Hvordan få til gode tilbud der folk bor? I denne pod-episoden får du møte én som har erfaring med nyetablering av lærings- og mestringsvirksomhet i kommunen.
Om Spor av mestring
Spor av mestring er en podkast om menneskemøter i helsetjenesten. I podkasten møter du erfarne brukerrepresentanter og fagpersoner i samtale med spesialrådgiver Hilde Blindheim Børve. Du får høre historier og erfaringer fra mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og innsikt som forteller om mestring i ulike sammenhenger. Podkasten driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Produksjon og musikk er ved Hans-Erik Zweidorff.
Her finner du Spor av mestring
Du finner podkasten der du vanligvis lytter til podkaster. Søk etter Spor av mestring eller klikk deg direkte inn via lenkene under:
Anita er en erfaren pedagog og formidler med bakgrunn innen folkehelsearbeid. I podkasten deler hun erfaringer fra prosessen med å utvikle og å sette i drift et interkommunalt frisklivs- og mestringssenter. Betydningen av forankring, felles helsepedagogisk kompetanseheving og det å tørre å ta utgangspunkt i lokale ressurser og styrker er noe av det Anita trekker frem. Hun snakker også om fordeler og utfordringer med reell brukermedvirkning.
Les episoden her
I episode 11 møter Hilde Anita Røyneberg Alvheim, som i april 2022 ble ansatt som spesialrådgiver ved NK LMH. Hun har en utdanning innen ernæring, har forsket på omega-3 og næringsinnhold i sjømat, jobbet med å utdanne lærere i mat og helse og folkehelsearbeidere, og har vært med å utvikle og etablere et kommunalt frisklivs- og mestringssenter som er tema for denne episoden.
Anita ble ansatt som prosjektleder i 2013 og forteller at frisklivs- og mestringssenteret startet som et interkommunalt prosjekt i forbindelse med samhandlingsreformen. Da fikk kommunene større ansvar for innbyggernes helse. Kommunene Fjell, Sund, Øygarden (nå slått sammen til Øygarden kommune) og Askøy så et behov for å ha tilbud til innbyggere som rettet seg mot de store helseutfordringene; hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt, fedme og muskel- og skjelettlidelser. Målet var å utvikle tilbud til innbyggere i kommunene som kunne redusere eller bremse en videreutvikling av sykdom.
En viktig forutsetning for prosjektet var at det var forankret hos helsesjef og på rådmannsnivå i hver kommune. Det gjorde det mulig for fagpersoner fra hver kommune å delta på kurs i helsepedagogikk ved lærings- og mestringssenteret i Bergen, forteller Anita. Fagpersonene, blant annet fysioterapeuter, helsesykepleiere, ergoterapeuter, kreftsykepleier og diabetessykepleier ble fristilt fra sine primæroppgaver med mål om å ha kurs ved frisklivs- og mestringssenteret. Gjennom kompetanseheving i helsepedagogikk fikk de kompetanse til å utvikle kurs og tilbud som kommunen hadde behov for sier Anita.
Det kommer fram at ingen fra kommunene visste helt hva de gikk til på kurs i helsepedagogikk. Forventningene var å få et kursopplegg, men Hilde, som var kursleder for de helsepedagogiske kursene ved lærings- og mestringssenteret i Bergen på den tiden forteller at hennes mål var å gi deltakerne redskap til selv å utvikle egne kurs. Anita er enig i at det er en prosess – at gjennom praktiske øvelser, samtaler, diskusjon og refleksjon – som er forankret i faglig teori, fikk de som deltakere kjenne på hvordan det er å være kursdeltaker i et kurs hvor målet er å utvikle selvstendige individ som kan ta del i, og ansvar for egen prosess. Ved å bli vist, og ikke bare undervist, ble de ført inn i sin egen endringsprosess, og forstod etter hvert at det var prosessen som var viktig, ikke produktet, sier hun.
Det ble utviklet en rekke kurs og tilbud i Øygarden. Det første var et livsstilskurs som er et diagnoseuavhengig kurs for de som har eller står i fare for å utvikle sykdommer relatert til levevaner, eller har et tydelig behov for å endre vaner, spesielt i forhold til kosthold og bli mer aktiv. Det ble også utviklet et mestringskurs, Livet i bevegelse, som er et diagnoseuavhengig kurs for de med langvarige, eller sammensatte helseutfordringer, funksjonsnedsettelser eller de som bare har behov for et tilbud som kan bidra til å leve bedre med eller i livet sitt. Pårørende ble etter hvert også inkludert som målgruppe for kursene.
Hilde trekker fram NK LMH sin håndbok i Mestringstreff som er utviklet for å imøtekomme kommunenes behov for oppstartshjelp innen mestringsarbeid. Mestringstreff er et diagnoseuavhengig mestringskurs som ble presentert av Kari Hvinden i en tidligere episode (episode 10). Hilde presiserer at materiell og håndbøker som utvikles nasjonalt må tilpasses de lokale rammebetingelsene og at de som bruker det må ta eierskap til innholdet og tilpasse det til egen kontekst og målgruppe. Anita legger til at slike håndbøker og materiell er nyttig for da trenger man ikke å utvikle alt helt selv, men kan tilpasse og gjøre det til sitt eget. Det gjorde de med blant annet Tobakksfri, som er en mal for snus- og røykesluttkurs og Bra Mat, begge fra Helsedirektoratet. I disse tilbudene la de til mer om tanker og følelser som de opplevde var viktig å snakke om og bruke når det handler om endringsprosesser.
Det kom etter hvert flere tilbud til basert på behovene i kommunen. Det ble blant annet satt i gang et tilbud for personer med KOLS eller tilsvarende lungesykdommer som er et samarbeid med et lokalt treningssenter som består av både trening og samtalegrupper. Det er også utviklet et tilbud for familier som har overvekt og fedme. Anita forteller at det er kommet flere tilbud til etter at hun sluttet i stillingen. Nå har kommunen fagpersoner med helsepedagogisk kompetanse som gjør det mye lettere å utvikle og drive kurs som kommunen har behov for.
Brukermedvirkning trekkes også fram, at det er viktig for å sikre at tilbudet treffer godt for de det gjelder, at det gir håp å høre et brukerinnlegg, men at det også er en del utfordringer knyttet til samarbeidet; at det ofte er få som har erfaring med brukermedvirkning av fagpersoner i kommunen, det kan være vanskelig å vite hvor skal man finne gode brukerrepresentanter, hvordan skal de lønnes eller honoreres, og at mange brukerrepresentanter har helseutfordringer som gjør at de ikke kan møte til avtalt tid eller er utilgjengelige i lengre perioder. Men at det er viktig og verdifullt i arbeid med, og kanskje spesielt i utvikling av helsetjenester og tilbud er det ingen tvil om! Anita forteller at de i starten fikk «låne» brukerrepresentanter fra lærings- og mestringssenteret i Bergen, både til å ha brukerinnlegg på kurs, og til utvikling at kurs og tilbud. Men etter hvert rekrutterte de gode og reflekterte brukere som hadde deltatt på kommunens egne kurs. Det at de hadde deltatt på akkurat samme kurs, og lever og kjenner samme lokalmiljø som deltakerne på kursene ga større nærhet til deltakerne enn å få noen utenfra til å dele sine erfaringer.
Podkasten rundes av med noen ta hjem-beskjeder fra Anita som kan være til hjelp for de som skal starte opp kurs eller tilbud til pasienter, brukere eller pårørende;
- Gå på kurs i helsepedagogikk. Mange lærings- og mestringssentre arrangerer kurs for ansatte i kommuner, spesialisthelsetjeneste og brukerrepresentanter. Hvis man har mulighet er det å gå flere fra samme arbeidsplass/avdeling bra for å få en felles plattform og felles forståelse for arbeidet man skal i gang med, eller deltar i.
- Hvis du ikke har mulighet til å gå på kurs i helsepedagogikk kan du ta kontakt med andre kommuner eller avdelinger eller organisasjoner som arrangerer tilsvarende kurs eller tilbud som dere ser for dere, og be om å hospitere eller delta på kurs som observatør. Det er viktig å samarbeide og dele erfaringer med hverandre. I forhold til frisklivsarbeid finnes det utviklingssentraler i hvert fylke som man kan kontakte.
- Allier deg med en brukerrepresentant som kan være med helt fra starten av. Det kan du finne gjennom brukerorganisasjoner, eller FFO og SAFO, eller rekruttere fra egne rekker. Kontakt gjerne ditt nærmeste lærings- og mestringssenter for råd og veiledning.
- Ansett gjerne en brukermedvirker eller erfaringskonsulent som både kan jobbe på individnivå (mot deltakere for å gi ekstra støtte, motivasjon og forståelse) og på tjenestenivå i utvikling og videreutvikling av tilbud.
Til slutt anbefaler Anita å finne det man er god på og bygge tilbudet opp rundt det man er trygg på. Så kan man utvide etter hvert. Hun avslutter med ordene «sett i gang og lær underveis – vær åpen for å lære, både av deltakere og kolleger!».
