Om Mestringstreff i kommunene

Spor av mestring · EP 10 Om Mestringstreff i kommunene

Les episoden her

[Jingle/Intro]

– Hvordan kan helsetjenesten legge til rette for læring og mestring og økt helsekompetanse? Mestring er en individuell prosess, uten oppskrift, men kan vi vise til noen stier som andre har gått opp? Velkommen til Spor av mestring, en podkast i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse. Mitt navn er Hilde Blindheim Børve og jeg er spesialrådgiver og har i mange år jobbet med pedagogikk i en helsekontekst.

I denne episoden samtaler Hilde med Kari Hviden som bor i Oslo og jobber Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), hvor de er kolleger.

Kari er ei turglad dame midt i 60-årene som er utdannet sykepleier, for 40 år siden. Jobbmessig har hun alltid vært opptatt av mulighetene helsepersonell har til å være med å bidra til at folk klarer seg godt, også med sykdom. Det å få god informasjon, undervisning og veiledning kan bidra til at vi håndterer, tåler og mestrer bedre. Det skal ofte så lite til for å gjøre en stor forskjell. I dag snakker de om å styrke folk sin helsekompetanse. Et nytt begrep for mange, men det er noe vi har jobbet med lenge. Faktisk såpass langt tilbake som til Florence Nightingale. Så det er ikke noe nytt.

–Jeg har jobbet med helsefremming, forebygging og rehabilitering, både i sykehus og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De 25 siste årene mest med fagutvikling, til dels med lungerehabilitering og dels innen lærings- og mestringsfeltet, forteller Kari.

Kari har vært innom kompetansetjenesten for læring og mestring innen helse i flere omganger og har jobbet med mange spennende prosjekt, blant annet Mestringstreff. Det er hun veldig takknemlig for å få lov til å snakke mer om i denne podkasten.

Mestringstreff

Mestringstreff er et lærings- og mestringstilbud som ble utviklet i 2013 – 2017. Det er et tilbud som ikke har fokus på en bestemt diagnose, sykdom eller symptom til forskjell fra mange andre lærings- og mestringstilbud. Det retter hoved oppmerksomhet mot det å håndtere eller mestre det som følger med det å få en sykdom eller helseutfordring, eller ha helsesvikt. Selve konseptet består av 6 møter med ulike tema som handler om ulike veier til mestring. Det er i utgangspunktet laget for voksne, for de over 18 år.

Mestringstreff er utviklet som et gruppetilbud som er ønsket at skal gjennomføres i kommunene. Det etableres også i samarbeid mellom kommuner og helseforetak og kan inngå som en del av et pasientforløp. Det vil si for eksempel sammen med et kurs for KOLS, hvordan det å håndtere KOLS eller diabetes som er mer sykdomsrettet. Mestringstreff kan også fungere som et enkeltstående tilbud og ikke som del av et forløp.

Kari forteller at mestringstreff ble utviklet på forespørsel og behov fra praksisfeltet. I forbindelse med samhandlingsreformen diskuterte de ved NK LMH hvordan de kunne støtte kommunene med ansvarsforskyving av arbeidsoppgaver som kom med reformen. Noe de snakket mye om var gode forløp, samhandling og oppgavedeling mellom kommunene og sykehus. Mange kommuner var og er fortsatt i startgropa når det gjelder å etablere mestringstilbud i gruppe. De fikk en god del tilbakemeldinger om at de synes det var vanskelig å komme i gang.

Kommunesektorens organisasjon (KS) var veldig tydelig på at det måtte lages ressurser eller en verktøykasse som kommunene kunne benytte seg av. Den ballen ble plukket opp av Bente Sandvik i Trondheim kommune som var med i ressursgruppa vi hadde ved NK LMH. Det ble et utviklingsprosjekt med utgangspunkt i Trondheimregionen. Vi fikk prosjektmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NK LMH i år, samt en betydelig egeninnsats fra de andre som var med i samarbeidet.

–Summa summarum var hovedgrunnen til å utvikle Mestringstreff å fylle et tomrom i ulike forløp – å fylle det med et mestringskurs som var egnet for kommunal praksis, sier Kari.

–Hvis vi retter oppmerksomheten mot brukerne, den enkelte innbygger i en kommune og ta deres perspektiv, hvilket behov tenker du at Mestringstreff kan imøtekomme? Spør Hilde.

–Det er sånn at når vi får en skade, utvikler sykdom eller helseutfordring av ulike slag dreier veldig mye seg om utredning, diagnose og behandling, svarer Kari.

Hun forteller videre at for de fleste handler det imidlertid også samtidig i veldig stor grad om hvordan helseutfordringen påvirker ulike deler av livet vårt. Hvordan det griper inn i hverdagen, og ikke minst mulighetene for å delta på de arenaene som er viktige for oss; familielivet, arbeidslivet og i de sosiale fellesskapene. Mestringstreff er et tilbud hvor du kan oppdage og bli mer kjent med de ressursene du har, ressursene vi alle har. Det er også et sted hvor du kan få mer kunnskap om ulike mestringsstrategier, håndtere egne utfordringer på en god måte. Ett av temaene handler for eksempel om hvordan kommunisere godt med nærstående om de utfordringene vi opplever.

–Det kan være et problem og en utfordring når man blir syk, sier Hilde.

–Absolutt! Man har jo to ulike innganger til opplevelsene, svarer Kari.

Et rom for å snakke

Ett annet tema i Mestringstreff er det å ta opp hvordan vi ved hjelp av tankene kan bidra til å justere egne opplevelser og følelser. Mange sier også at det er godt å ha en sosial møteplass.

–Har du Kari noen eksempler på hva deltakere på Mestringstreff sier har vært nyttig ved å delta? Spør Hilde.

Kari forteller at det ikke er gjort noe felles eller systematisk evaluering av Mestringstreff, men det er evalueringer fra de første pilotene som ble gjennomført i starten av prosjektet. Hun har også fått tilbakemeldinger fra andre som har kjørt Mestringstreff som hun har hatt dialog med underveis. Tilbakemeldingene er veldig sammenfallende og ligner mye på det vi ser fra andre lærings- og mestringstilbud. Svært mange er fornøyde bare ved å få et tilbud fra helsetjenesten. Mange melder tilbake at de setter stor pris på, og synes det er svært nyttig med en møteplass hvor de møter andre, ikke nødvendigvis med de samme, men lignende erfaringer. Og kan dele erfaringer med mestring og muligheter primært, ikke nødvendigvis med et problemfokus.

–Et rom for å snakke, oppsummerer Hilde.

Mange opplever at de ikke er alene om utfordringene. At det som følger med helseutfordringene ofte handler om det samme selv om diagnosene er forskjellige. De snakker også om viktigheten av å få mer kunnskap, og øve på ulike strategier. Å få tid til å prøve ut ulike ting.

–Det er altså over 6 ganger med ulike tema hver gang, og det er lagt opp til at man få øve mellom hver gang forklarer Hilde.

Håndbok i Mestringstreff

Arbeidet med å utforme Håndboken i Mestringstreff er et samarbeid med mange, som er en prosess hvor mange har bidratt. Det ble først etablert en prosjektorganisasjon med Bente Sandvik som prosjektleder. Denne prosjektorganisasjonen var viktig for fremdrift av prosjektet og utforming av selve håndboka. I den gruppa var St. Olavs hospital med, sammen med Trondheim og Orkdal kommune, i tillegg til Selvhjelp Norge avdeling Trøndelag og FFO og SAFO sammen med oss i NK LMH. Det var et viktig poeng å gjøre håndboka så praktisk som mulig. Derfor var det helt avgjørende å ha med brukerrepresentanter og fagpersoner fra praksisfeltet. I tillegg til de som var med i prosjektorganisasjonen ble det også gitt avgjørende innspill fra ansatte fra de 14 pilotkommunene som var med å pilotere tilbudet. Håndboka er ei stor grad utformet i fellesskap med de i prosjektgruppa og pilotkommunene. Utkastene til håndboka gikk mye mellom deltakerne og ble justert etter framdriften i prosjektet.

–Vi skulle jo ikke lage ei lærebok, men vi skulle laget et praktisk verktøy som skulle være lett å finne fram i. Etter noen runder ble håndboka delt i 3 hvor kunnskapsgrunnlaget ble skilt fra selve kursdelen og verktøykassen, forteller Kari.

–Det var 14 kommuner med i pilotering av Mestringstreff. Hva skulle til for at kommunene ble i stand til å starte opp med Mestringstreff spør Hilde?

Kari forteller at det var primært kommuner i Trøndelagsregionen og ett par i vest som var med i piloteringen. Det var en utstrakt dialog med alle pilotkommunene i forkant og det ble nøye kartlagt hva de trengte. Pilotene var forankret i den lokale ledelsen i kommunene, noe som viste seg å være veldig viktig. Mange oppga at veiledning, kompetanseheving og støtte i forkant var helt avgjørende for at de klarte å gjennomføre Mestringstreff. Det ble gjennomført 2 skreddersydde kompetansekurs i Molde og Trondheim over 3 dager. Her var også brukerrepresentantene med, som var veldig bra.

Det var 3 hovedområder som de hadde behov for å ta opp, som også er sett i etterkant av piloten. Det handler om å jobbe med brukermedvirkning i tjenesteutvikling, som var nytt for veldig mange. Det handlet om det å jobbe med mestring som hovedtema og det å jobbe med grupper. Det var heller ikke så mange i kommunene som var vant til å jobbe med grupper.

–Brukermedvirkning i tjenesteutvikling var helt nytt for veldig mange. Selv om de var vant til å jobbe med individuell brukermedvirkning er det annerledes å ha de med når man skal utvikle tjenestetilbud og tjenester, forteller Kari.

Hun forteller videre at erfaringer med Mestringstreff så langt er at Mestringstreff som kurskonsept lever litt sitt eget liv etter at håndboka ble lansert. De har ikke hatt ressurser til å ha full oversikt over alle som benytter håndboka eller som arrangerer Mestringstreff eller en avart/variant av Mestringstreff. Mestringstreff og håndboka er et utgangspunkt for lokale prosesser, så det er ikke nødvendigvis sånn at alle følger kurskonseptet helt etter håndboka.

Eksempler fra praksis

Selv om de ikke har full oversikt, forteller Kari at de har mye dialog omkring etablering av slike kurs. I noen tilfeller har de også deltatt i prosessen med å få kurs opp å gå. Det er også varianter, selv om kurset ikke har diagnosefokus ser vi at flere ulike steder velger å begrense målgruppa til de lokale kursene sine. For eksempel prøvde de i Lofoten ut Mestringstreff for personer som har hatt slag og deres pårørende. I Hamar, Stange og Ringsaker kjører de et kurs som de kaller «Ta styring» som i stor grad bygger på Mestringstreff. Der er målgruppa personer som lever med langvarige smerter eller utmattelsestilstander. Andre kjører kurs for alle som har hatt en form for helseutfordring, uavhengig av alder. Hallinghelse har hatt god erfaring med det.

Tilbakemeldingene går på at det er en utfordring å skaffe brukerrepresentanter. Også det å gjøre kurset kjent og få med de deltakerne som virkelig trenger det kan være en bøyg. Å nå ut til dem. Ellers er det generelt fortsatt organisatoriske uklarheter omkring hvem som kan og bør arrangere slike kurs i kommunene.

–Er det frisklivssentralene, psykisk helse, rehabiliteringsenhetene, fastlegekontorene eller andre? Spør Hilde

–Vi ser at det er store variasjoner.

–Jeg tenker at det ikke er avgjørende hvem som arrangere så lenge brukerne får et godt tilbud, sier Kari.

–Kjenner du noen eksempler på at kurset er arrangert digitalt spør Hilde

–Jeg har et eksempel fra Helgeland hvor utprøving av digitalt Mestringstreff var et av hovedelementene i prosjektet. Både på grunn av de store avstandene, men også ut fra behov om å samarbeide ut fra kompetanse. Der var prosjektet et samarbeid mellom Helgelandssykehuset og de tre kommunene Brønnøy, Rødøy og Vefsn. Det som er interessant er at Rødøy har ca. 1000 innbyggere. Det gjør at det ikke er så lett å sette opp denne type kurs alene, i en liten kommune.

Det krever ressurser, og kommunen er ei øy hvor det tar lang tid å reise inn til fastlandet. Det kan være en ekstra utfordring for mennesker med helseutfordringer som man må ta hensyn til når man arrangerer slike kurs.

Digitale kurs ble enda mer aktualisert med koronapandemien, men her var det planlagt allerede før pandemien av andre årsaker. Særlig det med avstand. Vi har plikt til å yte likeverdige helsetjenester, så vi skal egentlig ha mulighet for samme tjeneste på Rødøy som i Oslo.

Hvordan komme i gang?

–Hvordan kan man komme i gang hvis man planlegger å utvikle og starte Mestringstreff i en kommune? spør Hilde

Kari har noen tips til å komme i gang. Hun refererer til håndboka for Mestringsstreff en type guide for de som planlegger å etablere det. Håndboka er ikke ei oppskrift som skal følges. Opplegget er fleksibelt og det skal, eller må, bør, tilpasses lokale forhold. Den prosessen er utrolig viktig for at man skal eie arbeidet selv, men også for å møte behovene lokale. Ressursene kan også være veldig forskjellige.

-Vi har også gitt ut en egen brosjyre som heter Kort og godt – hvordan utvikle lærings- og mestringstilbud i helse- og omsorgstjenesten. Den er kommet etter håndboka, men omhandler alle elementene man bør innom når man skal utvikle tilbud generelt. Som finnes på nettsiden mestring.no hvor også håndboka ligger.

I tillegg til selve håndboka er det laget en del maler for evaluering, invitasjon til kurs og en plakat for å gjøre kurset kjent. Det finnes også en rekke PowerPoint-ark man kan ta utgangspunkt i og bruke som det passer, men det er viktig å bruke ut fra egne behov. Det vil si ta ut de som ikke egner seg eller passer til sitt tilbud, og endre og gjøre om sånn at de passer bedre.

–Jeg vil også si at det er mulig å bruke de fine illustrasjonene som er laget til Mestringstreff. De er laget av Hilde Skjervold ved St. Olavs hospital og er eksklusivt for Mestringstreff og de dokumentene eller materiellet som brukes i forbindelse med Mestringstreff.

­–De skal ikke brukes i andre anledninger.

–Hvis en kommune nå tenker at dette skulle vi dratt i gang, er det da mulig å kontakte NK LMH hvis man trenger hjelp i oppstart spør Hilde.

–Ja det kan de absolutt! Vi tar gjerne en prat og kan bidra med veiledning ved oppstart. Litt avhengig av tilgjengelige ressurser der og da. Men det er veldig bra hvis man tar kontakt. I noen tilfeller holder det med en telefonsamtale, men i andre sammenhenger har vi vært involvert i hele prosessen.

I eksempelet for Helgeland, med det digitale kurset, var vi inne med veiledning i hele prosessen, samt av vi stor for et opplegg med skreddersydd kompetanseheving over 5 dager. Sånn formelt sett er det ingen krav til sertifisering utover det å ha en helse- eller sosialfaglig utdanning før man kan gå i gang med å etablere Mestringstreff.

–Vi har erfart, her og i andre sammenhenger, at det før oppstart er lurt å ha gjennomført kurs i helsepedagogikk. Sånne kurs arrangeres i regi av Lærings- og mestringssentrene ved de fleste helseforetak.

–Mange lurer gjerne på, som innbygger i en kommune, finnes det noe sånn i min kommune hvis man nå sitter og lytter, spør Hilde.

–Først og fremst tenker jeg at de bør ta kontakt med egen kommune. Jeg vet jo at det finnes alt for få tilbud i forhold til at vi har drøye 400 kommuner i Norge som har slike tilbud. Men sjekk nettsidene og se om dere finner informasjon der. Og ikke minst etterspør denne type tilbud i kommunen for det kan være andre navn på et slikt tilbud. Så ta kontakt med egen kommune.

Hilde takker Kari for å ha delt av sine erfaringer og kunnskaper og fått fram viktigheten av det å jobbe med mestring som tema og omdreiningspunkt.

Jingle/Outro]

–På gjenhør til nye samtaler om spor av mestring.