Gode møter – praktiske tips

Aktuelt fra ”You´re Welcome quality criteria. Making health services young people friendly”, utgitt av Department of Health., England.

1. Ungdom som medvirkere

• Ungdoms egen deltakelse er avgjørende for å lykkes i mestring av egen helse.
  Sykdom og behandling utgjør bare én del av ungdommens liv. Ivaretakelse av sosiale roller og å unngå fravær fra utdanning og arbeid må også tas hensyn til.
• Ungdom har rett til å være med og påvirke utforming og organisering av tjenester de benytter.
  Kvalitetssikrede helsetjenester etableres i samarbeid med ungdom.
  Ved gruppebaserte tilbud samarbeider ungdom og fagpersoner om å planlegge, gjennomføre og evaluere både organisering og innhold på lærings- og mestringstilbudet.

2. Hvem møter ungdom som har langvarige helseutfordringer?

• Fastlege
• 16-åringer kan bytte fastlege hvis de ikke ønsker samme fastlege som foreldrene. Noen fastleger samarbeider med helsestasjon og andre lokale aktører om oppfølging av ungdom.
• Helsestasjon for ungdom
• Har lavterskel tilbud for unge. Noen benytter ulike metoder eller program i oppfølgingen. Samarbeid kan etableres med Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), fastlegen og andre lokale aktører.
• Fagpersoner i spesialisthelsetjenesten
• Konsultasjon krever henvisning, foreløpig har få sykehus en ungdomsvennlig strategi.
• Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)
• Konsultasjon krever henvisning, mange steder har lang ventetid.
• Telefon- og nettbaserte tjenester
• Et alternativ ved spørsmål som en ikke vil at andre skal vite om. (Suss telefonen, ung.no, klaraklok osv)

Rammefaktorer med betydning for unges deltakelse på helsetilbud:

• Avstand fra bosted. Må den unge kjøres?
• Åpningstider. Om tilbudene foregår på kveldstid unngår den unge ytterligere fravær fra skole eller jobb.
• Egneandeler. Uten inntekt må unge fortelle foreldre om bruk av helsetilbud for å få penger til å betale med.
• Henvisning. Ved behov for tjenester fra spesialisthelsetjenesten eller BUP kreves henvisning.
• Ventetid. Underrapportering av plager eller symptomer kan medføre at unge tar sent kontakt når de er i behov av hjelp. Lang ventetid kan da være uheldig.

3. Kunnskap om taushetsplikten kan bidra til å skape trygghet og tillit hos den unge

• Mange unge er usikre på hva helsepersonells taushetsplikt betyr i praksis og om denne vil bli overholdt..
  Innledningsvis kan du fortelle om hva din taushetsplikt innebærer:
  “Det du forteller meg kan jeg ikke si videre til andre, heller ikke dine foreldre. Jeg kan bare fortelle det du sier, hvis du gir meg tillatelse til det. Kun om du eller andre utsettes for fare, har jeg lov til å fortelle det du sier, uten at du har sagt at det er OK.”
• Faglige diskusjoner knyttet til utøvelse av taushetsplikten i møte med unge, bidrar til økt bevissthet ved arbeidsplassen.
• Organisasjonen Unge funksjonshemmede anbefaler at legekontorene har enkle brosjyrer som forklarer regler for taushetsplikten for de unge.

4. Hvordan bidra til et ungdomsvennlig miljø

Utformingen av det fysiske miljøet på sykehuset kan bidra til at den unge opplever å være velkommen og ivaretatt. Spør ungdom hva de mener når lokaler for dem skal utformes!

• Ungdomsrettet møblement, bilder og plakater i treningsrom, bassengområder, besøksrom/”hule”, og tilpassede utearealer
• Trådløst nettverk som gir mulighet til å holde kontakt med venner og skole
• Rom hvor en kan ha venne- og kjærestebesøk, og hvor nærstående kan overnatte
• Ungdomsvennlig tidsfordriv, som play station, bøker og spill
• Ungdomsgrupper, aktivitetsledere

Et ungdomsvennlig miljø handler også om den enkelte fagpersons evne til å kommunisere godt med unge og deres nærstående. Det kjennetegnes av fagpersoner som:

• Har kunnskap om hvordan prate godt med unge
• Er interesserte i og øver seg på å prate godt med unge
• Er imøtekommende og positive i møte med unge
• Unngår å være fordomsfulle eller dømmende i sin tilnærming