Læring og mestring: en lønnsom investering

Hvordan få til mer for mindre i fremtidens helsetjeneste? Una oppsummerer hvorfor lærings- og mestringstilbud bidrar til en bærekraftig helsetjeneste.

I denne pod-episoden hører du forsker Una Stenberg fortelle om hvordan lærings- og mestringstilbud bidrar til en bærekraftig helsetjeneste. Hun forteller både om betydningen av tilbud for god helse og livskvalitet og om hvordan lærings- og mestringsvirksomhet gir bedre økonomi i helsetjenesten. Har du 15 minutter til overs, er denne episoden verdt å få med seg.

Lytt til episode 17 her.

Les episoden her

[Jingle/Intro]
– Hvordan kan helsetjenesten legge til rette for læring og mestring og økt helsekompetanse? Mestring er en individuell prosess, uten oppskrift, men kan vi vise til noen stier som andre har gått opp? Velkommen til Spor av mestring, en podkast i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse. Mitt navn er Hilde Blindheim Børve og jeg er spesialrådgiver og har i mange år jobbet med pedagogikk i en helsekontekst.

¬Hilde starter episoden med å ønske Una Stenberg velkommen til podkasten og spør om hun kan fortelle litt om seg selv og om hvor hun arbeider for tiden. Una forteller at hun har bakgrunn som sosialarbeider, har jobbet mange år som sykehussosionom og som forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Nå har hun også en stilling på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og har jobbet med forskning på effekt og utbytte av å delta på lærings- og mestringstilbud.

–Kronisk langvarig sykdom er i dag helseutfordring nummer en. Både når det gjelder behandling, forebygging og kostnader for samfunnet, forteller Hilde. I tidligere episoder har vi snakket mye om barn og unge, men i denne episoden skal det handle om voksne. Altså de over 18 år med langvarige helseutfordringer.

Personlig utbytte av lærings- og mestringstilbud

–Vi starter med artikkelen du har skrevet fra 2017, som handler om personlig utbytte av lærings- og mestringstilbud. Hvem hadde du med deg i dette arbeidet Una?

Una forteller at dette var en av de første gjennomgangene de gjorde av internasjonal forskning på lærings-og mestringstilbud for voksne. Med seg i arbeidet hadde hun en gruppe som bestod av Mette Haaland-Øverby, Kari Fredriksen, Karl Fredrik Westermann og Toril Kvisvik. Disse har alle ulike innfallsvinkler eller perspektiver på lærings- og mestringsfeltet, både fra brukersiden og fra det å utvikle og gjennomføre lærings- og mestringstilbud.

–Hvilke tilbud har dere sett på og hva har dere gjort i dette forskningsarbeidet?

–Det er gjort mye forskning i dette feltet. Det vi var spesielt interesserte i var tilbud som var gruppebaserte for voksne på tvers av diagnoser, med ulike type helseutfordringer, men et viktig kriterie her, var at det måtte ha vært helsepersonell og brukerrepresentanter som i en eller annen form hadde hatt et samarbeid om å utvikle, gjennomføre eller evaluere tilbudet. Du kan si litt sånn som vi kjenner lærings- og mestringstilbudet i Norge. For akkurat dette er det ikke gjort så mye forskning på. Vi fant i alt 47 studier, som fylte kriteriene og undersøkte utbytte fra denne type tilbud. Med veldig stor variasjon, vil jeg vel si, og med tilbud både i kommuner og sykehus.

–Jeg er jo spent på hva dere fant og hvilket utbytte leste dere at de hadde av å delta i disse tilbudene, lærings- og mestringstilbud, sier Hilde.

Una forteller at da de så på resultatet, sammenfattet, sammenlignet og analyserte på tvers av alle disse studiene, var det noen temaer som utpekte seg. Det første var det som handlet om gjensidig læring, støtte og håp. Det rapporteres i alle studiene at det var veldig nyttig å delta, spesielt knyttet til det å treffe andre og lære av hverandre – det å få økt håp og tro på fremtiden og det å få sosial støtte og et utvidet nettverk. Una forteller videre om at mange opplever en lettelse i det å treffe andre og få den umiddelbare opplevelsen av at det er et felleskap.

–Det skjer utrolig fort i en sånn type gruppe. At det er en trygghet som ganske raskt etableres for det å kunne dele følelser, sette ord på tanker, forteller Una. Studiene viser at mange hadde en opplevelse av at andre var genuint interessert.

–Det er klart at de gir veldig mye det å bli sett og anerkjent av andre som faktisk selv kjenner på kroppen og vet veldig mye om hvordan dette er, fortsetter Una.

Hun forteller videre at selv om ikke en blir venner med de i gruppa, viser denne forskningen at mange opplever mye sosiale støtte og at de har mye til felles med de andre deltakerne, selv om situasjon ellers kan være veldig ulik.

–Det er veldig interessant, hvor raskt det egentlig skjer når du samler folk sammen i grupper. Noen ganger så er det sånn at de i gruppene blir såpass tette med hverandre og opplever så mye støtte at gruppen utvikler seg til å bli en selvhjelpsgruppe over tid, som holder kontakten selv om tilbudet er over.

Fokus på det friske

Una forteller videre at det er mange andre områder, som handler om helse og livskvalitet, der det rapporteres i forskningen om at mange opplever å få færre symptomer og håndterer egen helse bedre over tid. Noen symptomer går igjen, spesielt det som handler om å håndtere depresjon, angst, smerte og søvn. Dette er vanlige symptomer som veldig mange sliter med i hverdagen, og som de opplever å ha fått noen redskaper og kunnskap knyttet til å håndtere symptomene bedre. Det rapporteres om at det bidrar til gode tilfriskningsprosesser. Det er fint med fokus på det friske, fokus på løsninger og på hva du kan gjøre framfor alle hindringene. I kvalitative studier, med intervjuer, kan en se at mange sier at de har blitt mer bevisste på egen helse. Det handler om å se mønstre, kanskje noen triggere i din egen helse, måte å leve på eller i egen hverdag for eksempel hva som er med på å bidra til at du får mer symptombelastning. Det kan handle om det å forsone seg med situasjonen eller diagnosen, og dette at du er så mye mer enn diagnosen din. Det å få jobbe med det her som tema, sånn at de kanskje kan legge den type tanker fra seg og ha fokus på mer muligheter og det friske, som de sier i studiene. Det handler mye om å mestre tilværelsen med helseutfordringen.

Hun forteller at det noen år siden de gjorde denne oppsummeringen og at i dag ville de nok brukt begrepet helsekompetanse. Helsekompetanse var ikke så mye i bruk i 2017 da de skrev artikkelen. Det handler da om å få økt kunnskap om egen helse og leve med egne helseutfordringer.

–Vi har lært mye om hvordan kommunisere bedre med helsepersonell, for det vet vi at mange strever med. Både det å forstå og finne ut hvordan man egentlig skal kommunisere, sier Una.

Hun forteller videre at mange opplever å få større tro på egen mestring. Det er noe varierte resultater, det er ikke sånn at alle studiene viser dette, men mange studier viser det. Mange har fått økt opplevelse av empowerment.

–I dette ligger det at man innser at det ikke er noen andre som kommer inn og tar over ansvaret for deg eller din helse. Det er du selv som må gjøre en del, som må gå gjennom prosessen, forteller Una.

–Du sitter selv i førersetet, sier Hilde.

–Ja, på godt og vondt, og det viser at det her er det en prosess som går over tid. Det er ulike behov i ulike faser i livet, forteller Una.

Una har opp gjennom årene fått mange tilbakemeldinger fra de som har drevet mye med lærings- og mestringstilbud. Hun husker godt en som sa at det er vanskelig å øke kunnskapen og styrke mestringen hvis en ikke er forsonet med at en har en helseutfordring som det er viktig å ta tak i. Det er mange dimensjoner og ting som ligger under.

–At det er en prosess, kan en se ganske tydelig, noe som også er beskrevet mye i litteraturen, sier Una.

Samarbeid om mestring

Una forteller videre om at studiene som har blitt nevnt var i veldig ulik grad drevet av brukerrepresentanter og helsepersonell sammen. De har sett på studiene som har beskrevet effekt av samarbeidet mellom brukerrepresentanter og helsepersonell. Det mest overraskende var at alle studiene som hadde beskrevet og undersøkt hvordan samarbeidet påvirket, var veldig samstemte når det gjelder resultater. Det de viste var at en person med helsefaglig eller sosialfaglig bakgrunn og en person med erfaringsbakgrunn tilfører ulik kompetanse, ulik type kunnskap og ferdigheter inn i samarbeidet. De utfyller hverandres kompetanse. En med helsefaglig bakgrunn kan forstå de helsemessige utfordringene og ha oversikt over hva som finnes av hjelp der ute, ha en rådgivende kompetanse og kan kvalitetssikre informasjon. Dette rapporterer de som deltar på tilbudene. De ser at de personene er spesielt viktig for disse tingene. Mens en person med erfaringsbakgrunn er spesielt viktig fordi vedkommende er en rollemodell, en slags ekspert på egen mestring. Det gjør det enklere å forstå, og det er lettere å relatere seg til den personen. Det hindrer hierarki, fremmer håp og empowerment. De kan bidra med å sette ord på det usagte og stiller disse dumme spørsmålene.

–For det kan være vanskelig å stille de vanskelige spørsmålene i en gruppe, sier Hilde.

Una forteller at en med erfaringsbakgrunn kan fortelle historier fra sitt liv, som bidrar til at deltakerne reflekterer over egne opplevelser i lys av dette.

–Dette er du ekspert på, Hilde, sier Una entusiastisk.

–Jeg sitter her og nikker, prøver å la være si noen ting, ler Hilde.

¬–Ikke sant! Det som er så fint, er at nå har vi også forskning som dokumenterer det her, fortsetter Una.

–Det er viktig, at det ikke bare er synsing ut fra egne erfaringer, bekrefter Hilde.

Fordi det lønner seg

Videre i denne episoden vil Hilde at Una skal fortelle om en annen artikkel hun har skrevet i senere tid: Læring og mestring innen helse – fordi det lønner seg. Hilde spør Una om hun kan si litt om hvem hun hadde med deg i det litteratursøket og hva som var bakgrunnen for det arbeidet.

Una forteller at den norske artikkelen bygger på en vitenskapelig artikkel hun fikk publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Patient and Education Counseling. Grunnen til at de gjennomførte denne andre kunnskapsoppsummeringen, var at i den første artikkelen om effekt og utbytte kunne de ikke ta høyde for studier som hadde undersøkt helseøkonomiske aspekter. Hun forteller at det er vanskelig å få med i den type søk.

–Vi fant ut at vi måtte ha en egen studie på dette for å være sikre på at vi hadde fått med oss de artiklene som spesifikt har undersøkt det som omhandler helseøkonomiske aspekter ved å delta på lærings- og mestringstilbud, sier Una.

Flere av de samme har også vært med på denne artikkelen. Andre Vågan, Marie Flink, Vibeke Lyngård, Kari Fredriksen, Karl Fredrik Westermann og Frode Gallefoss deltok i denne gruppen. Una forteller at det var en veldig spennende studie, og at hun vet at den refereres mye til særlig i sykehus og kommuner.

– For der ønsker de å få til flere tilbud, så det handler rett og slett om å argumentere for hvorfor det er viktig. Fordi resultatet her viser at det er veldig god helseøkonomi i å satse på tilbud innen læring og mestring. Vi fant 56 studier på voksne og 17 studier på barn og unge, og 82% av studiene viser at deltakelse i lærings- og mestringstilbud kan være svært effektiv for å kutte kostnader i helsetjenesten, og særlig knyttet til det som handler om sykehusinnleggelser. Det blir færre og/eller kortere akuttinnleggelser, og det gjelder særlig for barn. Færre konsultasjoner på poliklinikk, færre besøk hos fastlege og færre sykedager fra jobb eller skole for barn og unge.

–Så dette synes vi er viktige resultater, og det er den eneste av mine artikler som statssekretæren har twitret om, ler Una. Dette er noe som politikerne er interesserte i.

–Hva betyr disse funnene for praksis og fagfeltet læring og mestring, Una? Spør Hilde.

–Jeg tenker jo at dette viser at det ikke bare er viktig på grunn av den enkeltes livskvalitet, kunnskap og for at folk skal få treffe andre i samme situasjon, men det er også viktig for samfunnet. For at vi skal kunne ha bærekraftige helsetjenester og utvikle mer likeverdig tilbud i helsetjenesten. Så jeg tenker at dette er et veldig viktig bidrag, sammen med mange andre ting, men lærings- og mestringstilbud er et viktig bidrag.

Hilde avslutter podkasten med å takke Una for alt hun har delt med oss i denne episoden og i tidligere episoder av Spor av mestring.

På gjenhør til nye samtaler om spor av mestring
[Jingle/Outro]