Sentrale begreper og tilnærminger for lærings- og mestringstilbudene Helt sjef!

Her tar vi for oss sentrale begreper og tilnærminger for lærings- og mestringstilbudene Helt sjef! og relaterer dem til våre tilbud.

 

Langvarige helseutfordringer

Begrepet langvarige helseutfordringer brukes i økende grad istedenfor andre liknende betegnelser. I termen «langvarig» ligger både at det har vart over en lengre tidsperiode og en forventning om mulig bedring. Kristin Heggdal skriver i boka Kroppskunnskaping (2008) om begrepet «langvarig sykdom» at en slik måte å omtale det på «er mer i tråd med nyere forskning som viser at mange pasienter opplever velvære og bedring selv om de lever med det som betegnes som en kronisk lidelse» [1]. Termen «helseutfordring» favner bredt og kan komme som følge av kronisk sykdom, vedvarende psykisk eller fysisk belastning eller nedsatt funksjonsevne. Motsatsen til langvarig helseutfordring er akutt sykdom, som kan behandles raskt uten forventning om videre oppfølging.

Ved NK LMH bruker vi et språk som underbygger at personer ikke er sykdommen sin. Vi snakker derfor om «personer som har langvarige helseutfordringer».

 

Overganger

Prosjektet Ung medvirkning og mestring (UMM) bygger på en helhetlig forståelse av begrepet overgang, definert slik:

«En dynamisk, livslang prosess som har til hensikt å møte individuelle behov hos unge som har langvarige helseutfordringer, når de går fra å være barn til å bli voksen»
(Blum, Hirsch, Kastler, Quant og Sandler, 2002) [2].

Gjennomgang av forskning på tiltak som skal forenkle overganger for unge som har langvarige helseutfordringer, viser verdien av helhetlig innsats og tilsier at overganger bør forstås ut ifra et livsløpsperspektiv. Individualiserte tjenestetilbud kan bedre fange opp den enkeltes sterke sider og behov, og deres mulighet for støtte i sitt sosiale nettverk [3].

Definisjonen tar høyde for at alle livsområder den unge deltar i, former den personlige utviklingen. Dette er i tråd med ideene til utviklingsteoretikere, som Urie Brofenbrenner og Albert Bandura. De vektlegger at utvikling er å betrakte som kontinuerlige endringer. Disse er så tett sammenvevd at forandringer på ett nivå fører til utvikling på de andre [4].

Sykepleier og forsker Ingrid Landgraff Østli aktualiserer overganger som kontinuerlige, dynamiske prosesser med denne beskrivelsen av ungdoms utvikling [5]:

Utviklingen på det fysiske området omfatter pubertet, pubertal vekstspurt, endringer i kroppsbygning og samtidig utviklingsendringer i sentralnervesystemet og flere andre organsystemer. På det psykologiske området øker den unges verbale kapasitet og kognitive evne til mer abstrakt tenkning, noe som setter dem i stand til å tenke hypotetisk og vurdere fremtidige konsekvenser av handlinger og hendelser. Evnen til impulskontroll og erkjennelse av moral og allmenne lover øker gradvis. Personlig identitet dannes, selvstendighet og uavhengighet utvikles gradvis, varige vennskap og intime relasjoner utenom familien etableres, utdanning og yrke skal velges, og de unge skal nå fram til et meningsfylt og ansvarlig liv som voksne.

 

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning bygger på verdiene selvbestemmelse, likeverd og respekt for personlig integritet [6] og kan defineres som «aktiv deltagelse fra pasienter, pasientrepresentanter eller potensielle pasienter, i planlegging, overvåkning og utvikling av helsetilbud» [7].

På system- eller tjenestenivå innebærer brukermedvirkning at representanter for brukerne bidrar til å utforme mer enn egne tilbud [8]. Som alle lærings- og mestringstilbud, sikter Helt sjef! mot brukermedvirkning på både individ- og systemnivå.

Barneombudet er tydelig i sine anbefalinger på at det er viktig at unge med helseutfordringer blir lyttet til på lik linje med andre pasientgrupper. I Anbefaling om ungdomsråd på norske sykehus [9] skriver de:

Ungdom er ekstra sårbare i helsespørsmål. Det er forventet at de skal klare mye selv, men samtidig mangler de livserfaringen mange voksne pasienter har. Dette gjør det ekstra vanskelig for ungdom å si fra om egne erfaringer og behov ved sykehus. I overgangen mellom å være barn og bli voksen må ungdom lære å ta ansvar for egen helse. Da er det avgjørende at de får innflytelse på hvordan helsetjenestene skal legge til rette for dem.

NK LMH forstår begrepet brukermedvirkning vidt. Det som ofte kalles brukermedvirkning på individnivå, omfatter den enkeltes rettigheter og muligheter til å påvirke sitt individuelle hjelpe- eller behandlingstilbud. Når brukere deltar og påvirker utformingen av helse- og sosialtjenesten mer generelt – og utover sin egen sak – omtales dette som brukermedvirkning på systemnivå.

Andre, overlappende begreper er «representerende medvirkning» og «kollektiv brukermedvirkning». Disse ordene viser til viktige aspekter ved medvirkning. Medvirkning gjelder helse- og omsorgstjenestens utforming, rammebetingelser og helsepolitikk. Målet er at brukere kan opptre som talspersoner for brukergrupper og at brukergrupper involveres i kollektiv samhandling med hjelpeapparatet [10].

 

Empowerment eller egenkraftmobilisering

Empowerment, eller egenkraftmobilisering, på individnivå handler om å bevisstgjøre den unge. Dette gjør ham eller henne bedre i stand til å innta rollen som aktør. Rolle- og identitetsforming beskrives i empowermentlitteraturen ut ifra rolleteori [11]. I følge rolleteori påvirkes den enkeltes holdninger og atferd av forventninger i de sosiale omgivelsene. Empowerment skal fremme en prosess der de sosiale omgivelsene omdefinerer den unges roller slik disse uttrykker seg gjennom verdier, evner, selvstendighet og deltakelse. De unge modnes i en skapende prosess der de endrer holdninger og atferd. De spiller ut rollene som ungdom og ung voksen på ulike måter. Gjennom det svarer de på omgivelsenes omdefinerte rolleforventninger [12]. Prosessen danner grunnlaget for nytt samspill der unge finner tilpassede løsninger ut ifra egne målsettinger i samarbeid med helsepersonell, lærere og familie.

Helt sjef! skal inspirere unge til å utforske egne grunnleggende verdier. Empowerment skal dermed danne grunnlaget for å ta gode valg, sette realistiske mål og håndtere utfordringer [13].

Empowerment på systemnivå gjennom brukermedvirkning står sentralt i Helt sjef!. De unge og foreldrene som brukermedvirkere, utjevner maktforskjellene mellom fag- og erfaringskompetanse. Sidestilling av de ulike kompetansene anerkjenner brukerperspektivet og bidrar til å styrke deltakernes tillit til det faglige innholdet i tilbudene og formen på dem. Dette er viktig å videreføre i lokal tilpasning av tilbudene på nye steder.

 

Opplevelse av sammenheng

Sosiologen Aaron Antonovsky (2000) [14] har undersøkt menneskets evne til å mestre hverdagslivets spenninger og stress, og bruker begrepet «generelle motstandsressurser». Disse positive indre og ytre beskyttelsesfaktorene motvirker stress og ulike former for belastning.

Antonovsky utforsker faktorer som fremmer god helse («salutogenese»). Dette knytter han til opplevelser av sammenheng uttrykt ved begrepene

  • begripelighet
  • håndterbarhet
  • meningsfullhet

Helt sjef! legger til rette for opplevelse av sammenheng gjennom disse tre prosessene på følgende måte:

  • Begripelighet fremmes ved at de unge forstår hva overganger innebærer.
  • Håndterbarhet fremmes ved å bygge opp under deltakernes tillit til egne ressurser i møte med overgangenes utfordringer.
  • Meningsfullhet fremmes ved å la deltakerne erfare at de aktivt deltar i overgangsprosessene.

Helt sjef! tar mål av seg til å gi unge og deres foreldre en opplevelse av sammenheng i overgangen fra barneorienterte til voksenorienterte helse- og omsorgstjenester. Tilbudene skal samtidig la de unge og deres foreldre erfare og tenke gjennom sammenhenger i livet ved hjelp av temaene som tas opp, gruppeprosesser og aktiv utforskning av egne verdier og behov.

 

Mestring

En definisjon av mestring er

å ha opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer i livet og følelsen av å ha kontroll over eget liv og samtidig kunne se forskjell på det en kan endre på og det en må leve med – og det en har innflytelse på og kanskje kan endre [15].

Ifølge professor i klinisk psykologi Odd E. Havik (1989) [16] innebærer mestring en opplevelse av å ha kognitiv, emosjonell og instrumentell kontroll, det vil si kontroll over egne tanker, følelser og praktiske ferdigheter. Denne grunnerfaringen kan videre gjenspeile den enkeltes selvbilde, selvfølelse og selvtillit [17].

Den kognitive kontrollen omfatter den enkeltes tanker om seg selv, sykdommen, begrensningene og mulighetene [18]. Hvordan vi tenker, påvirker vårt selvbilde. Kontrollen over tankene styrkes når situasjonen blir gjenkjennelig og forståelig gjennom informasjon og refleksjon.

Emosjonell kontroll handler om hva den enkelte føler i situasjonen. Hvilke følelser er framtredende? Hvor altoppslukende er følelsene? Er man sterkt preget av skyld, skam, sorg, sinne og angst, og oppleves situasjonen til å leve med eller ikke? Følelser kan også gjenspeile hva personen tenker om seg selv ut ifra egne forutsetninger. Dette er et uttrykk for den enkeltes selvfølelse.

Den instrumentelle kontrollen handler om å beherske verktøyene og ferdighetene som situasjonen krever. Det kan være mestring av utfordringer med sykdommen, som for eksempel å sette sprøyter. Mestringen kan gjelde evnen til å kommunisere egne behov til andre. Den instrumentelle kontrollen gir en pekepinn om den enkeltes selvtillit [19].

Helt sjef! legger opp til at den unge skal oppleve kognitiv og emosjonell kontroll, opparbeide bedre motstandskraft
(resiliens) og styrke sin mentale helse [20]. Tilbudet skal gi de unge og foreldrene deres kunnskap og verktøy for å håndtere overgangene til voksenlivet.

 

Mestringstro

Psykologen Albert Bandura er opphavsmannen til teorien om mestringstro eller mestringsforventning (self-efficacy). Tiltro til egne krefter når man står overfor oppgaver og utfordringer virker tilbake på handlekraft og opplevelse av kontroll i situasjonen. Bandura betrakter dette som sentralt for vår selvoppfatning. Tiltro til egen mestring er en forutsetning for å mobilisere nødvendig innsats for endring [21].

Ifølge Bandura (1977) [22] har mestringsstrategier betydning for valgene vi gjør, for hvordan vi anstrenger oss for å løse en oppgave og for følelsene vi nærer overfor oss selv og andre.

Betydningsfulle kilder til mestringstro kan være

  • kunnskap og ferdigheter
  • tidligere erfaringer med å lykkes
  • modellæring som annenhåndserfaring gjennom et troverdig forbilde
  • motivasjon. Det vil si «de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål» (Kaufmann og Kaufmann, 2009)[23].
  • handlingens vanskelighetsgrad

Mestringstro er sentralt for unge og foreldre som deltar i Helt sjef!. Derfor er det viktig å legge til rette for erfaringsutveksling, dialog og refleksjon under samlingene. Dialog og erfaringsutveksling er en metodikk for å styrke både den enkelte og gruppas bevissthet rundt faktorene som påvirker mestringstro.

 

Læring

Helt sjef! vektlegger læring gjennom prosess og oppdagelse. Ulike perspektiver på læring er samstemte i at læring er en aktivitet hos den som lærer[24]. Læring gjennom erfaring står derfor sentralt i en rekke ulike læringsteorier.

Utviklingspsykologen Lev Vygotsky framhever at læring hos barnet er avhengig av menneskene i barnets omgivelser. Videreutvikling av barnets kunnskap, forestillinger, holdninger og verdier skjer gjennom samhandling med andre [25]. I følge Vygotsky er læring en form for sosialt samspill. Den som lærer fra seg, må støtte det lærende barnet i å utvikle seg videre fra sitt ståsted [26]. Han uttrykker det slik:

En hjelper må orientere seg mot morgendagen i en persons utvikling og vende seg bort fra gårsdagen. Først da vil hjelperen kunne vekke de utviklingsmuligheter til live, som ligger i den nærmeste utviklingssonen. (Vygotsky 2001)[27].

Vi vet at unges utvikling medfører endring på mange ulike områder. Skal vi tilrettelegge for læring hos unge, kreves det kompetanse og bevissthet om de unges forutsetninger, tilhørighet og situasjon under læringsprosessen.

Treff meg![28] er et nettbasert kompetansehevingsprogram for blant annet fagpersoner og brukerrepresentanter som skal etablere Helt sjef!. Det inneholder film, informasjon, råd og tips om hvordan man møter unge som har langvarige helseutfordringer, og støtter deres læringsprosesser. Treff meg! er, i likhet med Helt sjef!, bygget opp med utgangpunkt i et læringsfremmende perspektiv.

Motivasjon for læring og mestring styrkes ved å ta i bruk ulike tilnærminger og aktivere flere sanser. Helt sjef! vektlegger bruk av pedagogiske tilnærminger som gir rom for kreativitet hos deltakeren. Kreativitet aktiverer flere læringsdimensjoner og ideer rundt temaene. Å uttrykke seg gjennom flere sanser, gir et bilde på noe, abstrakt eller konkret, og nyanserer dermed den symbolske kommunikasjonen. Det kreative uttrykket blir en mulig inngangsport til egne opplevelser. Kreative teknikker egner seg spesielt godt for dem som har vanskeligheter med å uttrykke følelser og tanker verbalt. Dette kan gjelde unge som for første gang skal sette ord på sin situasjon [29].

Helt sjef! inneholder en rekke kreative verktøy, som for eksempel livselva og følelsessirkelen. Andre mulige tilnærminger er arbeid med form og farge, quiz, rebusløp, matlaging og film. Kreativ pedagogikk øker engasjementet slik at deltakerne opplever at de får utrettet noe. Ofte gir teknikkene mulighet for å bevege seg i rommet uten å bryte konsentrasjonen om temaet. Kreative teknikker kan sveise sammen gruppa ved at medlemmene opplever tilhørighet og samspill.

I tråd med Vygotskys syn på læring som sosialt samspill, blir gruppa en læringsarena for barn og unge.

 

Handlingskompetanse og sosial kompetanse

Helt sjef! skal fremme deltakernes handlingskompetanse.

Generell handlingskompetanse kan defineres som enkeltmenneskets samlede evne til å håndtere livet som det kommer. Handlingskompetanse kan deles opp i faktorene kunnskap, ferdigheter, kontroll over ytre forhold, identitet, handlingsberedskap og sosial kompetanse. Disse påvirker hverandre gjensidig [30].

Barns og unges sosiale kompetanse defineres som

relativt stabile kjennetegn ved barn og unge i form av ferdigheter, kunnskap og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. De fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse og er en forutsetning for sosial mestring og sosial akseptering, samt personlig tilfredsstillende vennskapsforbindelser. (Ogden 1995 [31]).

Forskning viser en sammenheng mellom sosial kompetanse og unges evne til å etablere vennskap. Det er kjent at sosial kompetanse beskytter mot ensomhet og psykiske vansker gjennom livet [32].

Helt sjef! sikter mot å styrke unges generelle handlingskompetanse og skape en ny arena hvor de både kan utøve og innøve sosial kompetanse. Det er en arena for å etablere nye relasjoner til andre unge i liknende livssituasjon.

 

Om å skape mening gjennom historiefortelling

Narrativ teori tar opp verdien ved at mennesket får «gjen-fortelle sin historie» som noe meningsskapende idet historien rekonstrueres ut ifra nye forhold og ny innsikt. Det handler om å skape en ny helhet i tilværelsen, at den henger sammen ut ifra personens aktuelle ståsted nå. Det som blir begripelig kan også gripes slik at det kanskje kan håndteres og dermed gi mestringserfaring (Haugstvedt 2011) [33].

I gruppa er deltakerne ressurser for hverandre. De lytter til hverandres erfaringer, løsninger og utfordringer, og får verdifulle opplevelser av egne relasjoner og perspektiver på egne liv. Når unge erfarer at egen kunnskap og erfaring er nyttig for andre, får de bekreftet egne sterke sider. Dette er en anerkjent beskyttelsesfaktor mot sårbarhet [34].

Opplevelsen av å være ressurs for andre kan i seg selv utvide bevisstheten om egen kompetanse og fremme opplevelse av tilhørighet og anerkjennelse. Dette kan igjen forsterke motivasjonen for utvikling og mestring.¨

 

Gruppa som læringsarena

Unge utvikler sin identitet i samspill med andre [35]. Gruppetilbud er en spesielt egnet arbeidsform i læringssituasjoner knyttet til barn og unge. Ungdomstida preges av andre jevnaldrende; av hva andre mener er viktig og av deres støtte og anerkjennelse. Dette gjelder i sterk grad for unge som har langvarige helseutfordringer. En årsak til at gruppa blir spesielt nyttig, kan være at sosiale sammenhenger ofte settes til side fordi den unge må bruke tid og krefter på å følge opp helseutfordringene.

Å tilhøre en gruppe åpner for samhold, aksept og forståelse fra andre som lever i en liknende situasjon [36]. Alle har et grunnleggende behov for gruppetilhørighet, bekreftelse og forutsigbarhet. Dette kan ha betydning for hva det er akseptabelt å mene noe om og lære i de gruppene der den unge har sin hovedtilhørighet [37].

Helt sjef! legger opp til å bruke gruppa som ny læringsarena for deltakerne. Som nettverk er gruppa situasjonsbestemt. Utbyttet av nettverket er ikke avhengig av om det videreføres, eller om deltakerne har kontakt mellom samlingene. Arbeidet under samlingene kan styrke den enkeltes sosiale kompetanse gjennom samarbeid med de andre, ansvarsfølelse, kontroll over egne prosesser, empati og selvhevdelse [38].

Gruppa kan også gi en ramme for å speile egne erfaringer mot andres. Opplevelsen av å dele liknende erfaringer kan skape tillit mellom deltakerne. Medlemmene i gruppa vil kunne fungere som referanser for hverandres erfaringer. Det kan være vanskelig å oppnå dette på andre arenaer, som i en skoleklasse. Opplevelsen av gjensidighet kan gi grobunn for sosial mestring på nye arenaer og motivasjon for å delta i arbeidet under samlingene.

Historiefortelling og utveksling av erfaringer kan også fremme ny innsikt og forståelse om egen livssituasjon. En trygg atmosfære i gruppa gjør at gruppemedlemmene lettere kan snakke om egen situasjon og øve seg på å presentere den.

Under såkalt modellæring [39] settes det i gang prosesser både mellom deltakerne og overfor de erfarne brukerne, brukerrepresentantene. I forskningslitteraturen [40] omtales ofte brukerrepresentanter som mentorer. Anerkjennende oppfølging fra gruppeledere med liknende erfaring vil også medvirke til egenkraftmobilisering og økt forståelse mellom deltakerne i gruppa. [41]

Møter mellom jevnaldrende og brukerrepresentanter i gruppe er egnet til å ha positiv påvirkning over tid. Forskningslitteraturen vektlegger at sosiale bånd er viktige for å kunne skape endring [42]. Positiv, tillitsbasert samhandling i Helt sjef! er en av forutsetningene for lærings- og mestringsprosessen. De sosiale båndene som knyttes i gruppa, kan styrke den unges motstandskraft og fremme nye tanker, ferdigheter og kan også gi muligheter for sosioøkonomisk mobilitet [43].

Referanser

[1] Heggdal, K. (2008) Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo, Gyldendal akademisk.
[2] Blum, R., Hirsch, D., Kastner, T.A., Quint, R.D. & Sandler, A.D. (2002) (ibid.)
[3] Stewart, D., Stavness, C., King, G. et al. (2006) A critical appraisal of literature reviews about transition to adulthood for youth with disabilities. Physical & Occupational therapy in pediatrics, vol 26(4) 2006.
[4] Ogden, T. (1995) Rapp.3: Kompetanse i kontekst. Oslo, Barnevernets utviklingssenter.
[5] Østlie, I.L. Unge mennesker med kronisk sykdom. Oslo. Nasjonalt nettverk for unges helse.
[6] Willumsen, I. Red. (2005) Brukernes medvirkning!. Oslo, Universitetsforlaget.
[7] Crawford, M.J., Rutter, D., Manley, C. et al. (2002) Systematic review of involving patients in the planning and development of health care. British Medical Journal. BMJ 2002;325:1263.
[8] Se NK LMHs nettsider om brukermedvirkning
[9] Barneombudet (2014) Anbefaling om ungdomsråd på norske sykehus.
[10] Alm Andreassen, T. (2005) Brukermedvirkning i helsetjenesten. Arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. Oslo, Gyldendal Akademisk.
[11] Chinman, M. & Linnery, J. (1998) Toward a model of adolescent empowerment: Theoretical and empirical evidence. Journal of Primary Prevention, 18, 393-413.
[12] Hauge, M.I. (2009) Doing, being and becoming: Young people’s processes of subjectivation between categories of age. Doktorgradsavhandling. Oslo, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
[13] Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (ibid.)
FNs barnekonvensjon § 12 (ibid.)
[14] Antonovsky, A. (2012) Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag.
[15] Vifladt, E.H. & Hopen, L. (2004) Helsepedagogikk – Samhandling om læring og mestring. Oslo, NK LMS.
[16] Havik, O.E. (1989) En generell modell for psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Oslo, Nordisk Psykologi, nr 4 1/1989.
[17] Stang, I. (2006) Makt og bemyndiggjørelse. Oslo, Gyldendal Akademisk.
[18] Wilhelmsen, I. (2012) Det er ikke mer synd på deg enn på andre. Stavanger, Hertervig Forlag.
[19] Wilhelmsen, I. (2012) (ibid.)
[20] Brudal, L. (2006) Positiv psykologi. Bergen, Fagbokforlaget.
[21] Wormnes, B. & Manger, T. (2005) Motivasjon og mestring. Bergen, Fagbokforlaget.
[22] Bandura, A. (1977) Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84(2).
[23] Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (2009) Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen, Fagbokforlaget.
[24] Lyngnes, K. & Rismark, M. (2011) Didaktisk arbeid. Oslo , Gyldendal Akademisk forlag.
[25] Lyngnes, K. & Rismark, M. (2011) (ibid.)
[26] Imsen, G. (2001) Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo, Universitetsforlaget.
[27] Vygotsky, L. (2001) Tenkning og tale. Oslo, Gyldendal Akademisk.
[28] Programmet Treff meg! er publisert på mestring.no/umm/kompetanseheving/
[29] Les mer om kunst- og uttrykksterapi på nettsidene til Norsk Institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon nikut.org
Ødegaard, A.J. (2003) Kunst- og uttrykksterapi – fra kaos til form. Oslo, Universitetsforlaget.
[30] Nygren, P. (2008) En teori om barn og unges handlingskompetanser. I: Nygren, P. & Thuen, H. Red. Barn og unges kompetanseutvikling. Oslo, Universitetsforlaget s. 39-54.
[31] Ogden, T. (1995) (ibid.) s. 83
[32] Gundersen, K. & Moynahn, L. (2013) Nettverk og sosial kompetanse. Oslo, Gyldendal akademisk s. 181.
[33] Haugstvedt, K.T.S. (2011) Kompetente foreldre. Lørenskog, Akershus universitetssykehus HF.
[34] Garmezy, N., Masten, A.S. & Tellegen, A. (1984) The study of stress and competence in children: A building block for developmental psychopathology. Child Development, 55, 97-111.
[35] Eikaas, S. (2000) Voksenpedagogikk – et eget felt?. Oslo, NKS-Forlaget.
[36] MacKenzie, K.R. (1992) Classics in Group Psychotherapy. New York. The Guilford Press.
[37] Sommerschild, H., Gjærum, B. & Grøhold, B. (1998) Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Tano Aschehoug.
[38] Ogden, T. (2009) Sosial kompetanse og problemadferd i skolen. 2 utg. Oslo, Gyldendal Akademisk.
[39] For videre fordypning se Gundersen, K. & Moynahn, L. (2013) Nettverk og sosial kompetanse. Oslo , Gyldendal akademisk. Kap 14.
[40] Blant annet Cobb, R.B. & Alwell, M. (2009) Transition planning/coordinating interventions for youth with disabilities: A systematic review. Career Development for Exceptional Individuals 2009, 70–81.
Stewart, D., Stavness, C., King, G. et al. (2006) A critical appraisal of literature reviews about transition to adulthood for youth with disabilities. Physical & Occupational therapy in pediatrics, vol 26(4) 2006.
Beresford, B. (2004) On the road to nowhere? Young disabled people and transition. [Review]. Child: Care, Health & Development 2004, 30: 581-587.
[41] For videre fordypning i gruppemetode se Heap, K. (1995) Gruppemetode for helse- og sosialarbeidere. Oslo, Universitetsforlaget.
Tveiten, S. (2007) Den vet best hvor skoen trykker… om veiledning i empowermentprosessen. Oslo, Fagbokforlaget.
[42] Chinman, M. & Linnery, J. (1998). Toward a model of adolescent empowerment: Theoretical and empirical evidence. Journal of Primary Prevention, 18, 393–413.
[43] Chinman, M. & Linnery, J. (1998)(ibid.)

Fyll ut skjemaet for å stille oss spørsmål, komme med innspill eller kommentarer. Vi svarer vanligvis i løpet av en arbeidsuke. Din tilbakemelding bidrar til at vi kan fortsette å forbedre innholdet på nettsiden vår.

  • Publisert: 21. oktober 2014.
  • Sist oppdatert: 7. juli 2022.