Publisert

Selvbestemmelsesteori i begrepsrapport

Fagrapporten om sentrale begreper og teorier innen lærings- og mestringsfeltet har nå blitt utvidet med et nytt kapittel om selvbestemmelsesteori, en teori som tar for seg hva som skaper og opprettholder motivasjon.

For å svare ut behovet for en tydeligere teoretisk forankring av lærings- og mestringsvirksomheten, utarbeidet og lanserte NK LMH i 2018 en fagrapport som sammenstiller et teori- og begrepsgrunnlag for feltet. Nå har rapporten blitt utvidet med et nytt kapittel om selvbestemmelsesteori (SDT). SDT er svært relevant for lærings- og mestringsvirksomheten og har blitt anvendt i utvikling, gjennomføring og evaluering av lærings- og mestringstilbud.

– SDT er en teori som beskriver og forklarer hva som skaper og opprettholder motivasjon, blant annet motivasjon for endring av helseatferd, sier André Vågan, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Sammen med Ann-Helen Henriksen, tidligere forsker og spesialrådgiver ved NK LMH, har han skrevet det nye kapitlet.

– Spesielt viktig er spørsmål om hvordan helsepersonell kan bidra til å ivareta grunnleggende psykologiske behov og dermed styrke motivasjon for å gjøre endringer i livet sitt, sier Vågan.

Ulike former for motivasjon

Edward Deci og Richard Ryan er de to amerikanske psykologene som utviklet teorien. De er i større grad enn andre opptatte av ulike former for ytre motivasjon. Spesielt understreker de at å dekke grunnleggende psykologiske behov kan fremme en prosess som styrker den indre motivasjon for aktiviteter. Motivasjon for å delta i aktiviteter er da i større grad basert på individets egne behov, mål og interesse for aktiviteten i seg selv.

– Et eksempel kan være aktiviteter man egentlig ikke er motivert for å igangsette, som å ta til seg ny kunnskap, trene og spise sunt, som etter hvert likevel blir gjennomført på grunn av eget ønske, sier Vågan.

For å fremme indre motivasjon for deltakelse og aktivitet mener psykologene at det er viktig å dekke behovet for tilhørighet, kompetanse og selvbestemmelse. Forskning tyder på at å få disse behovene tilfredsstilt, kan skape en indre motivasjon for endring, en endring som i igjen kan gi bedre fysisk og psykisk helse.

Fagpersoners rolle

Det finnes mange måter helsepersonell kan legge til rette for læring og mestring ved å fremme pasienters og pårørendes egen motivasjon og ved å tilfredsstille deres grunnleggende behov. Helsepersonell kan for eksempel understøtte pasienters behov for selvbestemmelse ved å gi relevant informasjon om sykdommen på en måte som oppleves forståelig og meningsfull for pasientene.

– Helsepersonell kan også bidra til at pasienter opplever seg sett, respektert og forstått og slik ivareta behov for tilhørighet og sosial støtte. Pasienter, brukere og pårørende følger ofte anbefalinger fra personer de føler tilhørighet og tillit til, sier Vågan. I kapitlet henviser vi også til norske kilder som utdyper helsepersonells rolle, avslutter han.

Vil du lese mer om Deci og Ryans selvbestemmelsesteori, finner du fagrapporten om sentrale begreper og teorier på denne siden.

Tekst: André Vågan

  • Publisert: 15. september 2021.
  • Sist oppdatert: 15. september 2021.