Publisert

Endelig program klart

I forbindelse med høstens konferanse om helsekompetanse har vi satt sammen et variert og spennende program. Her finner du en oversikt over foredragsholderne og deres foredrag.

For å lese mer om konferansen og melde deg på, klikk her.

Her finner du programmet i sin helhet.


Astrid K. Wahl Astrid K. Wahl er professor ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitetet i Oslo (UiO). Wahl er utdannet sykepleier og har sin doktorgrad (1999) fra Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Hennes faglige interesseområde er helsekompetanse, helsekommunikasjon og livskvalitet, spesielt relatert til pasientgrupper med kroniske sykdommer. Hun er svært opptatt av en tverrfaglig teoretisk og metodisk tilnærming til helseforskning og har undervist ved masterprogrammet i tverrfaglig helseforskning (tidligere helsefag) siden 2006. For tiden arbeider Wahl hovedsakelig med prosjekter som undersøker ulike sider ved helsekompetanse (health literacy) i ulike pasientpopulasjoner, samt utvikler og tester intervensjoner knyttet til dette feltet. I tillegg er hun opptatt av pasientrapporterte data (PROM), spesielt knyttet til registre.
Kjell Sverre Pettersen

 

Kjell Sverre Pettersen er professor i helsekommunikasjon ved Fakultet for helsevitenskap (HV), OsloMet. Pettersen er cand.scient. i medisinsk biologi og har tidligere arbeidet med forskning innen hjerte- og karsykdommer. Pettersen har vært ansatt og undervist ved nåværende OsloMet siden 1992. I de siste 16 årene har han vært spesielt engasjert i forskning, publikasjoner og nettverksbygging innen feltet health literacy (helsekompetanse), og han har veiledet flere studenter, både på master- og ph.d.-nivå om temaer knyttet til dette teoretiske rammeverket. For tiden leder han Program for forskning på digitalisering og læring ved HV, OsloMet. Han er også forskningsleder for den kommende nasjonale kartleggingen av befolkningens helsekompetanse, en studie som vil inngå i et større europeisk samarbeidsprosjekt. Pettersen er særlig opptatt av at helsepersonell bør tilpasse sin kommunikasjon til pasientens health literacy-nivå, også når det gjennomføres helsekampanjer overfor større målgrupper.

OM FOREDRAGET:
Helsekompetanse – politiske føringer, teoretiske og metodiske aspekter i forskning

Wahl og Pettersen vil gi oss et nærmere innblikk i begrepet helsekompetanse og hvorfor helsekompetanse er viktig. De vil presentere teorigrunnlag og helsepolitisk forankring, samt se forskning innen feltet i sammenheng med praksis. I tillegg vil de fortelle om en kommende befolkningsstudie knyttet til helsekompetanse.

Tone Norekvål

 

Tone M. Norekvål er professor ved Universitetet i Bergen, og Høgskulen på Vestlandet. Hun leder forskningsgruppen PROCARD ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus (HUS). Norekvål er utdannet sykepleier med doktorgrad fra 2009 hvor pasientrapporterte data fra kvinner etter hjerteinfarkt ble fokusert på. Norekvål har bred erfaring som leder, kliniker og forsker. Hun arbeider med undervisning og veiledning av pasienter som har gjennomgått avansert hjertebehandling, blant annet med implantert hjertestarter (ICD). Helsekompetanse er i den forbindelse av stor viktighet. Forskning på pasientrapporterte data er hennes hovedfelt. Hun etablerte Fagsenter for pasientrapporterte data i 2013, og leder også forskningssatsing ved HUS med mål om å bidra til kunnskapsgrunnlaget for å realisere Pasientens helsetjeneste.

OM FOREDRAGET:
Helsekompetanse som forutsetning for egenmestring og medikamentetterlevelse hos pasienter etter avansert hjertebehandling
Norekvål forsker på helsekompetanse innen hjertefeltet og leder en pågående multisenterstudie (CONCARD) som inkluderer over 3000 pasienter etter utblokking av hjertets kransårer. Studien er en av verdens største innen dette feltet med så bred innhenting av pasientrapporterte data. I CONCARD er det blant annet oversatt og validert et instrument på e-helsekompetanse for å skaffe oversikt over den digitale helsekompetansen. Foredraget vil gi innsikt i helsekompetanse hos store pasientgrupper hvor rehabiliteringstilbudet er lite utbygget, eksemplifisert med pasienter som gjennomgår avansert hjertebehandling.

Hanne C. Lie

 

 

 

 

Hanne C. Lie er førsteamanuensis ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, UiO og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling. De siste 10 årene har hun forsket på ulike aspekter ved livet etter kreft i ung alder, inkludert livskvalitet, helse, informasjons- og helsetjenestebehov. Hun er spesielt interessert i kommunikasjon om seneffekter, helseplager pasienter har risiko for å utvikle forårsaket av behandlingen de har fått og hva pasienter selv kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle slike seneffekter. Helsekompetanse er viktig for å kunne finne, forstå og bruke relevant helserelatert informasjon som igjen er en forutsetning for å kunne ta vare på egen helse på best mulig måte etter endt kreftbehandling.

OM FOREDRAGET:
Helsekompetanse hos langtidsoverlevere av Kreft i Norge
Lie vil presentere funn fra en nasjonal undersøkelse blant overlevere etter kreft i ung alder med over 2000 respondenter. Selvrapportert helsekompetanse diskuteres i relasjon til relevante demografiske og kliniske variabler, samt deltakernes ønsker om informasjon og helsetjenester.

Heidi Gilstad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Heidi Gilstad er førsteamanuensis ved Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Gilstad jobber med undervisning og forskning. Blant annet underviser hun på masterprogrammet Språk og kommunikasjon i profesjoner ved SEKOM. Hun er prosjektleder for det tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjektet prosjektet Smart digital helsekommunikasjon og har internasjonalt forskningssamarbeid både i Nordic EHealth Research Network og i EHealth Literacy Network.

OM FOREDRAGET:
Hva er e-helsekompetanse?
Helsetjenestene digitaliseres, og kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter foregår i økende grad digitalt. For mange borgere er det enkelt å kommunisere og hente forståelig informasjon via pasientportaler, informasjonssider, e-post, sosiale medier, apper og andre helsetjenester på nett. Andre vil derimot ha problemer med å forstå og anvende de digitale helsetjenestene. Hva betyr det å være e-helsekompetent, og hvilke konsekvenser har det å ikke ha e-helsekompetanse? I dette forskningsbaserte foredraget drøftes begrepet e-helsekompetanse, og det vises til empiriske eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjektet Smart digital helsekommunikasjon.

Yan Zhao

 

 

 

 

 

 

Yan Zhao er førsteamanuensis i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet, Campus Bodø.  Zhao har en doktorgrad i sosiologi med avhandling om utenlandsadopsjon og konstruksjon av norskhet (2012). Hennes forskningsinteresser er velferd, helse og omsorg tilknyttet til migrasjonstematikk med fokus på etniske relasjoner og kjønn.

OM FOREDRAGET:
Health Party – en metode for å fremme helsekompetanse for kvinner med innvandringsbakgrunn? Helseparty er et tiltak initiert av en kvinnegruppe i Nordland (Kvinnenettverket Noor). Målet er å fremme helse og helsekompetanse blant kvinner med innvandringsbakgrunn ved å bruke helseparty som en alternativ modell for å formidle helseinformasjon og kunnskap. Idéen er at en person (vert) inviterer venner, familie og bekjente til et party der målet, i tillegg til det å være sosial, er å få informasjon om ett eller flere helserelaterte tema som er valgt av verten og gjestene. Avhengig av valgte tema skal en eller to helseeksperter med relevant kompetanse invitert til partyet for å dele sin kunnskap. Basert på deltakende observasjon og semistrukturerte intervjuer, skal presentasjonen drøfte: 1) På hvilken måte kan helseparty være med på å fremme helsekompetanse for denne målgruppa? 2) Hvorfor forsvinner fokuset på helsekompetanse i videreutvikling av prosjektet om helseparty.

Marie Hamilton Larsen

 

 

 

 

 

Marie Hamilton Larsen er spesialsykepleier og har jobbet som postdoktor ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, UiO. Hun er førsteamanuensis ved masterutdanning i Allmensykepleie ved Lovisenberg Diakonale høgskole og forsker ved medisinsk atferdsvitenskap UIO . Hennes forskningsinteresser er egenmestring (self-management) og samvalg ved kronisk sykdom, helsekompetanse og hvordan forske på komplekse intervensjoner i helsetjenesten.

OM FOREDRAGET:
Helsekompetanse – en oversett faktor i oppfølgning av personer med psoriasis? Psoriasis er en kronisk autoimmun hudsykdom hvor pasientene har stor grad av egenansvar for tidkrevende behandling og helsefremmende ​livsstilsvalg. Sykdommen påvirkes av flere faktorer og pasientene har økt risiko for å utvikle følgesykdommer. Pasienter kan ha begrenset kunnskap om sykdommen, dårlig livskvalitet og kan oppleve kontakt med helsepersonell som problematisk. Helsekompetanse er ikke tidligere undersøkt ved psoriasis og det vil presenteres resultater fra en tverrsnittstudie hvor 825 pasienter som har deltatt på klimabehandling for sin psoriasis, har besvart spørreskjema om helsekompetanse og relaterte utfallsmål.

Kristin Hjorthaug Urstad

 

Kristin Hjorthaug Urstad er førsteamanuensis ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi, Universitetet i Stavanger (UiS). Urstad har lang erfaring innen klinisk sykepleie og studentundervisning Hennes forskningsområder er helsekompetanse, implementeringsforskning samt e-læring og simulering. Hun er leder av LivsForsk, nasjonalt nettverk for livskvalitetsforskning.

OM FOREDRAGET:
Helsekompetanse hos pasienter med kronisk nyresykdom
I presentasjonen vil det fokuseres på helsekompetanse i et mulitidimensjonalt perspektiv hos pasienter med nyresvikt grad 3-5. Dette inkluderer sammenhenger mellom helsekompetanse og ulike demografiske og kliniske forhold. Videre vil det i presentasjonen pekes på mulige sammenhenger mellom helsekompetanse og etterlevelse samt livskvalitet hos den aktuelle pasientgruppen. 

Christine Råheim Borge

 

 

Christine Råheim Borge, Christine er postdoktor ved  Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, UiO og Senior forsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hun har i flere år jobbet som lungesykepleier med mestringskurs/lungerehabilitering for pasienter med astma og kols. Christine tok sin doktorgrad  2015 ved Avdeling for helsefag, Universitetet i Oslo. Hennes faglige- og forskningsinteresse er rundt symptomer, livskvalitet,  mestrings/egenmestring og helsekompetansemål (Health Literacy) blant pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Hun har vært med på å oversette Conversational Health Literacy Assessment Tool (CHAT)  og e-Health Literacy Questionnaire (e-HLQ).

OM FOREDRAGET:
Helsekompetanse. Nøkkelen til helse for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Kols kan medføre store utfordringer helsekompetanse, spesielt sett i lys av individuelle kolsrelaterte plager, bruk av helsetjenester og reinnleggelser. En kartlegging av helsekompetanse viste at det er behov for individuell oppfølging av pasienter med kols som legger vekt på å øke trygghet, kunnskap om kols, medisiner og utstyr samt øke motivasjon og utholdenhet til å takle helseutfordringer. Det er også behov for å sikre informasjonsflyt mellom ulike helseinstanser. I en helsekompetanse-intervensjon undersøkes det nå om tilrettelagt helseoppfølging og helseinformasjon til personer med kols kan redusere reinnleggelser og bedre opplevelsen av helse etter innleggelse. Prosjektet er utviklet i et samarbeid mellom brukere med kols, UiO, LDS og bydelene: Gamle Oslo, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Sagene.

Christine Råheim Borge

 

 

 

 

Kari Gire Dahl er stipendiat ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, UiO. Dahl er sykepleier og har jobbet ved transplantasjonskirurgisk avdeling siden 2008, Oslo universitetssykehus, og har nå også stilling som fagsykepleier ved avdelingen. I ph.d.-arbeidet sitt har hun fokusert på helsekompetanse hos nyretransplanterte det første året etter transplantasjonen.

OM FOREDRAGET:
Helsekompetanse hos nyretransplanterte
Å bli transplantert er et stort høydepunkt for pasienter som ofte har vært nyresyke i mange år. Likevel innebærer en transplantasjon mange nye utfordringer knyttet til livslang medisinering, bivirkninger og ulike restriksjoner i hverdagen. Å kartlegge helsekompetanse og utforske hva helsekompetanse innebærer har derfor vært viktig i vårt kontinuerlige arbeid med å kartlegge sårbare pasienter, møte ulike behov og tilrettelegge oppfølgingen som gis til pasienter som har fått en ny nyre.

  • Publisert: 19. september 2019.
  • Sist oppdatert: 25. oktober 2019.