Det er med stor interesse vi leser regjeringens første prioriteringsmelding for kommunale helse- og omsorgstjenester. Her har mestring av helseutfordringer fått en tydelig plass.
Et utvalg oppnevnt av regjeringen har utredet prioritetsutfordringer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kommet med anbefalinger om prinsipper for prioritering og virkemidler for å understøtte disse. Resultatet er samlet i en ny NOU (Norges offentlige utredninger) som ble offentliggjort i desember 2018: NOU 2018: 16. Det viktigste først — Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Tidligere utredninger og prinsipper om prioritering innen helse har dreid seg om spesialisthelsetjenesten.
Samme kriterier, men nye viktige prioriteringsprinsipper
Kriteriene som er valgt for den kommunale helse- og omsorgstjenesten er identiske med de som gjelder for spesialisthelsetjenesten. De tre hovedkriteriene er nytte, ressurs og alvorlighet.
Utvalget peker imidlertid på at det er særtrekk ved den kommunale helse- og omsorgstjenesten som får konsekvenser for prinsippene for prioritering. Sentralt er kommunenes ansvar for at befolkningen skal kunne leve med sin tilstand. Mestring er en sentral forutsetning for å kunne leve med en tilstand og vil ha stor betydning for livskvaliteten til den enkelte. For mange av tiltakene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil derfor målet være at innbyggeren skal kunne mestre egen hverdag til tross for sykdom og/eller funksjonsnedsettelser. Utvalget anbefaler derfor at beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriet suppleres slik at de også fanger opp fysisk, psykisk og sosial mestring.
Nyttekriteriet
Prioriteringen av et tiltak økes i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for:
- overlevelse eller redusert funksjonstap
- fysisk eller psykisk funksjonsforbedring
- reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag
- økt fysisk, psykisk og sosial mestring
Ressurskriteriet
Et tiltaks prioritet vil også øke dersom det legger mindre beslag på ressurser. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering.
Alvorlighetskriteriet
Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
- risiko for død eller funksjonstap
- graden av fysisk eller psykisk funksjonstap
- smerter, fysisk eller psykisk ubehag
- graden av fysisk, psykisk og sosial mestring
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.
Vår vurdering
Nytten den enkelte deltaker har av lærings- og mestringstilbud gjennom økt fysisk, psykisk og sosial mestring er etter hvert godt dokumentert i internasjonal og norsk forskning. Dette gjelder både barn, ungdom, voksne og deres pårørende (1, 2). Når det gjelder ressurskriteriet er det nylig publisert en litteraturgjennomgang av helseøkonomiske effekter og utbytte av ulike tilbud med mål om læring og mestring, både individuelle og gruppebaserte tilbud. I over 80% av studiene som ble gjennomgått, fant forfatterne at mestringsstøttende virksomhet ga helseøkonomisk gevinst (3, 4).
Til tross for at stadig flere pasienter og pårørende har behov for ulike typer mestringstilbud, er det fortsatt stor grad av tilfeldighet og variasjon med hensyn til hvem som får tilbud (5). Det er for eksempel et betydelig antall personer som lever med smerter som kan oppleve bedre smertemestring og bedret funksjon gjennom å delta i lærings- og mestringstilbud, men det finnes få slike tilbud i kommunene i dag (6, 5).
NK LMH mener at tilbud som for eksempel «Mestringstreff» (7) bør tilbys de som lever med ulike former for helseutfordringer, uavhengig av diagnose. Dette er tilbud som tilpasses lokale behov, koster lite og er basert på best tilgjengelig kunnskap. Slike kurs bør tilbys tidlig i forløpet for å styrke fysisk, psykisk og sosial mestring og samtidig bidra til å redusere funksjonstap, smerter og ubehag. Interkommunalt samarbeid kan gi mulighet for å få dette til også i små kommuner.
Tydeligere kriterier for prioritering vil forhåpentligvis gjøre det enklere for kommunene å ha en større satsing på etablering av ulike typer tilbud med mål om læring og mestring, både til barn, ungdom og voksne som lever med helseutfordringer og deres pårørende.
Referanser
1) Stenberg U, Haaland-Overby M, Fredriksen K, Westermann KF, Kvisvik T (2016). A scoping review of the literature on benefits and challenges of participating in patient education programs aimed at promoting self-management for people living with chronic illness. Patient Educ Couns. 2016;99(11):1759-71.
2) Stenberg U, Haaland-Øverby, M, Fredriksen, K, Kvisvik T, Westermann KF, Vågan A, Sandvin-Olsson AB (2017). Utbytte av lærings- og mestringstilbud. Sykepleien.
3) Stenberg U, Vagan A, Flink M, Lynggaard V, Fredriksen K, Westermann KF (2018). Health economic evaluations of patient education interventions a scoping review of the literature. Patient Educ Couns. 2018;101(6):1006-35.
4) Stenberg U, Hvinden K, Vågan A, Flink, M, Fredriksen, K, Gallefoss F (2018). Læring + mestring = god helseøkonomi. Sykepleien.
5) Berg B (2016). Kommunal lærings- og mestringsvirksomhet. Samlede resultater fra nasjonal kartlegging gjennomført i 2015. Rapport NK LMH 4/2016
6) Zangi HA m.fl (2012). A mindfulness-based group intervention to reduce psychological distress and fatigue in patients with inflammatory rheumatic joint diseases: a randomised controlled trial. Annals of the rheumatic diseases, 2012. 71(6): p. 911-917
7) Sandvik B, Hvinden K (2017). Mestringstreff. Håndbok for etablering av et diagnoseuavhengig lærings- og mestringskurs. NK LMH.
Skrevet av Kari Hvinden og Una Stenberg
