Publisert

Oppsummert forskning: Langvarige helseutfordringer – parorienterte tiltak

Parorienterte tiltak fører trolig til færre depressive symptomer, mindre smerte og et bedre parforhold hos personer som har langvarige helseutfordringer.

Par på benk. Foto: Shutterstock.
Når den ene i et parforhold har en langvarig helseutfordring, kan det utfordre parforholdet. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

NK LMHs forskningsomtaler

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) skal støtte opp under lærings- og mestringstjenester i helseforetak og kommuner.

Disse tjenestene legger til rette for at personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende, tilegner seg kunnskap som kan bidra til styrket mestring og bedret livskvalitet. Sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og brukerrepresentanter er en forutsetning for lærings- og mestringstjenestene.

Lærings- og mestringstilbud foregår hovedsakelig som gruppebaserte kurs. Noen ganger inngår individuelle møter mellom deltakerne og en fagperson som en del av tilbudet.

NK LMH følger med på, og videreformidler, forskning som har relevans for lærings- og mestringsfeltet. Dette kan være forskning på mestringskurs eller andre typer tiltak for personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende.

 

Forfatterne av en metaanalyse utgitt i Annals of Behavioral Medicine i 2010 har oppsummert tilgjengelig forskning på effekt av parorienterte tiltak sammenliknet med tiltak rettet kun mot personer som har langvarige helseutfordringer, alene eller ingen spesielle tiltak der deltakerne får vanlig oppfølging.

Seniorforsker Marita Sporstøl Fønhus ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har nå vurdert den samlede kvaliteten på dokumentasjonen for relevante utfall. I tillegg har hun vurdert hvor stor effekten er. Hennes tolkninger og vurderinger kan du lese om i et nytt faktaark.

Konklusjon i faktaarket

For den personen som har langvarige helseutfordringer, gir trolig parorienterte tiltak en liten, positiv effekt fremfor tiltak rettet kun mot personer som har langvarige helseutfordringer, alene eller ingen spesielle tiltak der deltakerne får vanlig oppfølging. Effekten er i beste fall liten, og i verste fall minimal.

Utfallene som effekten er målt i er depressive symptomer, smerte og parforholdet. Forskerne har ikke utført metaanalyser på effekt knyttet til partneren eller andre utfall man vil anta er sentrale for personer som har langvarige helseutfordringer, som mestringstro, sosialt nettverk og kommunikasjon, da de manglet tilstrekkelige data for å kunne gjøre slike analyser.

Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner på hvor varige effektene av deltakelse på parorienterte tiltak er, da det var stor variasjon i måletidspunktene og antall måletidspunkt. Vi trenger flere robuste studier for å kunne konkludere sikrere om effekten av parorienterte tiltak.

 

Skrevet av Norunn K. Torheim

  • Publisert: 24. april 2014.
  • Sist oppdatert: 24. april 2014.