Når et lærings- og mestringstilbud er over – hva da?

De fleste lærings- og mestringstilbud foregår i en begrenset tidsperiode. Evalueringsresultater fra Starthjelptilbudet viser at mange foreldre ønsker mer etter endt kurs. Samarbeid med Selvhjelp Norge om å etablere en selvhjelpsgruppe når kurset er ferdig, kan være en løsning.

Bilde av hender rundt et bordForskning viser at mange foreldre opplever at deres sosiale nettverk innskrenkes som følge av å få barn med nedsatt funksjonsevne (Grue 2011). Et av målene med lærings- og mestringstilbudet Starthjelp er å bidra til at deltakerne etablerer varige relasjoner med andre deltakere på kurset.

En nasjonal evaluering av tilbudet utført av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) viser at foreldrene setter spesielt stor pris på å møte andre i liknende situasjon (Sandvin Olsson m.fl., 2016, Sandvin Olsson m.fl. 2017). Dette er også tydelig i tilbakemeldinger fra foreldrene.

Det var veldig godt å møte andre foreldre i samme situasjon, som hadde de samme
utfordringene, bekymringene og gledene.

Vedrørende sosialt samvær på Starthjelp: Skulle gjerne hatt enda mer tid til dette,
jeg ble overrasket over mitt eget behov for å prate med andre i lignende situasjoner.

I sine tilbakemeldinger etterlyser foreldrene også mer oppfølging eller flere samlinger etter at kursets fire dager er gjennomført.

Skulle gjerne vært flere ganger, eller hatt et oppfølgingsmøte etter litt tid –
for å oppfordre til å holde kontakten med nye bekjentskaper.

Hadde ønsket at det også ble et oppfølgingskurs med fordypning i erfaringsutveksling.

Noen arrangører av Starthjelp, blant annet Oslo universitetssykehus, tilbyr en samling igjen etter noe tid. Foreldrene ønsker imidlertid ofte mer, også etter slike samlinger, men uten at arrangørene har ressurser til å kunne møte dette behovet.

Selvhjelpsgrupper som mulighet etter endt kurs

Portrett av Kjersti Tandberg

Kjersti Tandberg, Selvhjelp Norge

Under en erfaringssamling om Starthjelp i november fortalte Kjersti Tandberg, Selvhjelp Norges distriktsleder for Oslo, Akershus og Østfold, hva de tilbyr dersom man ønsker å etablere en selvhjelpsgruppe i forlengelse av et lærings- og mestringstilbud.

– Det er vår oppgave å formidle informasjon og kunnskap slik at det blir mulig å sette i gang lokale selvhjelpsgrupper.

Kjersti Tandberg viste også til de sju distriktskontorene knyttet til Selvhjelp Norge. Disse kontorene kan være en faglig ressurs og samarbeidspartner i lokalmiljøet. Kontaktinformasjon finnes her: Selvhjelp Norges distriktskontorer. Når det gjelder informasjon om muligheter for å iverksette selvorganisert selvhjelp i ditt lokalmiljø, se denne oversikten over lokale kontaktpunkter for selvorganiserte selvhjelpsgrupper.

Hjelper Selvhjelp?

– Når det gjelder selvhjelpsgrupper, er det mange som lurer på hva det kan hjelpe for, fortalte Tandberg.

Hun viste til en evaluering gjennomført av Agderforskning (2011) av en selvhjelpsgruppe for å etablere individuell plan for barn med nedsatt funksjonsevne i Nøtterøy kommune. Evalueringen viste at deltakerne, foreldrene, opplevde det som positivt å delta. Gruppa representerte et fellesskap med andre foreldre som var preget av tillit, og som virket som «et pusterom i hverdagen» hvor de kunne snakke om saker som var viktige for dem i deres liv. Foreldrene opplevde det å delta som styrkende, både på et personlig plan og i rollen som forelder. Agderforskning trakk fram homogenitet, tillit og tydelige rammer som suksessfaktorer for selvhjelpsgruppa.

– Kanskje er det at disse foreldrene har fortsatt å møtes siden gruppa ble etablert i 2010 mest beskrivende for hva det kan bety å være del av en slik gruppe, fortsatte Tandberg.

Om du vil lese mer fra evalueringen, finner du rapporten fra Agderforskning her.

Legg til rette på forhånd

I NK LMHs Håndbok for lærings- og mestringstilbudet Starthjelp oppfordres arrangører av Starthjelp til å ta kontakt med lokale representanter fra Selvhjelp Norge når kurset skal i gang. Ved å involvere representantene i arbeidet med å planlegge, gjennomføre og evaluere Starthjelp, sikres både forankring og eierforhold til tilbudet, samt mulighet til å markedsføre og rekruttere foreldre fra mange og ulike hold. I tillegg kan Selvhjelp Norge bidra med informasjon om hvilke relevante tilbud som allerede finnes i lokalmiljøet, eller med støtte som kan lede til at foreldrene etablerer en selvorganisert selvhjelpsgruppe etter at Starthjelp avsluttes.

– Forskning gjort her hos oss viser at nettopp det å møte andre som vet og forstår, er av stor betydning for deltakere i lærings- og mestringstilbud. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan dekke behovet for å utveksle erfaringer med andre i liknende situasjon etter endt tilbud, sier Siw Bratli, leder ved NK LMH.

Relevante lenker:

Skrevet av Ann Britt Sandvin Olssson

Referanser

  • Grue, L. (2011). Hinderløype. Foreldre, barn og funksjonshemming. NOVA rapport 19/2011. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
  • Kvamme, I & Nilsen, A.C.E. (2011). Hjelper selvhjelp? En prosessevaluering av prosjektet «Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid». Prosjektrapport 01/2011, Agderforskning, Kristiansand.
  • Sandvin Olsson, A.B, Fønhus, M.S., Heimestøl, S. & Strøm, A. Betydning av å delta – evaluering av lærings- og mestringstilbudet Starthjelp. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, Oslo.
  • Sandvin Olsson, A.B, Fønhus, M.S., Heimestøl, S. & Strøm, A. Når barna har nedsatt funksjonsevne. Fontene 2016 (4) s. 54-59.
  • Publisert: 14. mars 2018.
  • Sist oppdatert: 14. mars 2018.

Design og utvikling: Senson AS