Hvordan kan vi styrke unges helsekompetanse og medvirkning? I denne episode snakker Liv-Grethe om hvordan man kan bidra til gode møter med ungdom i helsetjenesten.
Om Spor av mestring
Spor av mestring er en podkast om menneskemøter i helsetjenesten. I podkasten møter du erfarne brukerrepresentanter og fagpersoner i samtale med spesialrådgiver Hilde Blindheim Børve. Du får høre historier og erfaringer fra mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og innsikt som forteller om mestring i ulike sammenhenger. Podkasten driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Produksjon og musikk er ved Hans-Erik Zweidorff.
Her finner du Spor av mestring
Du finner podkasten der du vanligvis lytter til podkaster. Søk etter Spor av mestring eller klikk deg direkte inn via lenkene under:
I samtale med programleder Hilde snakker Liv-Grethe om hva som kan være viktig for helsepersonell å tenke på når man møter ungdom og deres nettverk. Hun er blant annet innom de ulike fasene gjennom ungdomstid og hvordan dette kan påvirke behovet for informasjon og oppfølging, hvordan legge til rette for undervisning både individuelt og i grupper og viktigheten av å skape gode overganger til voksenlivet.
Liv-Grethe er utdannet barnesykepleier og har jobbet med ulike undervisningstilbud til barn, unge og deres nettverk. Hun har hatt ansvar for ungdomssatsingen ved NK LMH i en årrekke. Med sitt engasjement og erfaring er hun en viktig pådriver for bedre helsetjenester for unge. I denne podkast-episoden deler Liv-Grethe kunnskap og erfaring gjennom mange år om hvordan jobbe med ungdom i helsetjenesten.
Les oppsummering av episoden
I denne episoden snakker Hilde med Liv-Grethe Kristoffersen Rajka. Hun er utdannet barnesykepleier og tilknyttet NK LMH som spesialrådgiver. Hun har jobbet med ulike undervisningstilbud individuelt og i grupper, med barn, unge og deres nettverk. Innenfor lærings- og mestringstjenesten, på sengepost og poliklinikk og i sykehusets stab. Det har underveis blitt en rekke prosjekter både lokalt, regionalt og nasjonalt.
I denne episoden snakker Hilde og Liv-Grethe om hvordan helsepersonell kan tilrettelegge for gode møter med ungdom som har helseutfordringer. Liv-Grethe starter med å definere ungdom som de mellom 10 og 25 år og påpeker de store forskjellene mellom ungdom innenfor dette aldersspennet. En periode der ungdommer i utgangspunktet ønsker å leve et liv som er mest mulig likt andre ungdommer, uten at helseutfordringene tar for mye plass.
Liv-Grethe forteller om viktigheten av å hjelpe ungdom med å mestre sin egen sykdom, noe som kan være ekstra utfordrende i ungdomsårene når de må ta viktige livsvalg knyttet til egenomsorg, kosthold, aktivitet, søvn, seksualitet og rusmidler. Helsepersonell har derfor et ansvar for å legge til rette for meningsfulle lærings- og mestringstilbud som passer for unge i denne livssituasjonen. Ungdom vil være mest tilbøyelig til å følge opp behandling som de tror virker og som de kan tilpasse mest mulig til et liv de ønsker å leve. Helsepersonell må da å være nysgjerrig på hva som påvirker unges valg, hva som er viktig for dem og hvilke mål de har også utenfor sykdomsforløpet.
De diskuterer også grunner til at ungdom ikke følger opp egen behandling, som for eksempel: liten tro på at behandlingen virker, vanskeligheter med bruke av utstyr ved behandling, frykt for bivirkninger, og at de opplever at det ikke utgjør en viktig forskjell eller føler at det blir for krevende. Derfor er det viktig med dialog hele veien, unngå pekefinger og moralpreken – men være nysgjerrig, ha respekt og humor. Ved tilrettelagte læringstilbud kan de øke kunnskap, ferdigheter og handlingsberedskap i forhold til egen sykdom.
Familie og venner er viktige arenaer i ungdomsårene og kan være gode støttespillere i sykdomsperioden. Venner kan i denne perioden være som en vikarierende familie og de kan derfor involveres, ved at de for eksempel inviteres inn til å lære mer om sykdomsforløpet sammen med helsepersonell og ungdommen selv. Denne tilhørigheten til venner er veldig viktig, det å kjenne seg lik andre og ikke oppleve av at sykdommen truer deres sosiale rolle. Samarbeid med foreldre er også sentralt gjennom hele ungdomstiden. Her bør det være god dialog, for å kunne gjøre individuelle tilpasninger ut ifra behovet til barnet.
Liv-Grethe forteller at det har skjedd mye på forskningen på ungdomshjernen de siste årene. Før begrunnet vi ungdommers handlinger med hormoner, men nå vet vi at mange ikke modnes før de er i 20-25 års alderen. Det som modnes sist er hjernens dirigent, det som styrer hele orkesteret som hjernen er. I denne alderen er det mange ulike områder i hjernen som skal finpusset, slik at det blir gode overføringer mellom hjernedelene. Pannelappen er det siste som modnes, det å tenke risiko og ta gode valg. Det å holde fast til en tanke lenge nok til å gjennomføre den og det å bremse opp på følelser. Dette er egenskaper som kommer senere hos ungdom.
Videre forteller hun at søvn er en utfordring for en del ungdommer og vi vet at de har en forsinket melatoninfrigjøring. De blir trøtte senere enn voksne og det henger i lenger på morgenen, de blir da ufrivillig B-menneske. Ofte tenker vi voksne at ungdom kan legge seg tidligere og stå opp tidligere, men forskning viser at de har godt av å starte senere enn det vi voksne gjør. De trenger mer søvn, men får ofte mindre. Dette er et vanskelig tema å ta opp med ungdommene, da det møter mye motstand. Liv-Grethe forslår å møte ungdommene med god kunnskap og at en kan snakke om det å lage rutiner, få nok dagslys og ikke sitte på skjerm rett før leggetid.
I dagens samfunn har de fleste ungdommer mobil, som nesten er en forlengelse av kroppen. Hilde lurer derfor på om mobilen kan være en styrke for de med helseutfordringer. Her forteller Liv-Grethe at sosial medier og andre plattformer gir ungdommen en mulighet til å nå andre i samme situasjon. De kan treffe andre ungdommer med samme helseutfordringer, f.eks. hvis de har en sjelden sykdom. Ungdommen kan finne læring på nettet og det finnes en del gode nettsider mer viktig og relevant informasjon. Dette utfordrer oss helsepersonell til å ta del i den virkeligheten som ungdommene er en del av og jobbe med dem der de er.
Videre snakker Hilde og Liv-Grethe om helsekompetanse, et viktig begrep som handler om å styrke ungdommens evne til å mestre ulike livssituasjoner og ta kunnskapsbaserte beslutninger om egen helse. Det handler om å gi ungdommene ferdigheter, holdninger og emosjonell støtte i tillegg til kunnskap. Vi må legge til rette for god helsekompetanse, for å redusere fravær fra skole, studier og jobb, innleggelser og sosiale ulikheter. Det å være aktiv med helsekompetanse, innebærer å ta med kunnskapen om ungdommers kognitive utvikling, sosialisering og nettverk.
Avslutningsvis forteller Liv-Grethe om forskjellen mellom individuelle tilbud og gruppetilbud for ungdom og hvordan helsepersonell kan legge til rette for mestring og læring. Det viktigste er å unngå negative holdninger mot ungdom og heller skape en dialog og samarbeid for å hjelpe dem med å mestre sine helseutfordringer. Vi må legge brukermedvirkning til grunn. Dette innebærer et samarbeid med helsepersonell og ungdom, både på innholdet (tema) og formidlingen (hvordan det skal gjøres). Tilbudet må tilrettelegges dem og planleggingen er viktig. Mange ungdom kvier seg for å dra på tilbudet, da de ikke vet hva tilbudet innebærer. De vet ikke hva som skal skje, om de må snakke høyt i gruppen eller andre ting som de kan grue seg til. Det er derfor lurt å ta en telefon på forhånd og forklar hva som skal skje i gruppen. Helsepersonell har et ansvar for å legge til rette for at lærings- og mestringstilbudet er tilpasset de ungdommene som skal delta og at de føler seg trygge til å delta.
