En nylig publisert artikkel beskriver et analytisk rammeverk for lærings- og mestringsvirksomhet. Hensikten er å gi en oversikt over sentrale spørsmål, tematiske områder og sammenhenger.
Artikkelen Rethinking long-term condition management: An actor-level framwork er publisert i tidsskriftet Sociology of Health and Illness, med André Vågan som førsteforfatter, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
I artikkelen tydeliggjøres de komplekse utfordringene man står overfor når det gjelder å legge til rette for læring og mestring innen helse, blant annet i arbeidet med å få til en bedre samhandling mellom tjenestenivåene og å integrere lærings- og mestringsvirksomhet som en del av helhetlige pasientforløp.
– Å imøtekomme komplekse utfordringer krever en kompleks respons. Det krever blant annet stor innsats fra flere sentrale aktører som må jobbe parallelt på ulike nivå, både individ-, tjeneste-, system- og samfunnsnivå, sier førsteforfatter André Vågan.
Oversikt og sammenhenger
I artikkelen presenteres en oversikt over spørsmål og tematiske områder som er sentrale for både praksis- og forskningsfeltet. Samtidig peker artikkelen på sammenhenger som er viktige å adressere i arbeidet med lærings- og mestringsvirksomhet.
Rammeverket spenner bredt; fra hvordan leve med helseutfordringer for pasienter, brukere og pårørende på individnivå, til helse- og sosialfaglig personell involvert i å legge til rette for gode pasientforløp på tvers av tjenestenivå og utforming av helsepolitikk med relevans for lærings- og mestringsvirksomhet.
– Rammeverket ble opprinnelig utviklet for rehabiliteringsfeltet av professor Per Koren Solvang ved OsloMet. Koren Solvang er også sisteforfatter på vår artikkel. Det vi har gjort er å tilpasse dette rammeverket til lærings- og mestringsvirksomheten, sier Vågan.
Stimulere til samarbeid
Det analytiske rammeverket tar utgangspunkt i aktører som har en sentral rolle i arbeidet med å løse utfordringene man står overfor: Myndigheter og andre beslutningstakere, helse- og sosialfaglig personell, forskere, brukerrepresentanter, frivillige, pasienter, brukere og pårørende.
– I artikkelen knytter vi sammen aktører og samfunnsnivå. Ved å gjøre det kan vi peke på ni viktige spørsmål for praksisfeltet, forskningsvirksomheten og helsemyndighetene, opplyser Vågan.
Forfatterne håper at rammeverket kan stimulere til et styrket samarbeid mellom en rekke aktører og instanser for å bedre kvaliteten på systemer, tjenester og tilbud. Styrket forskningssamarbeid er også et ønske:
– Et felles rammeverk kan stimulere til tverrfaglig forskning og samarbeid for å styrke forståelsen av hvordan legge best mulig til rette for læring og mestring av helseutfordringer i hverdagen. Rammeverket er også en måte å rydde og tydeliggjøre et stort og komplekst forskningsfelt på, fortsetter Vågan.
Fortsettelse av tidligere arbeid
Artikkelen bygger på en tidligere rapport som sammenstiller og tydeliggjør den teoretiske og begrepsmessige forankringen av lærings- og mestringsvirksomhet. I arbeidet med rapporten ble det etablert en prosjektgruppe bestående av forskere med omfattende kompetanse på feltet. De samme forskerne, i samarbeid med sisteforfatter (Per Koren Solvang), deltok i skrivingen av den publiserte artikkelen.
Prosjektgruppen og medforfatterne har bestått av Cathrine Arntzen, UiT Norges arktiske universitet, Jan Grue, Universitet i Oslo, Trude Haugland, VID Diakonova, Eva Langeland, HVL og Marit By Rise ved NTNU. Internt har spesialrådgiver og stipendiat Ann Britt Sandvin Olsson og seniorforsker Una Stenberg bidratt.
– Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle for verdifulle bidrag og et godt samarbeid, avrunder Vågan.
I påvente av at artikkelen blir tilgjengelig i fulltekst, kan interesserte kontakte førsteforfatter André Vågan for å få tilsendt artikkelen.
Tekst: André Vågan
