Gode møter – fordypning

European training in effective adolescent care and health, EuTEACH, fokuserer på

  • Forstå den unges utviklingsmessige prosesser
  • Ha kunnskap om utviklingsstadier
  • Tilby en tjeneste preget av konfidensialitet tilpasset unges fysiske og følelsesmessig privatliv
  • Samarbeid med nettverket rundt den unge og tverrfaglige aktører
  • Ha fokus på den unges ressurser, perspektiv og bekymringer i møtene
  • Være åpen for at det kan være underliggende problemstillinger som ikke kommer tydelig frem i samtalen

www.unil.ch/euteach

Dette mener helsepersonell bidrar til en ungdomsvennlig praksis:

  • Stol på ungdommen
  • Ikke mas
  • Vær godt forberedt
  • La dem gjøre ting i eget tempo
  • Stimuler dem som ønsker å ta ansvar
  • Fang deres oppmerksomhet når de er interesserte
  • Avklar våre forventninger
  • Vær tydelig på grenser

X-it Barneklinikken, helsepersonell

Fagpersoner føler seg usikre i møter med ungdom

I Den norske barnelegeforeningens kartlegging i 2012, etterspør barneleger kompetansehevende tiltak knyttet til ungdomshelse.

En forutsetning for kvalitativt godt arbeid med lærings- og mestringstilbud i helsetjenesten, er at fagfolk har pedagogisk kompetanse. Sundhedsstyrelsen i Danmark ga i 2009 ut en Medisinsk teknologivurderingsrapport om patientutdannelse som dokumenterer dette som et generelt krav. Rapporten var primært fokusert på voksne pasienter. Å arbeide med ungdom kan ses å stille ytterligere krav til kompetanse. Å være ung og få relevant støtte til mestring i overgangen mellom ungdomsliv og tidlig voksenliv krever at fagfolk har innsikt i ungdoms behov og perspektiver, og kan samtale med dem om dette.

Paidos 30(3) 2012 s182-184

Brukermedvirkning i møte med unge

Unge er ikke passive mottakere av informasjon eller kunnskap som helsepersonell har bestemt de trenger. I utvikling av ungdomsvennlige helsetilbud er det nødvendig at unge deltar som aktive samarbeidspartnere.

For å bidra til lærings- og mestringstilbud som i størst mulig grad berører temaer unge ønsker å lære om, og som formidles på en slik måte at det kan bidra til læring og mestring, må det være rom for å diskutere åpent med de unge. Videre kan det å gi mulighet til å reflektere over erfaringer, gjerne flere unge sammen, og knytte dette til teori, gi ny innsikt for både unge og helsepersonell.

Brukermedvirkning kan defineres som «aktiv deltagelse fra pasienter, pasientrepresentanter eller potensielle pasienter, i planlegging, overvåkning og utvikling av helsetilbud».

Det som ofte kalles brukermedvirkning på individnivå, omfatter den enkeltes rettigheter og muligheter til å påvirke sitt individuelle støtte- eller behandlingstilbud. Når brukere deltar i utforming av helse- og omsorgstjenesten mer generelt – og utover sin egen sak, omtales dette som brukermedvirkning på system- eller tjenestenivå.

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) forklarer de ulike nivåene av brukermedvirkning slik.

  • Brukermedvirkning på individnivå betyr at du skal påvirke forhold som gjelder deg selv og dine enge behov.
  • Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at du inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende ved utveksling og endring av behandlingstilbud og tjenester.
  • Brukermedvirkning på systemnivå er en arbeidsform/metode rettet mot de som planlegger tiltak og tjenester som har allmenn betydning, og som har myndighet til å beslutte.

Sykdommen og behandlingen er bare en del av unges liv. De har også andre behov, sosiale roller og prioriteringer som de ønsker skal bli tatt hensyn til i oppfølging av deres helse. Unges medvirkning er avgjørende for et vellykket resultat, både når det gjelder utforming av ungdomsvennlige helsetjenester eller egne behandlingstilbud.

Gode møter basert på materiellet i ”Ungdom i fokus”

Gode møter inneholder:

  • Litt småsnakk – men ikke om været
  • Humor
  • At jeg blir hørt og tatt på alvor
  • At jeg forstår det som blir sagt
  • At jeg får info som jeg trenger
  • At ingen viser at de er bekymret – om de er det
  • At jeg blir vist muligheter og alternativeR
  • At jeg får hjelp og at det er et mål at jeg skal ha det bra

 Ann Britt Sandvin Olsson, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Gode eksempler:

  1. Ungdomsrådet Akershus universitetssykehus (Ahus)
  2. Ungdomsrådet Oslo universitetssykehus (OUS)
  3. Ungdomsmedicinsk videnscenter, Rigshospitalet, København
Fyll ut skjemaet for å stille oss spørsmål, komme med innspill eller kommentarer. Vi svarer vanligvis i løpet av en arbeidsuke. Din tilbakemelding bidrar til at vi kan fortsette å forbedre innholdet på nettsiden vår.

  • Publisert: 5. september 2013.
  • Sist oppdatert: 18. mars 2020.