Publisert

Likepersonsarbeid på agendaen for Funkis

Studieforbundet Funkis arrangerte nylig studieledersamling i Trondheim. I år var temaet likepersonsarbeid, og NK LMH var invitert ved seniorforsker Helge Skirbekk.

Bilde av arrangører og Helge Skirbekk
På bildet (f.v.): Generalsekretær Marianne Ween, Kim Haldorsen, Tove Eriksen og Helge Skirbekk

Studieforbundet Funkis er en paraplyorganisasjon for funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende. Studieforbundet formidler voksenopplæringstilskudd til 76 medlemsorganisasjoner, med til sammen over 300 000 medlemmer. Funkis er brukerstyrt «fra topp til tå», og alt utviklingsarbeid foregår i arbeidsgrupper av frivillige fra organisasjonene. Funkis arbeider med å utvikle felles pedagogiske verktøykasser, og har nylig utviklet grunnleggende kurs i brukermedvirkning, samt nettbaserte mestringskurs.

Noen å snakke med som har vært igjennom det samme

I Trondheim var første dag lagt opp til generell belysning av temaet likepersonsarbeid. Helge Skirbekk fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) innledet med å redegjøre for hvorfor brukermedvirkning er nødvendig, ikke bare moralsk, men også som en naturlig følge av endringer i helsetjenesten. Han gjennomgikk deretter den historiske utviklingen av likepersonsarbeid, hvor han startet med å fortelle om et mentalsykehus i Frankrike som allerede på 1700-tallet gikk inn for å ansette tidligere pasienter. Videre fortalte Skirbekk om en studie av likepersonsarbeidet ved Vardesenteret ved Radiumhospitalet.

Helge Skirbekk i aksjon på foredragspodiet
Helge Skirbekk om likepersonsarbeid.

I denne studien kom det tydelig fram hvor viktig likepersonstjenesten var for både brukere og likepersoner. Brukerne sa ofte at de ikke ville være en byrde for familien, og helsepersonell hadde sjelden tid til å sette seg ned med pasientene. Derfor ble det ekstra viktig for pasienter og pårørende å ha noen å snakke med, noen som hadde vært gjennom det samme som de hadde vært gjennom, og som hadde kjent på den samme frykten som de hadde kjent på.

Senere diskuterte studielederne betydningen av å ha noen å snakke med. Flere nevnte at det å kjenne aksept for situasjonen var viktig, og familien klarte ofte ikke å sette seg inn i deres situasjon. Betydningen av å orke og våge å snakke om vanskelige og usagte ting, ble også fremhevet. Lederne fremhevet også at felles opplevelser, enten det var diskusjoner eller matlaging, kunne være gode utgangspunkt for tillitsfulle samtaler.

Deltakerne på studieledersamlingen fikk utvekslet mange inspirerende og nyttige erfaringer. De var samstemte i betydningen av læring og mestring for bedre livskvalitet.

Skrevet av Helge Skirbekk

  • Publisert: 23. juni 2016.
  • Sist oppdatert: 23. juni 2016.