NK LMH har nylig fått publisert en kunnskapsoppsummering om effekt og utbytte av gruppebaserte lærings- og mestringstilbud via video. Studien tyder på at slike tilbud kan gi en rekke helsegevinster for pasienter og pårørende.
En viktig bakgrunn for arbeidet er at praksisfeltet i lengre tid har etterspurt kunnskap om forskning på digitale lærings- og mestringstilbud. Kunnskapsoversikten er nå publisert i Patient Education and Counseling.
–Kunnskapsoversikten tar for seg forskning på gjennomførbarhet, effekt og utbytte av videobaserte gruppetilbud. Hensikten har vært å tydeliggjøre kunnskapsgrunnlaget på dette området, sier André Vågan, prosjektleder og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjenesten for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Det er i alt 65 studier, publisert i perioden 2015-2022, som er undersøkt nærmere.
Gjennomførbarhet
Når det gjelder gjennomførbarheten til videobaserte tilbud, har forfatterne sett nærmere på hvor godt oppmøte det er i de digitale gruppetilbudene. I hvor stor grad deltar de i tilbudene, på de forskjellige kursdagene, og hvor mange er det som faller fra?
–De fleste studier viste godt oppmøte, høy grad av deltakelse og lavt frafall, sier Vågan. Majoriteten hadde en oppmøteprosent på over 50% og en deltakelsesgrad på 75% i snitt. En studie fant faktisk også at det var bedre oppmøte og deltakelse i et videobasert tilbud sammenlignet med et fysisk tilbud, fortsetter han.
Tilfredshet og utbytte
Kunnskapsoppsummeringen hentet også ut informasjon om hvor tilfredse pasienter og pårørende var med å delta i tilbud. Studien avdekker høy tilfredshet blant både pasienter og pårørende.
–Deltakerne har hatt en positiv opplevelse av tilbudet. Spesielt det å kunne bli kjent med andre i en lignende situasjon, er noe mange verdsetter, sier Vågan.
Effekter og kunnskapshull
I likhet med tidligere kunnskapsoppsummeringer bekrefter studien at tilbud kan ha effekt på både den fysiske og psykiske helsen til flere grupper pasienter og pårørende. Samtidig er dokumentasjon på effekt ennå begrenset, blant annet fordi de fleste studiene er kvasi-eksperimentelle studier.
–Dette er studier der man ikke har fordelt personer tilfeldig til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe, noe som gjør det mer usikkert om gruppene som disse studiene har undersøkt kan sammenlignes. Det er dermed også mindre sikkert om positive effekter av deltakelse i intervensjonsgruppen skyldes intervensjonen eller andre forhold, sier Vågan.
–Det er behov for flere kontrollerte randomiserte studier på et større utvalg av pasienter og pårørende for å være sikrere på resultatene, understreker Vågan.
Kunnskapsoppsummeringen avdekker også andre kunnskapshull. Blant annet er forskning på videobaserte tilbud til barn og unge som pårørende svært mangelfull, men også for andre grupper.
–Et annet vesentlig kunnskapshull er forskning som sammenligner effekter av digitale lærings- og mestringstilbud med tilsvarende fysiske tilbud. De oppsummerte studiene har i hovedsak sammenlignet effekten av digitale tilbud med vanlig konsultasjon. Overordnet tegner disse studiene et positivt bilde av potensialet for helsegevinst i gruppebaserte videotilbud. Men hvorvidt et digitalt tilbud gir mer helsegevinst enn et tilsvarende fysisk, vet vi imidlertid ikke, vet vi ikke, understreker Vågan.
I forskningsarbeidet har Vågan hatt med seg et bredt spekter av samarbeidspartnere, som inkluderer forskere fra Norge, Island og Danmark, erfarne fagpersoner fra Helse-Sør Øst og Helse Vest og personer med omfattende brukererfaring.
–Jeg vil benytte anledningen til å takke samtlige samarbeidspartnere i prosjektet! Deres innspill har vært til stor hjelp i arbeidet, avslutter Vågan.
