepresentantenes viktigste rolle på samlingene er å dele av egne erfaringer om helseutfordringer, med fokus på mestring i hverdagen. Deltakerne kan få styrket tiltro til egen mestring ved at brukerrepresentantene framstår som rollemodeller for dem. En brukerrepresentant som selv har deltatt i gruppe tidligere, kan være med på å lede aktiviteter. Måten brukerrepresentantene velger å dele sine erfaringer, kan legge føringer for hvordan deltakerne deler og snakker sammen i gruppa.

Minst én av brukerrepresentantene i arbeidsgruppa bør fungere som kontaktperson for deltakerne, i samarbeid med en fagperson. Den ene eller begge representantene informerer om relevante tilbud fra brukerorganisasjonene eller andre aktuelle instanser.

Brukerrepresentantene deltar i oppsummerings- og evalueringsarbeidet for å kvalitetssikre og videreutvikle samarbeidsstrukturen i arbeidsgruppa og tilbudets innhold og form.

Fagpersoner

Arbeidsgruppa bør bestå av fagpersoner med variert profesjonsbakgrunn med relevans for målgruppa. Fagpersonene skal bidra med sin kunnskap og erfaring i arbeidet med å tilpasse Helt sjef! til målgruppa, i samarbeid med brukerrepresentantene. Fagpersonen er ansvarlig for å informere om og markedsføre tilbudet i eget fagmiljø og til relevante samarbeidspartnere.

Helt sjef! legger opp til at faglige innlegg kan brukes ved behov. Dette inngår i den lokale tilpasningen, og kan eventuelt foregå på tilleggssamlinger eller som et supplement til det øvrige programmet.

Fag- og ressurspersonene deltar på lik linje med brukerrepresentantene i arbeidsgruppas oppsummerings- og evalueringsarbeid.

Lokal tilpasning av Helt sjef!

Deltakernes behov er utgangspunktet for innhold, form og valg av helsepedagogiske virkemidler i Helt sjef!. Erfaring fra etablering av nye lærings- og mestringstilbud tilsier at lokalt tilgjengelige ressurser har betydning for utforming og innhold.

Det er arbeidsgruppas ansvar at lærings- og mestringstilbudene Helt sjef! harmonerer med lokale ressurser og behov. Man kan for eksempel åpne for faglige innlegg om biologisk og psykososial utvikling blant ungdom. Det øker forståelsen for prosessene familien går gjennom. Både erfaringer og fagkunnskap bør få plass i den lokale tilpasningen. Det gjør at innholdet blir relevant og nyttig, og passer med de unges og foreldrenes behov.

Arbeidsgruppemøtene skal etablere felles målsettinger for tilbudene og en god intern samarbeidsstruktur over hele spekteret av tilbud.

Arbeidsgruppa bør fordele ansvar og oppgaver mellom bidragsytere i Helt sjef!. Det fremmer forståelse for hva som kreves av faggruppeleder og brukergruppeleder. Gruppelederne må fordele roller og oppgaver innbyrdes. Det bør avklares hvordan dere kan utfylle hverandre. Grenseoppgangen mellom det personlig og det private bør også tematiseres.

Arbeidsgruppa må avgjøre hvordan brukerperspektivet inkluderes i Helt sjef!. Enkelte brukerrepresentanter ønsker å ha egne innlegg i tillegg til å dele erfaringer med gruppelederne og deltakerne underveis i samlingene.

Gruppa som helhet må dessuten velge verktøy og tilnærming til enkelttemaer. Gruppelederne må prøve ut verktøyene på forhånd slik at de er trygge på dem og kjenner mulighetene som ligger i verktøyet.

Finne en god form og et godt tidspunkt for tilbudene

Skal man rekruttere deltakere, må tilbudet ha en form som appellerer til målgruppa. Ut i fra kjennskap til behovene tar arbeidsgruppa også stilling til

• når tilbudet skal gjennomføres
• hvilke kvaliteter lokalene bør ha
• behov for tilrettelegging
• lokale muligheter og begrensninger
• om dere ønsker å inkludere aktiviteter i tilbudene til de unge (for eksempel klatring eller bowling)

Egnet tidspunkt

Det kan være enklest å avholde Helt sjef! i fagpersonenes arbeidstid. Men dette kan passe dårlig for ungdom, unge voksne og foreldre. Arbeidsgruppa må vurdere nøye om tilbudet skal arrangeres på dagtid, om ettermiddagen eller om kvelden, og hvilke ukedager som passer målgruppa best. Det går også an å gå i dialog med skoler om å godkjenne Helt sjef! som del av ordinær skolegang. Videre må tidspunkter tilpasses eksamenstid, høytider, ferier og fridager. Husk også at fasten og høgtidene i islam faller på ulike datoer fra år til år slik at tilbudet må tilpasses dette.

Det er vår anbefaling at Helt sjef! gjennomføres etter ordinær skole- og arbeidstid. For fagpersoner er dette ikke alltid like enkelt med hensyn til overtid, avspaseringsmuligheter eller andre forhold. Forankring hos faggruppeledernes overordnede kan avhjelpe dette.

Egnede lokaler

Helt sjef! vil som regel ha behov for lokaler tilpasset personer som har bevegelseshemning. I tillegg bør det være installert teleslynge.

Lokalene til Helt sjef! bør være ungdomsvennlige, og ikke bære for sterkt preg av skoleundervisning og forelesninger. Lokalene bør innby til ulike former for samarbeid. Det er en fordel å ha småbord for gruppearbeid og et lite kjøkken tilgjengelig. Det bør være mulig å gjennomføre fysiske aktiviteter. Rom med sofa skaper en uformell og hyggelig atmosfære og egner seg godt for tilbud til ungdom. Det er en fordel at det finnes en projektor, og at det er mulighet til å vise film og høre på musikk.

I Helt sjef! anbefaler vi at gruppa møtes rundt et måltid. Dette gir en opplevelse av fellesskap og kan styrke tilhørigheten til gruppa. Husk likevel at mat kan virke avskrekkende på dem som har utfordringer med å spise sammen med andre. I forsamtalen bør man avklare om det trengs tilrettelegging i matveien, grunnet for eksempel matallergier eller religiøs tilknytning.

Rekruttering av brukerrepresentanter/brukergruppeledere

Brukerrepresentantene i arbeidsgruppa fungerer som brukergruppeledere under gjennomføringen av lærings- og mestringstilbudene. Unge brukerrepresentanter kan rekrutteres gjennom fagpersoner som jobber med målgruppa, skolehelsetjenesten og habiliteringstjenesten. Verken barne- og ungdomsklinikker, skolehelsetjeneste eller habiliteringstjeneste har anledning til å oppgi navn, men kan videreformidle forespørsler og be aktuelle personer ta kontakt med deg.

Brukerrepresentantene kan, men behøver ikke, være tilknyttet en brukerorganisasjon. Brukerorganisasjonene kan være sentrale samarbeidspartnere i rekrutteringsprosessen. Paraplyorganisasjonene Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)[7] og Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)[8] har oppdatert kontaktinformasjon til sine medlemsorganisasjoner.

Andre aktuelle organisasjoner kan være Unge funksjonshemmede[9], Mental Helse Ungdom[10] eller organisasjonen Voksne for barn[11].

Brukerorganisasjonene har i varierende grad stiftet lokallag rundt om i landet.

Arbeidsmåten for etablering av lærings- og mestringstilbud[12] forutsetter at brukerrepresentanter har relevant, bearbeidet brukererfaring og god formidlingsevne. Bearbeidet brukererfaring forstås her som et relativt avklart forhold til egen situasjon, der brukerrepresentanten som er forelder eller ung, håndterer situasjonen på en måte som fungerer for dem og deres nærstående. Videre bør de kunne se ulike sider ved situasjonen og presentere sine erfaringer i eksempels form.

Dere må ta hensyn til at unge kan bli forhindret fra å møte på grunn av skole- og utdanningssituasjonen, og at foreldre som brukerrepresentanter kan ha vansker med å ta seg fri fra jobb og øvrige forpliktelser. Tenk også over at for de unge kan det være en utfordring å innta rollen som brukerrepresentant og å hevde seg i et voksent, fagtungt forum som arbeidsgruppa er.

Tips til rekruttering

Å være brukerrepresentant er tidkrevende, spesielt for unge som har langvarige helseutfordringer, og for foreldre. Det er ikke å forvente at de samme brukergruppelederne kan delta i gjentatte gruppeforløp. Når dere gjennomfører Helt sjef!, kan det derfor være nyttig å være oppmerksom på deltakere som kan passe i rollen som brukerrepresentant. Dette kan bidra til at tilbudene selv blir en arena for å rekruttere nye brukerrepresentanter.

Rekruttering av faggruppeledere

Fagpersoner som bidrar i Helt sjef! og arbeidsgruppa, bør ha kompetanse om gruppeprosesser. Det innebærer evne til å fremme aktivitet, deltakelse, læring og dialog i hele gruppa. I tillegg skal de ha kompetanse i helsefremmende tenkning og mestringsperspektiver. Faggruppeleder bør ha erfaring med unge som har langvarige helseutfordringer, og med deres foreldre. Faggruppeledere kan med fordel ha tilknytning til en avdeling eller tjeneste som deltakerne har, eller vil komme i, kontakt med.

Man kan verve fagpersoner som gruppeleder og til arbeidsgruppa som organiserer lærings- og mestringstilbudet, ved å kontakte følgende instanser:

• helseforetak/spesialisthelsetjeneste
  • aktuell avdeling
  • distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (BUP)
  • habiliterings- eller rehabiliteringsavdeling
  • lærings- og mestringssenter
  • egne profesjonsavdelinger med sosionomer, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, psykologer, leger eller andre
• kommunale helse- og omsorgstjenester
  • de ulike tjenesteavdelingene: rehabilitering, legetjeneste, forebyggende helsetjeneste (helsestasjon og skolehelsetjeneste) med mer
  • lærings- og mestringssenter, frisklivssentral, frisklivs- og mestringssenter eller lærings- og mestringstjeneste i annen enhet
  • familievernkontor
  • NAV

Listen er ikke fullstendig.

Deltakere: Rekruttering av deltakere til Helt sjef!

Etter vår erfaring er det tyngst å rekruttere deltakere til Helt sjef! første gang. Senere vil fagpersoner være bedre kjent med tilbudet, noe som forenkler markedsføringen og fører til større pågang. «Jungeltelegrafen» sørger for rekrutteringen av unge og foreldre etter første gjennomføring. Tidligere deltakere blir viktige rekrutteringshjelpere. Brukerrepresentantene kan også bidra med markedsføring og rekruttering.

I Helt sjef! anbefaler vi en bred rekruttering via ulike helsetjenester. Rekrutteringen kan foregå via skolehelsetjeneste og skole, brukerorganisasjoner, klinisk virksomhet i spesialisthelsetjenesten, kommune og fastleger.

Fagpersoner i spesialisthelsetjenesten er vant til å motta henvisninger framfor å rekruttere deltakere selv. Det er en fordel å utarbeide interne retningslinjer for rekruttering og for hvem som har ansvar for rekrutteringen.

Gi tydelig informasjon til dem som medvirker til rekruttering. Man når lettere fram til de unge når tilbudet formidles av personer de unge kjenner og er trygge på. Dette kan for eksempel være foreldre, lærere, fastleger, helsesøstre eller erfarne, unge brukere.

Sett av god tid til rekruttering første gang. Tre måneders rekrutteringsperiode er realistisk for første gruppe. Uteblir ønsket respons, kan dere utvide rekrutteringsområdet. Involver gjerne flere brukerorganisasjoner. Vi anbefaler å rekruttere deltakere parallelt med å informere fagpersoner som er i kontakt med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre. Informasjonsmateriell, som for eksempel brosjyre og invitasjon, er nyttige hjelpemidler.

En skriftlig invitasjon er ofte det første møtet ungdom, unge voksne eller deres foreldre har med Helt sjef!. Invitasjonen bør være tydelig utformet for å vekke de unges nysgjerrighet. Bruk et språk og en utforming som fenger. Invitasjonen skal ha opplysninger om kontaktperson. Dette kan være en ansatt ved enheten der tilbudet gjennomføres, eller en fagperson som er gruppeleder. Kontaktpersonen må kunne svare på spørsmål om innhold og form, og motta påmelding. Bruk gjerne malen som er utarbeidet i Helt sjef!

Unge brukerrepresentanter anbefaler bruk av sosiale medier for å informere om Helt sjef!. Å legge ut bilder på Instagram fra en gruppesamling, uten å identifisere deltakerne, eller i en Facebook-gruppe kan forsterke effekten av «jungeltelegrafen».

Ønsket antall deltakere

Det ideelle antallet deltakere i Helt sjef! vil avhenge av lokale tilpasninger. En god regel er at tilbudet kan gjennomføres når åtte deltakere er påmeldt.

Dersom gruppelederne legger opp til utstrakt bruk av gruppearbeid og samtaler i grupper rundt småbord, kan grupper på opptil 12 deltakere fungere godt.

Påmeldte deltakere kan bli forhindret eller trekke seg underveis. Samlingene bør likevel gjennomføres som planlagt.

Tips for rekruttering

• «Det er bare så godt å være her…»
  Under rekruttering til Helt sjef! hender det at fagpersoner mener at de unge har så stor belastning i livet at de ikke bør påføres et nytt tilbud som ekstra byrde. Slike innvendinger mot å rekruttere ungdom og unge voksne kan dere som leder rekrutteringsarbeidet komme i møte. Gjennom pilotarbeidet, vet vi at unge deltakere har valgt å prioritere tilbudet til tross for dårlig form. «Denne gruppa er det viktigste som skjer for tiden!» var tilbakemeldingen fra en deltaker i Helt sjef!. «Det er bare så godt å være her, det blir en 10’er» sa en gutt som hadde gitt 4 av 10 poeng til «livet ellers» i vurderingsøvelsen Hvordan er livet akkurat nå?.
• Ungdomshelse på agendaen
  Dere bør sette ungdomshelse på dagsorden ved å gjennomføre fagdagen Treff meg! i forkant av deltakerrekruttering til Helt sjef!. Da synliggjør dere de unges spesielle behov og motiverer fagpersoner til å rekruttere deltakere.

Deltakere: Forsamtaler og oppfølging underveis

Personlig interesse for hver enkelt påmeldte kan motivere til å delta og å møte opp på hver samling. Gi uttrykk for at du ser fram til å møte dem!

I Helt sjef! anbefaler vi faggruppelederen å ta en forsamtale med de påmeldte, enten ansikt til ansikt eller som telefonsamtale. Formålet er å bli kjent, avklare forventinger, ønske dem velkommen og gi ekstra motivasjon til deltakelse. Samtidig kan gruppeleder få klarhet i om Helt sjef! passer for vedkommende eller ikke.

I forsamtalen kan du som gruppeleder ta opp tilbudets mål, deltakernes forventinger og hva deltakerne kan oppnå ved å delta. Dere bør forsikre dere om at den unge selv ønsker å delta og ikke deltar fordi mor eller far ønsker at den unge deltar eller fordi foreldrene selv ønsker foreldretilbudet.

Den prosessorienterte tilnærmingen i Helt sjef! forutsetter trygge og stabile grupper fra gang til gang. Ved påmelding er det viktig å få fram at deltakerne må prioritere å møte på samlingene så lenge helsen tillater det. Om noen ikke møter opp til samling, tar faggruppelederne kontakt med den det gjelder. Dette er et uttrykk for omsorg og kan motivere ham eller henne til å møte på neste samling. Samtidig får gruppeleder mulighet til å fortelle litt fra samlingen vedkommende gikk glipp av.

Ressurser for å etablere Helt sjef!

Vi anslår her hvor mye tid som trengs til planlegging, gjennomføring og evaluering av Helt sjef! ved førstegangsetablering. Beregningen bygger på erfaringer fra gjennomføringen av Helt sjef! ved Akershus universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF, samt på erfaringer fra fagpersoner med lang erfaring i å etablere ulike lærings- og mestringstilbud.

Det er mest tidkrevende å etablere tilbud første gang. Etableringsprosessen med planlegging, gjennomføring og evaluering strekker seg gjerne over omtrent ett år. Hvis planleggingen foregår mellom nyttår og sommer, gjennomføres tilbudet og evalueringen i høstmånedene og fram mot juletider.

Det kan forekomme forskjeller basert på lokale rammer og vilkår.

Det er ulik praksis for brukerhonorering. Vi anbefaler at brukergruppelederne i Helt sjef! honoreres etter retningslinjene som gjelder i deres helseregion.

Ressursbruk for styringsgruppe Ung medvirkning og mestring (UMM)

Styringsgruppa trenger i alt seks timers møtevirksomhet fordelt på ett møte i oppstartsfasen, ett underveis og ett for evaluering og planlegging av nye tilbud etter gjennomføring.

Ressursbruk for leder av etableringen

Helt sjef! krever vanligvis rundt 20 prosent stilling i tre til fem måneder for lederen av etableringsarbeidet. Det er en fordel om leder av etableringen også blir gruppeleder.

Flere faktorer innvirker på tidsbruken for lederen av etableringen, deriblant om

• ledelsen støtter etableringen og legger til rette for at fagpersoner kan delta
• lederen har erfaring med å lede prosessen i arbeidsgruppa i samsvar med arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud
• det finnes et etablert nettverk av samarbeidspartnere, inkludert brukerrepresentanter
• arbeidsgruppene har tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre tilbudet, eller må hente kompetanse utenfra
• det er lett å rekruttere deltakere
• tilbudet krever tolk eller andre tilpasninger
• det finnes egnede lokaler for gjennomføringen av tilbudet
• deltakelse skal dekkes av opplæringspenger (foreldre) eller andre takster og dermed krever henvisning fra lege

Ressursbruk for eventuell støttefunksjon

Merkantil støttefunksjon vil ofte være nødvendig. Merkantil støtte kan innebære å ta imot og registrere henvisninger, bestille mat og klargjøre grupperom i forkant av den enkelte samling med mer. Om lederen av etableringen ikke hentes fra den lokalt ansvarlige enheten, trengs en egen støttefunksjon som bistår med lokalkunnskap. Ressursbruken avhenger av hvordan enhetene koordinerer samarbeidet. I etableringsfasen anslår vi behovet til ca. 5 prosent stilling.

Tidsbruk for medlemmer i arbeidsgruppa

Ut ifra erfaring fra pilotstedene anbefaler vi én arbeidsgruppe per tilbud, med mulighet for å slå sammen gruppene på et senere tidspunkt. I arbeidsgruppa deltar lederen for etableringen, gruppeledere, brukerrepresentanter og eventuelt andre ressurspersoner.

Etablering av Helt sjef! krever totalt rundt 10 timers møtevirksomhet i arbeidsgruppa. Dette inkluderer alle møter fra planleggingen starter til og med det avsluttende evalueringsmøtet.

Forslag til timefordeling for møter i arbeidsgruppa

• 1 x 2 timers møte for å bli kjent, kartlegge den enkeltes kompetanse, etablere gruppas mandat, informere om læringstilbudet, gjøre lokal tilpasning, planlegge framdrift
• 2 x 1,5 timers møter for arbeid med kursets form, innhold, praktiske forhold og bidragsytere
• 1 x 3 timers møte til utprøving av verktøy
• 1 x 2 timers møte til oppsummering, evaluering og justeringsforslag

Det kreves betydelig mindre møtevirksomhet når tilbudet gjennomføres for andre gang hvis målgruppa da er den samme, og arbeidsgruppa stort sett har de samme medlemmene.

Tidsbruk for faggruppeledere

Faggruppeledernes bruk av tid til forsamtaler vil være avhengig av antall deltakere.

Faggruppeledere og brukergruppeledere møtes rundt en time før hver samling for å planlegge og koordinere seg. Etter samlingen sitter gruppelederne sammen for å oppsummere i omtrent en halv time. Gjennomføring av hvert tilbud i Helt sjef! krever at gruppelederne er til stede i 6 x 4 timer.

I tillegg må faggruppeleder beregne rundt én times planlegging mellom samlingene.

Totalt vil da hvert av lærings- og mestringstilbudene Helt sjef! kreve omtrent 40 timers arbeid av hver fagperson i gruppelederfunksjonen. Forsamtaler og første samtale med brukerrepresentanter kommer i tillegg.

Disse anslagene over tidsbruk betyr at fire gruppeledere, to fagpersoner og to brukerrepresentanter, hver vil vie henholdsvis 40 og 34 timers arbeid for å gjennomføre tilbudet i løpet av fire til seks måneder.

Dette er magiske øyeblikk .
Helt sjef!, faggruppeleder

Gjennomføring

En viktig faktor ved gjennomføring av tilbudene Helt sjef! er hvordan gruppelederne loser deltakerne gjennom samlingene. I denne delen beskriver vi gruppeledernes rolle og oppgaver, og viser hvordan faggruppeledere og brukergruppeledere har ulike oppgaver i et sidestilt samarbeid. De konkrete samlingene finner du beskrevet i under på oppbygning av Helt sjef!.

Gruppeledernes rolle og oppgaver

En forutsetning for å gjennomføre Helt sjef! er det sidestilte samarbeidet mellom brukerrepresentanter og fagpersoner under planleggingen av tilbudet, gjennomføringen av hver samling og evalueringsarbeidet. Denne delen handler om gruppeledelse under gjennomføringen av Helt sjef!.

I Helt sjef! anbefaler vi at to fagpersoner og to brukerrepresentanter fungerer som gruppeledere for hvert lærings- og mestringstilbud.

Fagpersonene er normalt ansatt i helse- og omsorgssektoren. Brukerrepresentantene kan tilhøre en brukerorganisasjon, men det er ikke en forutsetning.

Gruppeledernes oppgaver og ansvar er ulike. Fagpersonene har overordnet ansvar, også pedagogisk, og drifter gruppa. Brukerrepresentanten deltar i samlingene i kraft av egen erfaring og gjennomfører øvelser sammen med deltakerne. Brukerrepresentanten bør presentere og formidle egne opplevelser framfor å involveres i organisatoriske oppgaver.

Gruppeledere kan opparbeide kompetanse til å gjennomføre Helt sjef! ved å hospitere ved en annen arrangørs samlinger. Erfaring fra Helt sjef! tilsier at hospitering gir en god forståelse av rollen som gruppeleder. Av erfaring vet vi at hospitanter heller ikke forstyrrer gruppeprosessene ved arrangørstedene.

Hvordan gruppelederen utøver sin funksjon, vet vi at er viktig for om deltakerne opplever nytte av tilbudet. Kvaliteten på relasjonen mellom gruppeledere og deltakere, har betydning for hvilken innsats deltakerne legger ned i arbeidet, og har blant annet blitt beskrevet som en av flere «virksomme relasjoner»[15]. Opplevelsen av at det er et «vi» som har en felles tro på og forpliktelse til målsettingen, veier tungt[16].

I boka Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner skisserer forfatter og klinisk pedagog Anne Kirsti Ruud (2011)[17] tre prinsipper som fremmer god kommunikasjon med barn og ungdom

• mening. Å skape mening i situasjonen betyr å bidra til at den unge forstår og kan sette ord på det han eller hun har opplevd.
• verdighet. Det er viktig å la den unge beholde sin verdighet selv om livssituasjonen er vanskelig.
• anerkjennelse. Å anerkjenne den unge vil si å godta hvordan han eller hun presenterer seg selv og framstiller hendelsene eller situasjonen.

For gruppeledere i Helt sjef! er det viktig med en felles forståelse av disse prinsippene.

Brukergruppeledernes rolle og oppgaver

Brukerrepresentanter som skal være gruppeledere i tilbudene til både unge og foreldre, må ha følgende erfaringsbakgrunn:

• De har hatt helseutfordringer eller vært nære pårørende.
• De har ikke alltid opplevd det som lett, men har arbeidet seg gjennom utfordringene og takler hverdagen bra.
• De kjenner andre i liknende situasjon, har reflektert over at hver enkelt gjør egne erfaringer og vet at «fasit» ikke finnes.

Dette i tråd med prinsippene som ligger til grunn for lærings- og mestringstilbud[18].

Brukerrepresentantene fokuserer i kraft av sine erfaringer på å

• dele egne erfaringer med de øvrige deltakerne
• bidra til åpenhet om vanskelige tema
• være pådrivere for at øvrige gruppeledere bruker hverdagsspråk
• bistå med kunnskap om praktisk tilrettelegging for brukere med spesielle behov
• opptre som god rollemodell for deltakerne
• medvirke til en god, trygg og mestringsfokusert atmosfære på samlingene

Brukerrepresentantene kan være mer eller mindre erfarne i rollen som gruppeleder. Ideelt sett har vedkommende erfaring som deltaker eller brukerrepresentant fra tilsvarende tilbud.

Vi anbefaler at gruppelederne og brukerrepresentanten møtes til en forsamtale før møtet i arbeidsgruppa. Her deler de erfaringer og kompetanse, og brukerrepresentanten forteller sin historie. Det er viktig å avklare hvordan brukermedvirkningen på samlingene skal foregå.

Gruppelederkompetanse kan bygges opp ved å la brukerrepresentanten følge samlingene på linje med ordinære deltakere. Vedkommende bidrar da i større grad enn andre deltakere, for eksempel ved å reflektere over ulike temaer eller sette tonen for kommunikasjon i gruppa ved å dele av egne erfaringer. Den nye brukerrepresentanten bør på forhånd ha satt seg inn i arbeidsformen og skal sammen med faggruppeledere ha prøvd ut pedagogiske verktøy.

En brukerrepresentant uten erfaring fra gruppeprosesser vil ha større behov for forberedelse, støtte og veiledning fra faggruppeledere.

Det har vært veldig fint å få være med på dette – jeg er så takknemlig.
Jeg lærer så mye og kjenner samtidig at jeg har mye å gi,
det er godt å kjenne at dere bruker meg.
Helt sjef!, brukergruppeleder

Faggruppeledernes rolle og oppgaver

I Helt sjef! trengs en annen type kompetanse enn i tilbud rettet bare mot voksne. Fagpersoner som tilrettelegger meningsfulle tilbud for unge, trenger kunnskap om unges utviklingsløp, om deres behov og erfaringer, og om tilpasset informasjons- og formidlingsstrategier overfor ungdom.[19] Faggruppeledere må også ha kunnskap og erfaring fra arbeid med grupper. Trening i å fremme gode gruppeprosesser, aktivitet, deltakelse og læring, er eksempler på viktig kompetanse. Fagpersonene bør ha nok erfaring til å være trygge og fleksible i møte med gruppa, og til å kunne endre programmet ut ifra gruppas behov. Gruppeleder bør ha helsepedagogisk kompetanse og erfaring i å bruke kreative pedagogiske verktøy. Veiledning i dette kan fås ved mange av landets lærings- og mestringstjenester.

Gruppelederrollen bør forankres hos nærmeste leder. Lederens kjennskap eller eierskap til tilbudene bidrar til tilrettelegging av arbeidssituasjonen og støtte til gruppelederen. Gruppelederen må få nok tid til arbeidet for at tilbudene skal bli stabile. Se anslag over tidsbruk foran. Forarbeid, arbeidsgruppemøter, forberedelse av tilbudene, rekruttering, gjennomføring, etterarbeid og evaluering må inkluderes.

Faggruppeledere har praktiske oppgaver, som for eksempel å møte andre gruppeledere en time før hver samling. Mellom samlingene, kan det være motiverende for deltakerne at gruppeleder skriver til dem gjennom e-post eller på SMS. Formålet er å oppsummere, framheve «gullkorn» fra siste samling og inspirere til videre refleksjon.

Faggruppeledere fører også en enkel logg. Se faktaboks.

Personlig kompetanse hos faggruppeleder

Karen Therese Sulheim Haugstvedt har vært prosjektleder for utvikling og etablering av prosjekt Ung medvirkning og mestring ved Akershus universitetssykehus HF (UMM Ahus). Hun har også vært prosjektleder for Kompetente foreldre, sykehusets veiledningsgrupper for foreldre til barn som har ulike funksjonsnedsettelser. Her er hennes beskrivelse av formålet med faggruppeledelse.

Målet er at gruppelederne skal […] møte de unge og deres foreldre og skape kontakt med dem, der de er. Det betyr at deltakerne og deres situasjon får være i sentrum uten at gruppeleders egne reaksjoner eller erfaringer bringes inn på en måte som overtar oppmerksomheten eller blir styrende i gruppa. Deltakerne må erfare at i denne kontakten er det virkelig ingenting det ikke går an å ta opp og snakke om – selv det som kan være utrolig smertefullt eller helt uakseptabelt.[20]

Hun vektlegger dessuten at faggruppeledere bør

• skape trygghet. Du kan være deg selv og hvile i at du vil mestre det som skjer i gruppa. Lite er enten rett eller galt og svært lite er farlig.
• lytte. Prøv å få tak i hva deltakerne selv ønsker å formidle, og hvordan deltakerne opplever dette. Still utdypende spørsmål, godta historiene og de ulike reaksjonene som kommer uten å dømme eller korrigere. Lytt til den enkelte, og vær samtidig oppmerksom på de øvrige i gruppa. De to faggruppelederne bør fokusere ulikt.
• anerkjenne. Din anerkjennelse fremmer åpenhet og mulighet for videre utvikling. Prøv å gjøre gruppa til et møtested der alle kan legge fram seg og sitt, uten følelse av å ha sagt noe upassende eller å bli avvist. Mennesker er vare for hva vi kan snakke om i ulike sammenhenger, og for hva som tas på alvor, forstås eller gjenkjennes.
• utfordre. Utfordre til videre refleksjon over ulike standpunkter og situasjoner som tas opp. Gi deltakerne mulighet til å tenke over hva de forteller på ny. Fokuser på deres valg og handlinger, og ikke bare på det du ikke forstår eller er uenig i. Gode spørsmål kan være «Kan du si litt mer om det du nevnte?» «Hva betyr dette egentlig for deg?» «Hvordan er det egentlig for deg å gjøre dette?» «Hvordan vurderer du de ulike konsekvensene?» og «Hva kunne du endret eller gjort på en annen måte?»
• samarbeide med den andre gruppelederen. Trygghet på hverandre innebærer at begge støtter hverandre gjennom avbrytelser og innspill. Deltakerne og gruppeprosessen skal stå i fokus, mens veiledernes person og dyktighet skal være i bakgrunnen.[21]

Faggruppeledere skal styre og ivareta en god gruppeprosess. Det består i å inspirere til samtale og anerkjenne innspill, og å bidra til at alle deltakerne blir sett og hørt.

Ressursene er hos ungdommene – det er vi som
kan lære av dem hvordan det er å være dem
Helt sjef!, faggruppeleder

Praktiske tips ved gjennomføring

Vi vet at deltakerne ofte etterspør flere samlinger enn det er lagt opp til. Vi anbefaler likevel at arrangørene holder seg til den fastlagte planen.

Å arrangere Helt sjef! parallelt for ungdom og foreldre har fått gode evalueringer. Dette forenkler praktiske utfordringer for familiene, som for eksempel skyss til og fra Helt sjef!, eller barnepass for yngre søsken. Vi anbefaler derfor at foreldre til ungdom i alderen 12–16 år får førsteprioritet til opptak i foreldregruppa.

Evaluering

Avholdte tilbud evalueres rutinemessig. Formålet er å oppsummere erfaringene og den opplevde nytten av samlingene, og å legge grunnlag for neste tilbud. Det bør settes av totalt to timer fordelt på to økter.

I første økt deltar de som har hatt arbeidet med å etablere og gjennomføre tilbudene. Leder av etableringen styrer økten. Bruk referent. Til andre del av møtet inviteres også styringsgruppa.

Evalueringen kan starte med å repetere målsettingen for tilbudet. Deretter oppsummeres samlingene basert på loggene, referat fra planleggingsmøter, invitasjon til tilbudet og den lokalt tilpassede planen for samlingene. Legg vekt på deltakernes tilbakemeldinger. Evalueringen omfatter også samarbeidsprosessen. Gi ordet til de erfarne brukerne. Relevante spørsmål fra ordstyrer kan handle om erfaringer med prosessen, tanker om gruppas sammensetning, deling av kompetanse og opplevelsene av å ha vært sett, hørt og sidestilt.

De som ikke kan møte, bør få mulighet til å gi sine innspill før møtet. Deres refleksjoner presenteres av ordstyrer i møtet. Deretter åpnes det for en runde med innspill fra øvrige deltakere om det som har vært bra og om det som bør forbedres og eventuelt endres i neste tilbud. Dersom gruppelederhospitanter har deltatt, bør de gi tilbakemeldinger om sin deltakelse, og om de opplever å ha nødvendig kompetanse for å bli gruppeleder.

Rekrutteringsmetoder og gruppesammensetning kan være et eget tema.

I andre økt, med styringsgruppa, er det nyttig å oppsummere erfaringene i plenum, diskutere erfaringer med struktur og videreføring av tilbudene, og gjennomføringen av fagdag og øvrig kompetanseheving gjennom Treff meg!.

Neste tilbud justeres og planlegges av den samme arbeidsgruppa på bakgrunn av resultatene fra evalueringen. Dette vil føre til kontinuerlige kvalitetsforbedringer.

[1] blant annet gjennom Familieprosjektet og SMIL ved NK LMH. Se mestring.no 
[2] Les mer om arbeidsmåten på NK LMHs nettsider mestring.no 
[3] Treff meg! finner du på mestring.no
[4] Les mer om arbeidsmåten på NK LMHs nettsider mestring.no
[5] Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettsider bufetat.no
[6] Se Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nettsider bufetat.no om Regelverk for tilskudd til tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne (pdf)
[7] Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ffo.no
[8] Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) safo.no
[9] Unge funksjonshemmede ungefunksjonshemmede.no
[10] Mental Helse Ungdom mentalhelseungdom.no
[11] Organisasjonen Voksne for barn vfb.no
[12] Les mer på NK LMHs nettsider mestring.no
[13] Helsedirektoratet (2014) Innsatsstyrt finansiering 2014
[14] Folketrygdloven (1997) Lov om folketrygd LOV-1997-02-28-19. Se lovdata.no
[15] Borg, M. & Topor, A. (2003) Virksomme relasjoner – om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget.
Topor, A., Borg, M., Mezzina, R., Sells, D., Marin, I. & Davidson, L. (2006) Others: the role of Family, Friends and Professionals in the Recovery Process. Routledge. American Journal of Psyciatric Rehabilitation, 9:17–37.
[16] Duncan, B.L., Miller, S., Wampold, B. & Hubble, M.A. (2009) The heart and soul of Change. Delivering what works in therapy. American Psychological Assosiation.
[17] Ruud, A.K. (2011) Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo, Gyldendal Akademisk.
[18] for mer informasjon se NK LMHs nettsider mestring.no
[19] Rajka, L.G.K. (2011) Bare du ikke likner lærer’n min! I: Fagermoen, M.S. og Lerdal, A. Red. (2011) Læring og mestring. Oslo, Gyldendal.
[20] Haugstvedt, K.T.S. (2011) Kompetente foreldre. Lørenskog, Akershus universitetssykehus HF.
[21] Tilpasset utdrag fra Haugstvedt K.T.S. (2011) (ibid.)