Publisert

Ungdomsprosjektet UMM i pilot – nye nettsider

Lærings- og mestringstilbudene og kompetansehevingsprogrammet som er utviklet i prosjektet «Ung medvirkning og mestring – UMM», blir prøvd ut ved Sørlandet sykehus HF og Akershus universitetssykehus HF nå i høst.

Besøk UMMs nye nettsider.

Bakgrunnen for prosjektet «Ung medvirkning og mestring – UMM» er tidligere arbeid ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), blant annet en kartlegging av ungdomstilbud. Den viste at unge som har langvarige helseutfordringer, har spesielle behov og i liten grad får den oppfølgingen de har rett på eller behov for. De samme funnene er gjort av Helsedirektoratet og Barnelegeforeningen.

– Unge har gjerne andre behov enn barn og voksne, også i møte med helsetjenesten. Det er spesielt viktig med oppfølging i overgangen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen. Tilbud som er tilpasset de unge og deres behov er avgjørende for god oppfølging, sier konstituert leder ved NK LMH, Siw Bratli.

– For at unge skal få likeverdig tilbud i helsetjenesten utvikler vi nå lærings- og mestringstilbud som er spesielt tilrettelagt for ungdom og deres nærstående. I tillegg utarbeider vi fagstoff for fagfolk for å bidra til å styrke deres kompetanse for å få til godt samarbeid med ungdom.

Om «Ung medvirkning og mestring – UMM»

UMM-figurUng medvirkning og mestring (UMM) er et 3-årig prosjekt (2012–2014) med målsetting om å bidra til mestring ved langvarige helseutfordringer i overgangen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen.

Diagnoseovergripende lærings- og mestringstilbud

Gjennom UMM-prosjektet har NK LMH utviklet gruppebaserte, diagnoseovergripende lærings- og mestringstilbud for ungdom (12–16 år) og unge voksne (17–26 år) som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre og nærstående.

Tilbudene tar opp tematikk knyttet til ulike sider ved det å mestre langvarige helseutfordringer i overgangen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen.

Kompetansehevingsprogram med refleksjonsfilm

NK LMH har også utviklet kompetansehevingsprogrammet «Treff meg!». Dette er beregnet på fagpersoner som møter unge som har ulike helseutfordringer, og deres nærstående.

Kompetansehevingsprogrammet består av en e-læringsressurs med refleksjonsfilm og fagstoff innen åtte tema.

Filmene viser ulike møter mellom fagpersoner og unge. «Treff meg!» tar opp sider ved de unges liv og aktualiserer håndtering av helseutfordringer i forskjellige sammenhenger.

Prosjektet eies av Unge funksjonshemmede (UF). Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medeier og utfører. Prosjektet finansieres av ExtraStiftelsen og NK LMH.

Pilot med utprøving og evaluering

Lærings- og mestringstilbudene og kompetansehevingsmodulen som utvikles i UMM, blir prøvd ut og evaluert ved Sørlandet sykehus HF og Akershus universitetssykehus HF i høst.

– Vi ser fram til at det vi utvikler, skal testes i pilot slik at vi ved NK LMH får evaluert og forbedret det vi har laget for både unge og deres nærstående og fagfolk, sier Bratli.

Revidert materiell til lærings- og mestringstilbudene for unge og deres nærstående, blir lagt ut til fri bruk for alle som jobber i praksisfeltet, våren 2014.

Når det gjelder kompetansehevingsmodulen, ligger første utgaven av denne allerede ute fritt tilgjengelig og kan brukes av alle som jobber i praksisfeltet. Innholdet her blir kontinuerlig oppdatert. Det kommer blant annet flere videosnutter i løpet av høsten og forslag til organisering av fagdager.

Utviklet av brukere og fagpersoner

For arbeidet med lærings- og mestringstjenester er brukermedvirkning en forutsetning, og UMM er utviklet i samarbeid mellom brukere og fagpersoner.

Unge funksjonshemmede (UF) eier UMM-prosjektet. Generalsekretær i UF, Martin Kaasgaard, forteller at ungdomstiden er en fase der livet er preget av endringer, og at det er viktig at så vel lærings- og mestringstilbud som behandlingstilbud er tilrettelagt for ungdom.

– Det at en opplever at de tingene som er i fokus i ungdomstiden, blir tatt på alvor av helsepersonell, gjør også at en får et bedre forhold til helsepersonell, og derved har bedre forutsetninger for å mestre egen diagnose, sier han.

– Hvis man skal utvikle et tilbud til ungdom, må det gjøres sammen med ungdom. Et slikt tilbud må ta utgangspunkt i ungdommenes egen livssituasjon. For å få til dette på en god måte, må en involvere brukerne på en god og konstruktiv måte slik det er lagt opp til i dette prosjektet, understreker han.

Forside UMM-videoLes mer

Se også

Skrevet av Norunn K. Torheim

  • Publisert: 10. september 2013.
  • Sist oppdatert: 18. mars 2020.