Publisert

På vei mot en mer ungdomsvennlig helsetjeneste

Helseforetakene har nå fått i oppdrag å utvikle rutiner for god overføring fra barn- til voksenorientert helsetjeneste i samarbeid med ungdomsrådene. Dette er et viktig steg i retning av en mer ungdomsvennlig helsetjeneste.

– Vi er veldig glade for at helseministeren nå lytter til brukerne og fagmiljøene, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede Synne Lerhol.

Portrett av Siw Bratli
Siw Bratli, leder ved NK LMH.

Over flere år har brukere og fagpersoner jobbet for at helseforetakene skal støtte ungdommer i overgangen fra barn- til voksenorienterte helsetjenester. I årets oppdragsdokumenter, nylig presentert av helseminister Bent Høie, vektlegges det at de regionale helseforetakene skal utvikle rutiner for dette. Rutinene skal omfatte overføring internt i sykehuset og mellom sykehuset og primærhelsetjenesten, og de skal utarbeides i samarbeid med ungdomsrådene i helseforetakene.

– Det gleder oss å se at det langvarige samarbeidet mellom brukere og tverrfaglige miljøer nå bidrar til å bedre helsetjenestene for ungdom, sier Siw Bratli, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Gode møter i helsetjenesten

– Overgangen fra å være barn til å være voksen i helsetjenesten kan være tøff. Brått skal man stå på egne ben og ta ansvar for egen helse. Til nå har ungdommer stått ganske alene i overgangen. Det er alvorlig, sier Lerhol.

Sentralt for gode overganger er det å legge til rette for mestring av egen sykdom. Dette forutsetter kompetanse hos involverte fagpersoner, og arbeidet starter i tidlig ungdomstid og fortsetter inn i ung voksen alder.

Gode overganger handler blant annet om at den unge får tilpasset informasjon, formidlet på en aldersadekvat måte, og økende ansvar for egen helse i dialog med foreldre og fagpersoner. Arbeidet med retningslinjene forutsetter samhandling innad i sykeuset og med primærhelsetjenesten.

Rutinene skal lages sammen med ungdom

Portrett av Synne Lerhol
Synne Lerhol, generalsekretær i Unge funksjonshemmede. Foto: Markus Søgård

– Særlig gledelig er det at helseministeren anerkjenner ungdomsrådenes viktige rolle i samarbeidet om å skape gode overgangsrutiner. Det er avgjørende at ungdomsrådene får en sentral stemme i arbeidet med utvikle gode rutiner. Ungdom vet selv best hvor skoen trykker, sier generalsekretæren i Unge funksjonshemmede.

I oppdragsdokumentet slås det også fast at rutinene skal baseres på best tilgjengelig kunnskap.

– Vi er godt fornøyde med at rutinene skal være kunnskapbaserte og bygge på både forskning, fagkunnskap og erfaringskunnskap fra brukere og tverrfaglig helsepersonell, sier Siw Bratli ved NK LMH.

– Vi oppfordrer både ungdomsråd og helseforetak til å kontakte Unge funksjonshemmede og fagmiljøene som har kunnskap om ungdomshelse og overganger. For å lage gode rutiner, er det avgjørende at de baseres på kompetanse, sier Lerhol.

Bygge videre på eksisterende kompetanse

Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus startet tidlig med arbeid knyttet til ungdomsvennlige helsetjenester, og flere sykehus har kommet etter, blant annet Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital. Det er gjort mye arbeid i kommunehelsetjenesten for å bidra til gode tjenester for ungdom som har helseutfordringer. Det er viktig å bygge videre på både norske og internasjonale retningslinjer i det kommende arbeidet.

Gode, ungdomsvennlige helsetjenester forutsetter samarbeid mellom brukerorganisasjoner og fagmiljøer. Unge funksjonshemmede og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse har lenge jobbet for en mer ungdomsvennlig helsetjeneste sammen Barnesykepleierforbundet, Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus, Norsk barnelegeforening, Landsgruppen for helsesøstre, Barne- og ungdomsprogrammet ved Oslo universitetssykehus og Ole Rikard Haavet ved Universitetet i Oslo.

– Dette er bare begynnelsen, og vi ser frem til videre arbeidet. Neste steg er nasjonale kriterier for ungdomsvennlige helsetjenester, samt arbeidet med en overordnet organisering på tvers av tjenestenivå for utvikling, deling og spredning av kunnskap, samt bygging av relevante nettverk, avslutter Lerhol og Bratli.

Aktuelle lenker:

Tekst ved Unge funksjonshemmede og NK LMH

  • Publisert: 19. januar 2018.
  • Sist oppdatert: 19. januar 2018.