Pedagogiske verktøy for lærings- og mestringstilbudene Helt sjef!

– en skattekiste av verktøy og arbeidsmetoder basert på helsepedagogikk og kreative pedagogiske metoder

Oversikt over pedagogiske verktøy

Verktøy sortert etter hensikt

I Helt sjef! har vi valgt verktøy og arbeidsmetoder som kan brukes for å belyse relevante perspektiver og arbeide med viktige temaer på ulike livsarenaer, som for eksempel familie, skolesituasjon, vennskap og helse, og overganger på disse områdene. Med små tilpasninger vil de kunne brukes på flere ulike temaer.

Dette siden beskriver verktøy som er anbefalt under hver samling. Dette er kun anbefalinger. Verktøyene kan byttes ut så framt formålene med verktøyet oppfylles.

Gruppeledere må selv prøve ut og føle seg trygge på alle verktøyene som skal brukes på samlingene. Hvert verktøy presenteres for deltakerne med en introduksjon som forbereder dem på arbeidet som skal gjøres.

Vi takker fagmiljøene rundt Ung medvirkning og mestring (UMM) ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og Sørlandet sykehus HF for å har delt verktøy dere har erfaring med og for å prøve ut nye verktøy gjennom pilotarbeidet.

Pedagogisk tankegang

Verktøyene vi presenterer i Helt sjef! har et helsefremmende perspektiv. Øvelsene setter i gang en prosess som skal lede til bevisstgjøring og oppdagelse. Målet er å mestre eget liv med egne helseutfordringer, eller helseutfordringer i familien, best mulig. Verktøyene, veiledningen fra gruppelederne og samtalen i gruppa bidrar også til å skjelne mellom hva en må leve med og hva som kan endres.

Dialog i mindre grupper og i plenum

Dialog og gruppeprosess står sentralt som arbeidsmetode. Individuell prosess følges opp med erfaringsutveksling. Å dele med de andre deltakerne synliggjør at mye er felles mens noe er ulikt. Den enkelte kan gjøre oppdagelser og tilegne seg nye mestringsstrategier ved å høre hva de andre vektlegger.

Deltakerne gjennomgår en bevisstgjøring ved å først skrive eller tegne, og deretter presentere sine refleksjoner. De lytter til hva andre har oppdaget, gjenkjenner noe og mottar andres tilbakemeldinger. Utveksling av erfaringer kan skje på flere måter med ulike praktiske og pedagogiske begrunnelser.

Vi anbefaler at deltakerne jobber individuelt med sårbare temaer først. Deretter deler de sine refleksjoner to og to eller i små grupper, og til slutt tar dere samtalen i plenum. Da er den enkelte bedre forberedt når temaet tas opp i hele gruppa. Refleksjonsprosessen får også mer tid.

En praktisk grunn til å dele parvis er hensynet til tidsbruk. Å dele inn i par gjør at flere kommer til orde og får presentere sine erfaringer eller oppdagelser.

Også smågrupper med hver sin gruppeleder, frigjør tid til å arbeide med temaer samtidig som flere kommer til orde. Foreldrepar som deltar sammen krever varsomhet. Foreldreparet bør deles på to ulike grupper.

Innlegg fra brukerrepresentant

Brukerrepresentantene deltar i kraft av sin brukerkunnskap.
I gruppelederrollen deler de sine erfaringer og stiller gode spørsmål.

Arbeidsgruppa avklarer hvordan brukerperspektivet skal inngå i Helt sjef!. Enkelte brukerrepresentanter ønsker å ha innlegg underveis der de deler erfaringer i dialog med andre gruppeledere og deltakere.

Et brukerinnlegg kan være en kort personlig historie om å leve med helseutfordringer, med rom for spørsmål og dialog med gruppa. Aktuelle vinklinger kan være:

  • Hvordan opplevde du at du selv, eller barnet ditt, fikk langvarige helseutfordringer? Hvilke tanker og følelser oppsto? Fortell litt om din situasjon.
  • Hvordan har de langvarige helseutfordringene påvirket din families og ditt eget sosiale liv?
  • Hvilke erfaringer har du gjort, og hva har erfaringene gjort med deg?
  • Hvilke utfordringer har du møtt i hverdagen og hva gjorde du for å mestre dem?
  • Hva har hjulpet deg underveis, og hvordan har du kommet dit du er i dag?
  • Gi tips om hva som kan fungere bra og mindre bra.

Det er viktig å sette grenser slik at du som brukerrepresentant bare deler det du er klar for med gruppa. Gruppa har ikke behov for å «vite alt» om privatlivet. Fokuser heller på muligheter og håp. Som brukerrepresentant trenger du ikke å ha svar på alle spørsmål, men kan fortelle gruppa om egne spørsmål og egen undring.

Les mer om brukerrepresentantens rolle på mestring.no

Innlegg fra fagperson

På lærings- og mestringstilbud er det vanlig at fagpersoner holder korte innlegg. I Helt sjef! har faggruppeledere denne rollen. Vi foreslår at faggruppelederne blant annet formidler kunnskap om unges alminnelige biologiske og psykososiale utvikling. Her vil brukerrepresentanten og fagpersonen kunne utfylle hverandre. Dette bidrar til å øke deltakernes forståelse for prosessene den unge og familien går gjennom. Om ikke faggruppeleder kjenner seg trygg på å innlede om tema, kan en ressursperson inviteres inn for å gi en kort dialogbasert innledning. Dette tilpasser dere lokalt. Dere kan velge å legge inn flere faglige innlegg enn det vi har foreslått eller dere kan velge å organisere egne temakvelder i tillegg til de seks samlingene.

Arbeidsbok

Arbeidsboka gir deltakerne mulighet til å bli mer bevisst egne oppdagelser og erfaringer underveis i samlingene. Å skrive ned eller tegne oppdagelser, hjelper hukommelsen og stimulerer til nye ideer[1]. Evnen til å oppfatte og det å skrive eller tegne oppdagelsen for hånd, ser ut til å stimulere læringsprosesser[2]. Arbeidsboka kan blant annet inneholde skriftlig materiale fra øvelsene gruppa gjennomgår. Gruppelederne oppmuntrer til at viktige oppdagelser skrives inn. Det kan være tilbakemeldinger på hemmelig-venn-oppgaven og små endringer hver enkelt ønsker å gjøre til neste samling.

Arbeidsboka kan ha ulik utforming. Det kan være en fin liten bok eller en fin perm med blanke ark, med lommer til informasjonsmateriell og skilleark. Den kan også inneholde nyttig helseinformasjon, som for eksempel behandlingsplanen og individuell plan.

Øvelsene dere gjør i gruppa skrives i arbeidsboka. Hver samling avrundes med å la deltakerne skrive svar på disse to spørsmålene i arbeidsboka:

  • Hva har vært viktigst her i dag?
  • Hva vil du ta med videre?
    Gruppeleder inviterer til samtale om hva det betyr for hverdagen, med realistiske målsettinger til neste gang.

Vi anbefaler at arbeidsboka inneholder relevant materiale med informasjon om rettigheter, steder å henvende seg for hjelp og støtte og informasjon om lokale tilbud og liknende.

Forslag til materiell til arbeidsboka for unge:

Forslag til materiell til arbeidsboka for foreldre:

Foruten det samme materialet som de unge får, anbefaler vi følgende:

Listene er ikke fullstendige og må gjerne tilpasses lokale tilbud.

Nyttige referanser

I arbeidet med å velge pedagogiske verktøy i Helt sjef! har vi bygget på erfaring fra fagpersoner som har drevet ungdomsgrupper tidligere, unges erfaringer med gode verktøy og nedskrevne verktøy som vi har prøvd ut i pilotarbeidet og som vi har erfart at har vært virksomme.

Av skriftlige referanser har vi tatt i bruk

  • Börjesson, M. (2008) Mästerverk och mirakel. Varberg, Argument förlag.
  • Börjesson, M. (2009) Motivasjon og medkänsla. Varberg, Argument förlag.
  • Eide, G. & Nordenhof, I. (2014) Fellesskap og ferdigheter. Bergen, Fagbokforlaget.
  • Eide, G. & Rhode, R. (2012) Børnegrupper i praksis. Børnefamiliecenter, Københavns metode og øvelseskatalog.
  • Eide, G. & Rohde, R. (2009) Sammen så det hjelper – metoder i samtaler med barn, ungdom og familier. Bergen, Fagbokforlaget.
  • Grendstad, N.M. (2010) Å lære er å oppdage. Didakta norsk forlag.
  • Gundersen, K. & Moynahan, L. (2013) Nettverk og sosial kompetanse. Oslo, Gyldendal Akademisk.
  • Haugstvedt, K.T.S. (2011) Kompetente foreldre. Lørenskog, Akershus universitetssykehus HF.
  • Tveiten, S. (2008) Veiledning – mer enn ord. Bergen, Fagbokforlaget.

 

Dialogstarter

Introduksjon

Dialogstartere er virkemidler som kan få i gang dialog. Det kan for eksempel være humor eller å vise filmsnutter.

Materialer

Nettilgang og projektor

Dialogstartere til ulike tema

Tema: Bevisstgjøring av eget selvbilde

Film: Du er vakker. Engelsk tale.

Denne filmsnutten viser hvordan vi beskriver oss selv sammenliknet med hvordan andre beskriver oss. Den kan brukes for å bli oppmerksom på eget selvbilde, spore til ettertanke og være utgangspunkt for dialog.

Se youtube.com

Tema: Hva er godt samspill mellom venner?

Film: Mr. Bean holder nyttårsfest med venner. Engelsk tale.

Flere har gode erfaringer med å bruke filmsnutter fra Mr. Bean, spilt av den engelske komikeren Rowan Atkinson, som et verktøy for å tilnærme seg tema som vennskap og sosiale relasjoner i ungdomsgrupper. Filmene gir mulighet til på en humoristisk måte å komme inn på vanskelige og enkelte ganger såre tema som ensomhet og sosial isolasjon som kan ha medført få muligheter til å tilegne seg nødvendige sosiale ferdigheter som trengs for å bygge opp vennskap.

Se youtube.com

Tema: Om å være ung og ha en langvarig helseutfordring

Filmer: Sammen ser vi nye muligheter!

Seks unge som har deltatt på Helt sjef! ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus), deler sine erfaringer både om det å være ung med langvarige helseutfordringer og om det å delta i gruppe sammen med andre ungdommer som har helseutfordringer.

Se de fire filmene, Frisk ungdom med helseutfordringer, Sammen er vi sykt friske, Sammen blir vi mer bevisste og Sammen ser vi nye muligheter, på Ahus´ side ungdomsmedisin.no.

Snutter fra filmen HjerteRåd

Forandringsfabrikken har i samarbeid med 24 unge, 14–19 år, som er født med hjertefeil og har mye erfaring fra sykehus og legekontor, laget 9 HjerteRådfilmer til deg som jobber i helsetjenestene. Filmene gir konkrete råd til hvordan unge må bli møtt, på mer enn hjertefeilen, og på hvor ungdomsarbeidet på sykehuset bør styrkes.

Tema: Om kommunikasjon og samarbeid

Filmer: Treff meg! – Møter med unge

I filmene Treff meg! følger du Kristin, Thomas og Petter i deres møter med ulike fagpersoner. Filmene er godt egnet som dialogstartere om hvordan unge ønsker å bli møtt og å samarbeide med helsepersonell og andre fagpersoner.

Se filmene på mestring.no

Tema: Om å lære av erfaring

Dikt: Telting uten tur skrevet av Guro Skottene

Guro Skottene jobber i helsetjenestene med lærings- og mestringsarbeid for pasienter og pårørende. Hun skriver egne dikt. Lest og bildelagt av Anette Strømsbo Gjørv ved Regionalt Lærings- og mestringssenter Helse Sør-Øst RHF.

Se opplesningen på youtube.com

Tema: Om overganger

Film: Unge tanker om overganger

I denne filmen forteller tre ungdommer om sine tanker rundt overgangen mellom barne- og voksenavdeling på sykehus. Filmen er produsert av Unge funksjonshemmede (2013).

Se filmen påoutube.com

Tema: Om å skape endring

Dikt: Håp skrevet og lest av Guro Skottene

Se opplesningen på youtube.com

 

Framtidsfortelling

Introduksjon

Framtida vet vi lite om. Men det er viktig å drømme og tenke over hva vi ønsker for framtida vår. Bevisstgjøring kan gi kraft til å tenke gjennom hva som skal til for at du oppnår det du drømmer om og ønsker! Hva gjør vi om ett år, to år eller om bare et halvt år?

Framtida er ikke noe vi kontrollerer i dag. Vi kan bli urolige fordi vi ikke kan vite hvordan framtida vil se ut. Likevel kjenner du mange historier om at livet ble bedre enn forventet.

Hensikten med øvelsen er å visualisere en positiv framtid og tenke over hva som skal til for å oppnå det vi ønsker og drømmer om.

Tema

Framtidshåp. Mestringstro.

Materialer

Tegnepapir, fargestifter, penner

Hvordan

Gi et eksempel på en fortelling om mennesker som våget å tro på framtida til tross for dårlige odds. Et alternativ kan være Birgit Skarstein som ble lam fra livet og ned midt i ungdomstida og som både har vært leder av Unge funksjonshemmede, vært på tur med Lars Monsen og som nå er idrettsutøver på høyt nivå.

Deltakerne skriver eller tegner sine framtidsdrømmer, både de fjerne og nære. Ved hver drøm setter dere av plass til å skrive hva som kan bidra til å nå målet.

Refleksjon i plenum. Hver deltaker presenterer en framtidsdrøm. Sammen reflekterer gruppa over hva som skal til for oppfylle drømmen. Eksempel på spørsmål til den som fortalte om ønskedrømmen: Hvilken ressurs/støtte trenger du i livet for å oppnå det du ønsker?

Referanse

Börjesson, M. (2008) Mästerverk och mirakel. Varberg, Argument förlag.

 

Følelsessirkel

Introduksjon

Følelser er sterke krefter i oss alle. Det hender følelsene våre skremmer, overvelder eller virker uforståelige på oss. Følelser er virkelige. De påvirker hvordan vi opplever livet. Følelser vi «undertrykker», har vi mindre «kontroll» over enn følelser vi våger å slippe til.

Av og til skyver vi følelser til side med et «det er bare følelser». Det er lettere å ta vare på oss selv når vi erkjenner og respekterer våre egne følelser.

I denne øvelsen får deltakerne anledning til å bli bevisst og bli kjent med egne følelser ved å sette ord på dem.

Tema

Hvordan deltakerne opplever egen situasjon mens de lærer seg selv bedre å kjenne.

Materialer

Papir og fargeblyanter.

Hvordan

Tegn en stor, åpen sirkel. Deltakerne tenker seg at sirkelen rommer ulike følelser fra deres eget liv. Hver deltaker skal kjenne etter og gi navn til de ulike følelsene. Finn en farge som passer til hver enkelt følelse. Rød kan for eksempel bety «glede». Enkelte deltakerne kan ha nytte av å snakke om følelser i plenum og skrive disse ned før de arbeider videre på egenhånd.

Deltakerne skal så fylle ut sirkelen med farger etter hvor sterk følelsen er. Mye farge betyr sterk følelse. De kan gjerne notere navnene på følelsene sine og hvilken farge de valgte.

Deltakerne samtaler etterpå, gjerne i to grupper, om hvordan de har fylt ut sirklene sine. La dem fortelle om fargen til hver følelse, hvilken følelse som er vanskeligst å vise, hva de oppdaget om egne følelser og om likheter og ulikheter mellom fargebruken i gruppa.

Dere kan utvide oppgaven med at deltakerne tegner piler utover eller innover ettersom følelsene er mest rettet utover mot andre, eller virker mest innover i den enkelte.

Referanse

Følelsessirkelen er utviklet av UMM Ahus (2014), Akershus universitetssykehus HF.

 

Hemmelig venn

Introduksjon

Formålet med øvelsen er å styrke de unges evne til å vise hverandre oppmerksomhet og snakke positivt til hverandre. Øvelsen bidrar til å styrke ungdommenes evne til å legge merke til gode egenskaper og ferdigheter hos seg selv og andre og dermed å skape samhold i gruppa.

Tema

Oppdage sterke sider og gode egenskaper hos andre og få tilbakemelding om egne ressurser og positive egenskaper.

Materialer

En liten eske med sammenkrøllede papirlapper. Hver papirlapp har navnet på en deltaker.

Hvordan

Hver enkelt gruppedeltaker trekker en lapp fra navneesken. Oppfordre dem til holde hemmelig hvilket navnet de trakk. Navnet på lappen er den unges «hemmelige venn». Oppgaven er å legge merke til positive sider og ressurser ved den hemmelige vennen. Mot slutten av samlingen tar gruppa en runde der alle avslører sin hemmelige venn og forteller det positive. Fag- eller brukergruppeleder tar initiativ for å vise deltakerne hvordan man kan gjøre det.

Eksempel: «I dag har jeg hatt Elias som hemmelig venn, og jeg har lagt merke til at du var modig da du fortalte … Og du Elias, hvem hadde du som hemmelig venn?»

Hvis noen synes det er for vanskelig, går det an å si pass. Det er et signal til andre om å hjelpe til.

Gruppeleder kan rette oppmerksomhet mot en egenskap ved å stille oppfølgingsspørsmål, som for eksempel: «Hva var det Elias gjorde som fikk deg til å si at …»

Referanse

Eide, G. & Rhode, R. (2012) Børnegrupper i praksis. Børnefamiliecenter, Københavns metode og øvelseskatalog

 

Hånden

Introduksjon

Bilde av egen hånd kan brukes som hjelpemiddel for å bli kjent med andre i gruppa og fokusere på mestring og utfordringer. Hånden kan brukes med ulik vinkling. Her foreslår vi en variant hvor deltakerne sier noe om «her-og-nå»-situasjon og som peker framover.

Tema

Deltakeren bruker hånden-oppgaven til å presentere seg selv og er en første, forsiktig utforsking av ressurser og utfordringer.

Materialer

Penn og arbeidsbok der hver deltaker tegner en hånd. De kan også få utlevert et ark med tegning av en hånd.

Last ned ark med tegning av en hånd (pdf).

Hvordan

Deltakerne tegner omriss av hånden sin på et ark og skriver noe om seg selv på hver finger. For denne første utforskingen av ressurser og utfordringer, foreslår vi å bruke tre fingre til å løfte fram ressurser og to fingre til å ha fokus på utfordringer.

  • lillefinger – noe jeg håper på og drømmer om
  • ringfinger – en viktig person
  • langfinger – hva kunne jeg ønske meg at var annerledes?
  • pekefinger – en utfordring for meg
  • tommelfinger – tre ting som gir meg glede og energi

Når alle er ferdige, samtaler deltakerne om resultatene to og to. Partnerne presenterer så hverandre i plenum. Understrek for gruppa hvor viktig det er å dele det positive med hverandre ellers i livet. Gruppelederne veileder deltakerne og går rundt til hver enkelt deltaker mens de arbeider individuelt. Ved presentasjon i plenum, kan gruppelederne stille oppfølgende spørsmål om noen trenger støtte i sin presentasjon av partneren.

Kommentarer

Det finnes ulike måter å utføre hånden på. Noen bruker alle fingrene for å fokusere på mestring. Vi har valgt en versjon som også inkluderer utfordringer. Øvelsen skal gjenspeile og forberede de unge på hvordan arbeidet i Helt sjef! vil være.

UMM Ahus har utviklet en variant av hånden kalt presentasjonsblomsten, som kan være et godt alternativ til hånden. Se egen beskrivelse.

Referanser

Vi har gjort endringer på grunnlag av

Eide, G. & Nordenhof, I. (2014) Fellesskap og ferdigheter. Bergen, Fagbokforlaget.

Börjesson, M. (2009) Motivasjon og medkänsla. Varberg, Argument Forlag.

 

Livselva

Introduksjon

Livselva er inspirert av sosiologen Aaron Antonovskys teori om mestring (2000) [4]. Livet er som en elv vi alle befinner oss i. Noen partier av elva er steinete mens andre har farlige strømmer. En del av livet krever at vi lærer oss å svømme, det vil si å håndtere vanskelighetene vi møter. Helse betyr langt mer enn frihet fra sykdom og årsak til sykdom. Det ligger visdom i ordtaket «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det».

Metaforen om livselva gir gruppedeltakerne anledning til å arbeide med kompliserte relasjoner og situasjoner i livet og tenke over hvordan de har mestret disse. Steinene representerer livsproblemer som man kan se på utenfra sammen med de andre i gruppa.

Livselva kan gjennomføres over en eller to samlinger. I første økt forsøker den enkelte å identifisere utfordringer og mestring hun eller han har vært gjennom. I påfølgende del er målet å gå nærmere inn i og identifisere hva som har hjulpet dem gjennom utfordringene.

Tema

  • bli kjent med egne utfordringer
  • bli kjent med egne mestringsstrategier
  • dele erfaringer og erkjenne at andre kan oppleve noe liknende
  • utveksle ulike strategier som kan bidra til å overvinne utfordringer

Materialer

Stoff, presenning eller liknende brukes som råmateriale for å framstille livselva. Livet starter i den ene enden og strømmer fram mot nåtid og framtid. Deltakerne beskriver situasjoner på utklipp i papir, med bilde av symbolene. Legg beskrivelsene i elva slik at de passer inn i livsløpet:

  • Steiner symboliserer utfordringer.
    Steinene kan være både store og synlige for alle, eller små undervannssteiner som bare er kjente for dem som står i elva og ingen andre vet om.
  • Redningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.
  • Livbøyer symboliserer en hjelp noen andre ga «fra land» og som gjorde det mulig å komme gjennom vanskelighetene.
  • Redningsflåter symboliserer hjelpen flere mennesker eller en gruppe i fellesskap bidro med, til forskjell fra redningsvesten og livbøyen.

Last ned ark med symboler (pdf).

Hvordan

Legg «livselva» ut over gulvet. Deltakerne får tre til fem «steiner» der de skriver ned utfordringer de støtte på. Bruk en tidslinje for å legge steinene til riktig periode i livet. Gruppa setter seg så sammen ved bredden av «livselva», leser opp beskrivelsene på steinene og tenker høyt sammen om hva de betyr.

Neste steg er å gå videre med andre symboler, som for eksempel redningsvester. Deltakerne legger dem ut hver for seg.

Siste steg er en sosial tilnærming til livselva: Teksten på steinene leses opp. De andre deltakerne gir eieren av steinen redningsvester med sine råd og forslag. Her skriver de ned hvordan de mener problemer kan løses og mestres.

Kommentar

Livselva kan gjennomføres på flere måter. Enten tar dere den etappevis over flere samlinger, eller i sin helhet på én samling. Her har vi tatt utgangspunkt i gruppeleder og barnevernspedagog Gunnar Eides øvelse fra Helt sjef!-tilbudene ved Sørlandet sykehus HF.

UMM Ahus har supplert livselva med symbolet vannliljer til etappe nummer to. Vannliljer symboliser gleder og gode erfaringer i livet, men uten at de er knyttet til en «stein». Vannlinjer kan uttrykke positive sider uten å forbindes med problemløsning.

Referanse

Eide, G. & Nordenhof, I. (2014) Fellesskap og ferdigheter. Bergen, Fagbokforlaget.

 

Livslinja

Introduksjon

Livslinja gir deltakerne oversikt over tidspunktene for viktige, gledelige eller vanskelige hendelser i livet, og holdepunkter for hva som skjer nå. Hendelsene blir en del av den unges historie og kan gjøre det lettere å forholde seg til når og hvor de forskjellige opplevelsene og minnene stammer fra. Øvelsen bidrar også til at de unge kan sette nye ord på sin historie og gir trening i å fortelle andre historien. Deltakerne kan også bruke øvelsen for å presentere seg mer i dybden for hverandre.

Tema

Bevisstgjøring, oversikt og mestringsarbeid.

Materialer

Flippover og tusj.

Hvordan

Øvelsen kan gjøres individuelt, med dialog i plenum – eller den kan i sin helhet gjøres i plenum, på samme ark.

Individuelt:

Hver deltaker tegner sin livslinje, før gruppa får høre hverandres historier i dialogbasert erfaringsutveksling.

I plenum:

Bruk ett stort ark der deltakerne kan tegne inn og se sine livslinjer løpe parallelt. Gruppeleder lager en tidslinje og snakker med hver enkelt deltaker mens de andre skriver og tegner. Hovedtemaet for samlingen bestemmer hvilke hendelser som merkes av på livslinja. Fokuser på viktige livshendelser, som for eksempel endringer, utfordringer, sykehusinnleggelser, støtte og andre positive opplevelser. Ved å gjøre øvelsen i plenum, kan ungdommene se sine livslinjer løpe parallelt med hverandre.

Deltakerne tegner en kopi av egen livslinje i arbeidsboka.

Referanse

Eide, G. & Rohde, R. (2009) Sammen så det hjelper – metoder i samtaler med barn, ungdom og familier. Bergen, Fagbokforlaget.

 

Nettverkskart

Introduksjon

Nettverkskartet hjelper unge og foreldre til å få oversikt over eget nettverk og til å tenke over hvem som betyr mest for ham eller henne. Kartet kan synliggjøre hvilke relasjoner som gir krefter og hvilke som tapper for krefter.

Tema

Bevisstgjøring av egne sosiale relasjoner.

Materialer

Arbeidsbok, penn og ark med nettverkskart.

Last ned ark med nettverkskart for unge (pdf).

Last ned ark med nettverkskart for foreldre (pdf).

Hvordan

Nettverkskartet består av fire sirkler som omslutter hverandre rundt et felles sentrum. Sirklene grupperer nettverket etter hvor nært personene står til den unge, som står i sentrum av sirklene. Fire kategorier personer skrives inn med navn: 1. familie 2. skolepersonell 3. venner og bekjente 4. helsepersonell. Den unge skal selv skrive inn de viktigste personene nærmest seg selv i sentrum. Mindre viktige personer skrives inn utover i de ytre sirklene. Deltakerne skriver også inn navn på dem de har en vanskelig relasjon til.

Gruppeleder kan minne foreldre om de ulike områdene i våre menneskelige nettverk, som for eksempel arbeidsliv, slekt, venner, nær familie, naboer og helsepersonell. Viktige personer skrives inn nærmest sentrum, inkludert vanskelige relasjoner. Husk at det kan oppstå sårbare situasjoner når begge foreldrene deltar i gruppa. Vi anbefaler derfor å ikke dele nettverkskartet i plenum.

Neste steg er å beskrive hvem den enkelte ønsker å knytte nærmere seg og hvem man ønsker å ha mindre kontakt med. Bruk for eksempel piler utover mot periferien eller inn mot sentrum til dette.

Nettverkskartet brukes for å få i gang diskusjon i gruppa om hvordan gode relasjoner skapes og opprettholdes, og om hvordan dårlige relasjoner kan håndteres eller avvikles.

Kommentar

Vi har valgt en variant av nettverkskartlegging, hvor den enkelte rangerer nettverksmedlemmene ut fra hvem som betyr. Her er det mulig å legge til flere dimensjoner. For eksempel har de i Helt sjef! ved UMM Ahus ved Akershus universitetssykehus HF en tilleggsdimensjon om ulike kontaktformer. Kontaktformene kan for eksempel være at man tilbringer mye tid sammen, at relasjonen er preget av alvor, humor og så videre. De ulike formene kan tegnes med fargekoder i nettverkskartet.

Referanser

Les mer om nettverkskartlegging i Gundersen, K. & Moynahan, L. (2013) Nettverk og sosial kompetanse. Oslo, Gyldendal Akademisk.

 

Pedagogisk sol

Introduksjon

Pedagogisk sol er et veiledningsverktøy for å bevisstgjøre opplevelser og verdigrunnlag. I denne øvelsen jobber deltakerne først individuelt, deretter sammen med andre. Det gir mulighet for å se hva de andre vektlegger, hva man har til felles og hva som er ulikt.

Tema

Bevisstgjøring. Utveksling av, og dialog om, erfaringer.

Materialer

Arbeidsbok, penn og ark med pedagogisk sol.

Last ned ark med pedagogisk sol (pdf).

Hvordan

En pedagogisk sol er en tegnet sirkel med en ufullstendig setning i midten, og med stråler rundt seg for å fullføre setningen. Det kan være en utfordring å lage relevante setninger. Setningen dere skal bruke bør prøves av gruppelederne før de presenteres i gruppa.

Gruppelederne definerer setningen inni sirkelen, deltakerne fullfører setningen individuelt. Hver deltaker tegner inn og fyller ut så mange stråler på «sola», som han eller hun har behov for. Etter at deltakerne har fylt ut sola, deler de det de selv ønsker med hverandre, først i smågrupper, eller direkte i plenum.

Kommentar

Det finnes mange måter å gjennomføre pedagogisk-sol-oppgaven på. Et steg to kan være å rangere de tre viktigste strålene og derigjennom får en prioritering.

Referanse

Du kan lese mer om pedagogisk sol her:

  • Tveiten, S. (2008) Veiledning – mer enn ord. Fagbokforlaget
  • Grendstad, N.M. (2010) Å lære er å oppdage. Didakta norsk forlag.

 

Pedagogisk sol del to: En reise gjennom dagen

Introduksjon

Vi mennesker har behov for å leve i samsvar med det som er viktig for oss. Dette kan være knyttet til sentrale verdier i livet. Verdiene påvirkes av våre opplevelser og erfaringer. Det hender vi må justere oppfatninger om hva som er viktig. Og prioriteringene våre kan skifte fra situasjon til situasjon.

De sentrale verdiene våre påvirker hvordan vi tenker, føler, velger og reagerer i ulike situasjoner, det vil si prioriteringene våre. Det kan være nyttig å bli bevisst egne verdier. Bevisstgjøring gjør oss i stand til å sette mål og ta gode valg.

Denne øvelsen er en videreføring av pedagogisk-sol-oppgaven «Det som er viktig for meg er…». Den kan også brukes som videreføring av andre oppgaver som tematiserer viktige eller aktuelle temaer for gruppedeltakerne.

Hensikten med øvelsen er å synliggjøre for gruppedeltakerne om de lever og handler i samsvar med det som er viktig for dem i hverdagen. Dette skal gi deltakerne anledning til å oppdage hvordan de preges av sine verdier, det vil si av det som er viktig for dem, eller hvordan de eventuelt styres av noe annet.

Tema

Det som er viktig og aktuelt i øyeblikket – å bli bedre kjent med deg selv og mer bevisst på hvem du er.

Materiale

Øvelsen består av en tekst som tar deltakerne med på en «tankereise». Teksten er et utgangspunkt, og dere må ta hensyn til virkeligheten i gruppa. «Turen» kan kortes ned og forandres. Det avgjørende er at deltakerne får nok tid og pauser til å følge med i tankene. De må kunne stoppe opp for å «se» situasjonen sin og seg selv i hverdagen.

Hvordan

Les langsomt gjennom historien. Legg inn pauser der det er satt inn punkter (…). Pass på at det ikke går så langsomt at
deltakerne mister oppmerksomheten.

«I tankene er alt mulig – så tenk nå at du er hjemme der du bor. Det er tidlig om morgenen – du har akkurat våknet og ligger fortsatt i sengen. Du har en vanlig dag foran deg … Hvordan har du det akkurat nå? … Hva tenker du, og hvordan føles det å være deg?»

«Fortsett nå videre i dagen din – stå opp og gjør de vanlige tingene fram til frokost og under frokosten … Se på deg selv utenfra nå: Hva legger du merke til? … Ser du igjen det du skrev var viktig for deg i sol-oppgaven – og spesielt de tre tingene du satte kryss ved? …»

«Gå videre gjennom formiddagen din, enten du går på jobb (ungdom: på skole) eller fortsatt er hjemme … Hvordan opplever du det? … Fortsett med dine vanlige gjøremål i løpet av dagen. Legg merke til hva du gjør mens du jobber, henter/bringer barn (ungdom: går på skole, er med på fritidsaktiviteter, er med venner) gjør innkjøp, lager middag, spiser:

Hvem er du sammen med? … Hva tenker du på? … Hvordan er det å være deg? … Hva legger du merke til? … Ser du igjen det du skrev var viktig for deg? Og hva ser du da? … Kan andre merke hva som er viktig for deg? … Og hvordan kan de merke det? …»

«Gå videre til ettermiddagen og kvelden. Hva gjør du? Hvem er du sammen med, og hvordan er det å være deg? Hvordan er det å se dere nå, utenfra? … Ser du igjen det du skrev var viktig, og i tilfelle hvordan? De du er sammen med, kan de merke det? Hvordan merker de det / hva merker de? … »

Dagen er snart over. Du ligger igjen i sengen. … Hvordan har det vært å være deg i løpet av denne vanlige dagen? Har det som er viktig for deg, vært synlig? – Hvordan er det å ligge i sengen og tenke over det nå? …

Og hvis du nå oppdager at «det viktige» ikke var synlig, hvordan er det å oppdage det? …

Bruk litt tid – og kom så tilbake hit …»

«Finn gjerne fram arbeidsboka og skriv noe om hva du opplevde mens du gjorde denne øvelsen.»

Tenk høyt sammen i gruppa.

Referanse

Grendstad, N.M. (2010) Å lære er å oppdage. Didakta norsk forlag.

 

Presentasjonsblomst

Innledning

Å presentere seg selv er en sammensatt og utfordrende oppgave. Tenk derfor gjennom hva deltakerne trygt kan dele, hva som vekker interesse og hva som fremmer gjenkjennelse og samhold i gruppa. Presentasjoner må oppleves spennende og gi den enkelte en riktig utfordring.

Formålet her er å innlede bekjentskap med, og engasjement for, de andre deltakerne. Konkrete oppgaver for hva som skal deles, gjør presentasjonen enklere og mer forutsigbar. Overordnede temaer gir deltakerne frihet til å velge selv hva de ønsker å dele.

Deltakerne bør inspireres til å presentere noe positivt og gledelig om seg selv. Det er likevel viktig å utfordre dem til å sette ord på vanskelige og vonde opplevelser. Under dialogen i plenum kan deltakerne styre valget av hvilke kronblad som velges ut. Kronblad 3 bør alltid være med som et første steg i prosessen på vei mot å snakke om livsproblemer.

Tema

Presentere seg selv i gruppa slik at individuelle forskjeller kommer fram. Deltakerne oppdager mer om hverandre og om seg selv.

Materialer

Deltakerne tegner selv i arbeidsboka eller får utlevert et ark med tegning av en blomst.

Last ned ark med tegning av presentasjonsblomst (pdf).

Hvordan

Deltakerne fullfører ufullstendige setninger i

  • kronblad nr. 1: Noe jeg liker godt er …
  • kronblad nr. 2: Noe som gir meg energi og glede er …
  • kronblad nr. 3: En utfordring for meg er …
  • kronblad nr. 4: Noe jeg kunne ønske meg annerledes er …
  • kronblad nr. 5: Noe jeg ønsker de andre skal vite om meg er…

Deltakerne deler setningene de har skrevet ned parvis i første omgang.

Deretter deler de noen av punktene i plenum. Ta runder der alle leser en eller flere av sine setninger fra kronbladene,
for eksempel kronblad 1, 3 og 5.

Referanse

Utviklet ved UMM Ahus (2014), Akershus universitetssykehus HF.

 

Ressurskartlegging

Introduksjon

Ressurskartlegging er også kjent som «ressursspotting» i narrativ teori.

Øvelsen handler om å kartlegge individuelle styrker.

Oppdagelsene kan gi nytt håp og utvide handlingsalternativene i framtida.

Tema

Å bli kjent med egne ressurser og sterke sider.

Materialer

Post-it-lapper, penner og teip

Hvordan

Del inn i grupper med tre personer i hver gruppe.

Fortell om en erfaring som forelder, eller ung, som du er spesielt stolt av!

Tre roller:

  • Forteller skal fortelle sin historie så detaljert som mulig
  • Intervjuer skal stille spørsmål underveis slik at fortelleren får fortalt hele historien.
  • Ressurskartlegger skal lete etter verdier, ressurser og positive egenskaper hos fortelleren. Skriv ned ett stikkord per lapp, fortløpende.

Bytt roller etter 5 minutter, og gjenta så alle får prøve samtlige roller. Intervjueren kan få deltakerne i gang med spørsmål, som for eksempel:

  • Hva er mest betydningsfullt for deg ved denne historien?
  • Hva gjør opplevelsen spesiell?
  • Hva tror du andre har å si til deg om opplevelsen din?

Positive egenskaper hos fortelleren kan for eksempel være:

  • Du våget å si ifra.
  • Du ba om hjelp.
  • Du bidro til et godt møte.
  • Du var hjelpsom og støttende.
  • Du var modig.

Etter intervjuet gjentas prosessen med rollebytte. Deretter deler ressurskartleggerne sine notater med hverandre. Gjennom denne øvelsen kan deltakerne bli bevisst egne styrker. Historiene og tilbakemeldingene kan tas med videre i livet. Det åpner for flere handlingsalternativer i krevende situasjoner. Post-it-notatene limes inn i arbeidsboka.

Kommentar

Dette er en øvelse i flere etapper som kan virke vanskelig på deltakerne. Tenk gjennom på forhånd hvordan du legger fram øvelsen for dem. Ta ett steg om gangen.

Referanse

Inga Bøge, Holstebro Sundhedscenter Danmark, holstebro.dk, foredrag 21.06.2013, Regional nettverkssamling, læring og mestring, Helse Sør-Øst RHF.

 

Salat – hva er viktig i mitt liv akkurat nå?

Introduksjon

Salaten er en variant av pedagogisk-sol-oppgaven med setningen «Det som er viktig for meg …» fulgt opp av verktøyet pedagogisk sol del to: En reise gjennom dagen.

Øvelsen gir innspill til ulike temaer som kan være viktige eller aktuelle for gruppedeltakerne. Deltakerne trenger ikke uttrykke sine temaer, ord eller setninger selvstendig, men kan velge mellom forslag og alternative utsagn. UMM Ahus har erfaring med å bruke øvelsen i ungdomsgrupper der deltakere har nytte av å forholde seg til ferdige forslag.

Denne øvelsen gir deltakerne mulighet til å tenke over hva som skjer i livene deres nå, og dermed hva som er viktig for dem selv.

Tema

Det som er aktuelt og viktig akkurat nå – bli bedre kjent med oss selv.

Materialer

Lapper med aktuelle temaer/aktiviteter (ca. 30 stykker).

Hver lapp inneholder ett tema. Forslag til tekst på lappene kan være:

• Være sammen med venner • Fritidsaktiviteter • Musikk • Sosiale medier • Skole/jobb • Lekser/studier • Lærere/ledere • Tid med søsken • Tid med foreldre • Trene • Være alene • Kjæreste • Tjene penger – jobbe • Ikke være annerledes • Alle er like mye verd • Ensomhet • Litteratur • Storfamilien • Unngå mas fra andre • Festing • Å bli/være frisk • Tørre å ha sin egen stil • Søvn • Andre voksne • Hjelpeapparatet • Mat • Utseende • Trygg med andre • Behov for nærhet • Klær og mote • TV • Tro og religion

Skriv ut nok eksemplarer av hver lapp til at hver deltaker kan velge temaet. Sørg for at det finnes blanke lapper der deltakerne kan skrive det de synes er viktig selv ved å formulere noe annet enn de ferdige forslagene.

Hvordan

Legg lappene ut over bordet. Hvert tema har sin haug med lapper. Deltakerne går rundt og forsyner seg med de aktuelle lappene – som om bordet var en «salatbar». De tar med seg lappene tilbake til plassen sin.

Ulike metoder for å ordne i rekkefølge

1. Deltakerne legger fram temaene de har tatt til seg i prioritert rekkefølge.

Gruppedeltakerne leser opp de viktigste (for eksempel den/de tre viktigste) lappene de har valgt.

Her kan deltakerne oppdage hva som virkelig teller akkurat nå, bli bevisst egne prioriteringer og oppdage at andre prioriterer annerledes.

2. Deltakerne gir poeng til hvert tema på en skala fra 1 til 10.

Alle leser opp tierne sine (kan skrives inn på flippover eller overhead), deretter nierne og så nedover på poengskalaen.

Deltakerne kan innse at flere temaer er omtrent like viktige for dem. De oppdager om mye ulikt er viktig, og tenker over hva som kreves av prioritering og valg. Deltakerne får tenkt over hvor viktige ulike saker er isolert sett og ikke bare i forhold til andre ting.

Andres presentasjon av hva som er viktig og hvorfor, kan også bevisstgjøre egne prioriteringer.

Referanse

Beskrevet og tilpasset ved UMM Ahus(2014), Akershus universitetssykehus HF.

 

Signaturstyrker

Introduksjon

Alle har sine spesielle, sterke sider. Psykologen Martin Seligman (2009)[5] kaller dette for «signaturstyrker». De viser til indre, positive kvaliteter og sier noe om en persons karakteregenskaper, handlinger og atferd. Seligman opererer med 24 signaturstyrker over et vidt spekter. Forsiktighet, ydmykhet, oppfinnsomhet og takknemlighet er eksempler på menneskelige signaturstyrker.

Hensikt ved øvelsen signaturstyrker er å oppdage egne, positive egenskaper og dermed utforske egen identitet. Deltakerne oppdager også flere personlige egenskaper hos seg selv ved å lytte til hverandre. Deltakerne får en dypere erkjennelse av hvordan de ulike egenskapene representerer personlig styrke og blir til noe positivt i fellesskapet.

En målsetting er å fremme selverkjennelse. Økt selverkjennelse gjør det mulig å bli bedre kjent med andre, noe som kan gi økt trygghet og sterkere deltakelse i gruppa.

Tema

Å oppdage personlige egenskaper som ressurser, bli bedre kjent med seg selv.

Materialer

Et ark til hver deltaker med eksempler på ulike signaturstyrker

Eksempler: • Kreativitet • Nysgjerrighet • Dømmekraft • Vitebegjær • Refleksjon • Tapperhet • Utholdenhet • Integritet • Vitalitet • Vennlighet • Kjærlighet • Sosial intelligens • Sosial ansvarsfølelse • Rettskaffenhet • Lederegenskaper • Tilgivelse • Humor • Spiritualitet

Hvordan

Deltakerne krysser først av for signaturstyrkene de gjenkjenner hos seg selv.

De kan gjerne skrive de aktuelle signaturstyrkene inn i sin egen arbeidsbok eller sette løsark inn i en perm.

Be deltakerne om å gi poeng på en skala fra 1 til 10 etter hvor godt de mener signaturstyrken passer på dem selv.

Deretter deler deltakerne vurderingene av seg selv med andre i gruppa.

Gruppedeltakerne som kjenner hverandre, kan gi signaturstyrker til hverandre.

Referanse

Utviklet for Helt sjef! ved UMM Ahus (2014), Akershus universitetssykehus HF.

 

Tankekart

Introduksjon

Tankekart ble utviklet av den engelske psykologen Toni Buzan[6]. Han erfarte at unge deltar mer aktivt og husker mer informasjon når de tegner informasjonen inn i et tankekart.

Tema

Synliggjøring av ressurser og utfordringer.

Materialer

Flippover/arbeidsbok, fargestifter og ark med tankekart.

Last ned ark med tankekart (pdf).

Hvordan

Øvelsen kan gjennomføres individuelt eller i plenum ledet av gruppeledere. Individuell øvelse fullføres i plenum.

Gruppa sitter sammen ved en flippover. Gruppeleder tegner en stor sirkel som symboliserer deltakerne. Tegn så inn blå, grønne og røde sirkler. Skriv inn det deltakerne er tilfreds med i livet, i de blå sirklene. Skriv inn ønsker og håp for framtida i de grønne. I de røde skriver hver og en det som står i veien for framtidsønskene sine.

Deltakerne behøver ikke å være enige om det som skrives inn. For eksempel kan skolen være positiv for noen, men negativ for andre. Gi plass til motstridende oppfatninger og fortellinger. Samtalen i plenum om erfaringer kan både styrke og svekke oppfatningene om hva som er positivt eller negativt. Denne problematiseringen kan åpne for flere handlingsalternativer.

Referanse

Nordenhof, I. & Eide, G. (2013) Børne- og ungegrupper. København, Akademisk forlag.

 

Vurderingsøvelse

Introduksjon

Øvelsen åpner for å si ting om seg selv på en ny måte. Deltakerne beveger seg fysisk for å representere «sin plass» i gruppa. Øvelsen bidrar til at deltakerne blir kjent med hverandre og ser seg selv i forhold til hverandre. Denne vurderingsøvelsen kommer fra sosiometri. Dette er en disiplin som utforsker gruppestrukturer og relasjoner i en gruppe. Måling og inndeling brukes her for å raskt utforske konkrete spørsmål.

Tema

Øvelsen brukes der det gir mening å måle et tema eller en problematikk.

Materialer

En linje eller et tau, to eller flere punkter avmerket på gulvet.

Ta fingrene til hjelp om det trengs.

Hvordan

Trekk en tenkt linje gjennom rommet og definer linjens to endepunkter A og B. Deltakerne stiller seg der de føler/tenker at de «hører hjemme» avhengig av spørsmål de får.

Et spørsmål kan være «Hvordan er det å komme hit i dag?». Svarene i hver ende av linjen kan være A = gruet meg og
B = gledet meg, og deltakerne stiller seg nærmest svaret som passer best.

Vurderingsøvelser kan egne seg som «isbryter». Still humoristiske eller ufarlige spørsmål som «Hvor langt reiser du for å komme hit?». Deltakere som har bevegelseshemning kan svare ved å vise 1–10 med fingrene i stedet for å stille seg på linjen.

Ved oppstart av samlingene gjør deltakerne følgende
vurderingsøvelser:

  • Hvordan er livet akkurat nå?
  • Hvordan er det å komme hit i dag?

Ved avslutning av samlingen gjør deltakerne følgende
vurderingsøvelser:

  • Hvor viktig var temaet vi tok opp i dag for deg?
  • Hvordan har det vært å være her i dag?

Referanser

Vurderingsøvelser beskrives blant annet i
Börjesson, M. (2008) Mästerverk och mirakel. Varberg, Argument Förlag.

Les mer om sosiometri i
Tveiten, S. (1998) Veiledning – mer enn ord. Bergen, Fagbokforlaget.

Fotnoter:

[1] Muller,P.A. & Oppenheimer, D.M. (2014) The Pen is Mightier Yhan the Keyboard. Advantages of Longhand Over Laptop Note Taking. Sage Journal . Journal of Psychological Science
[2] Mangen, A. & Velay, J.L. (2010) Digitizing Literacy: Reflections on the Haptics of Wrighting I: Zadeh MH (2010) Advances in Haptics. IntechOpen. Kap 20.
[3] NK LMS (2011) (ibid.)
[4] Antonovsky, A. (2012) Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag.
[5] Seligman, M. (2009) Ekte lykke – den nye positive psykologien. Oslo, Universitetsforlaget.
[6] Les mer i Buzan, T. & Buzan, B. (2010) The Mind Map Book BBC Active.

Fyll ut skjemaet for å stille oss spørsmål, komme med innspill eller kommentarer. Vi svarer vanligvis i løpet av en arbeidsuke. Din tilbakemelding bidrar til at vi kan fortsette å forbedre innholdet på nettsiden vår.

"*" obligatorisk felt

Slik bruker vi dine data

X
THIS IS THE CONTENT

  • Publisert: 21. oktober 2014.
  • Sist oppdatert: 20. desember 2021.