Læring i grupper – praktiske tips

Rammer rundt gruppebaserte lærings- og mestringstilbud

Gode rammer rundt lærings- og mestringstilbud kan bidra til å motivere ungdom til å delta, skape trygghet, sosial tilhørighet og bidra til læring.

Er det første gang du lager et gruppebasert tilbud? Det kan være lurt å ta kontakt med noen som allerede har gjennomført lærings- og mestringstilbud og høre deres erfaringer..

Eksemplene i dette avsnittet er basert på erfaringer fra lærings- og mestringssentere som har tilbud for ungdom og unge voksne.  Innholdet bygger på den nettbaserte verktøykassen for lærings- og mestringstilbud i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, NK LMH

Gruppeledelse

  • Vær tydelig på hvem som er leder for gruppen. Vedkommende styrer prosesser, inspirerer, anerkjenner deltakelse og innspill og bidrar til at alle deltakerne blir sett og hørt.
  • Sørg for at alle ønskes velkommen og fortell om rammene/reglene for gruppen. Reglene for hvordan gruppen skal ha det avklares på første møte. Leder tar blant annet opp taushetsplikt, møteplikt, servering, lukket versus åpen gruppe og at noen kan trenge hjelp med ikke å utlevere for mye om seg selv eller trenge hjelp med å dele taletiden med andre.
  • Informer om hva som skal skje i løpet av samlingen, unngå unødig grubling og usikkerhet. Ingen tvinges til å si noe, ingen «henges ut» for det de forteller.
  • Bruk gjerne navnelapper, mange har vanskelig for å huske navn.

 Antall deltakere

  • Gruppens størrelse avhenger av diagnose, alder, organisering av tilbudet og antall deltakere. Er dette for eksempel en gruppe der ungdommene trenger ro eller ekstra voksne til stede?
  •  Både små grupper på 5 eller større grupper med opp til 14 ungdommer kan fungere godt.
  • Erfaring viser at det oftest er frafall frem mot oppstart i gruppen, det kan være lurt å gi plass til noen flere, enn antall deltaker man har tenkt at gruppen skal bestå av.

Rekruttering

  • Vær forberedt på at rekruttering er en tidkrevende jobb!
  • Rekruttering kan foregå på ulikt vis. Noen tilbud etableres sammen med en brukerorganisasjon som sender invitasjonen til aktuelle medlemmer. I andre tilbud kan deltakere rekrutteres via klinisk virksomhet, for eksempel i en poliklinikk.
  • Det kan være hensiktmessig å ringe ungdommene før gruppen starter opp.  Erfaring viser at en del ungdommer har lyst, men kvier seg for å bli med. En telefon kan gi svar på spørsmål og gi opplevelse av en mer personlig henvendelse.

Invitasjon

  • Bruk gjerne farger, illustrasjoner og humor i invitasjonen.
  • Invitasjonen inneholder informasjon om hva en kan få igjen for å delta, informere om tid, sted, hvem som leder gruppen og eventuelle kostnader.
  • Det kan være lurt å si noe om forventningene til deltakerne, slik at ingen gruer seg unødig, for eksempel om å måtte si noe i plenum.
  • Dersom deltakerne er under 16 år kan invitasjonen deles i to, slik at ungdommen får én egen og foreldrene får et informasjonsskriv.
  • La invitasjonen inkludere en påmeldingsslipp hvor det skal opplyses om kontaktinformasjon, spesielle hensyn knyttet til den unge, som for eksempel allergier eller morsmål.
  • Om det gjøres opptak av film eller tas foto i gruppen, må dette godkjennes skriftlig på forhånd.

Med eller uten diagnosefokus

  • Unge mener at det viktigste er å treffe andre ungdommer som lever liv de kjenner seg igjen i, heller enn at de har samme eller lignende diagnose.  Se omtale i UMM – grupper på tvers av diagnoser
  • For noen kan det være viktig å treffe andre i diagnoserelaterte grupper.

Når?

  • Unge ønsker lærings- og mestringstilbud som går på ettermiddag eller kveld. Da kan  fravær fra skole eller jobb unngås.
  • Noen ganger kan det være behov for å legge samlingene til helg, for eksempel ved lang reisevei. Helgetreff med overnatting byr på flere organisatoriske utfordringer, blant annet å finne et egnet sted, ha tilstrekkelig voksne til stede, dekke utgifter i forbindelse med gruppeledelse, kost, losji og reisevei.

 Antall samlinger for lærings- og mestringstilbud

  • Antall treff for en gruppe avhenger av hva målsettingen med tilbudet er. Mange lærings- og mestringstilbud går over tre til seks samlinger.  Se omtale i UMM – grupper på tvers av diagnoser
  • Noen grupper er lukket, mens andre grupper åpner for nye deltakere underveis.
  • Undersøk gjerne med hver enkelt av ungdommene om de ønsker å holde kontakten med hverandre i etterkant. Vær oppmerksom på at noen kan ønske å ha kontakt med bare enkelte, eller ingen.

Servering

Ved matservering må det på forhånd avklares om noen har behov for diett, uansett om dette skyldes allergier, kulturelle eller religiøse forhold. Servering kan tjene ulike hensikter:

  • Måltider kan bidra til at deltakerne blir bedre kjent, eller gi mulighet til å diskutere ulike problemstillinger.
  • Måltider kan fungere som læringsmål ved at deltakerne for eksempel lager mat uten gluten, som for eksempel ved diagnosen cøliaki.

Aktiviteter

Gruppebaserte tilbud kan med fordel inneholde ulike aktiviteter, med ulike hensikter:

  • Sosialt: bli kjent gjennom å sette opp lavvo sammen eller presentere en annen i gruppen.
  • Læring: løse en quiz eller oppgaver på en natursti, eller holde et innlegg for noen andre.
  • Mestringsopplevelse: være i slalåmbakken, eller padle i kano.
  • «Skrytefaktor»: «I går kom jeg til topps i klatreveggen!»
  • «Verktøy»: lære avspenningsteknikker eller hudpleie.

Undervisningsverktøy

Dialog som pedagogisk verktøy kan fungerer godt når ungdommer og fagpersoner bidrar med erfaringer og kunnskap. Med utgangspunkt i spørsmål og erfaringer fra deltakerne blir samtalen tilpasset saker som er relevante for de unge Fokus på situasjoner som ble løst på en god måte, kan fungere som forslag til måter å takle forskjellige situasjoner på, og gi grunnlag for mestring. Humor kan være et godt virkemiddel, unngå å moralisere.

Brukerinnlegg:

Ungdommer som holder innlegg om det å leve med helseutfordringer opplever å ha stor troverdighet blant deltagerne i gruppen. Erfaringene knyttets til utfordringer i hverdagen som alle kan kjenne seg igjen i, og kan gi gode innspill til hvordan de kan mestres. Brukerinnlegg holdes av en som har levd en stund med helseutfordringer og som vet at det ikke oppleves likt for alle. Det kan være nyttig at en bruker som er litt eldre enn deltakerne, kan fortelle noe om hvordan det kan være å leve med bestemte helseutfordringene i årene som kommer, for eksempel i forbindelse med utdannelse, yrkesvalg og flytting.

Alternative undervisningsverktøy kan være:

  • Formidle nettbasert helseinformasjon eller brukerhistorier med påfølgende dialog.
  • Lage film, digitale historier eller lydfiler med intervju av hverandre om hverdagen med helseutfordringer, for så å reflektere over historiene i gruppen etterpå.
  • Klippe ut bilder og tekster fra blader og lage collage eller quiz om aktuelle tema.
  • Se film, fotografere eller bruke narrativer for å løfte fram relevante problemstillinger.

Ting å tenke på for gruppeledere

  • Det er viktig med klare avtaler mellom de involverte. Taushetsplikt forklares og undertegnes av gruppeledere og assistenter. Ansvar for oppgaver og fremdrift avklares slik at det er tydelig for alle involverte hva som gjøres fra gang til gang.
  • Forankring i ledelsen sikrer at alle er innforstått med organisering av tilbudet og bruk av ressurser. Klargjør hvem som har det økonomisk ansvaret for å lønne gruppeledere og assistenter, og for å utbetale brukerhonorar. Ved siden av lønnsutgifter kommer eventuelle utgifter ved aktiviteter som klatring eller bowling. Om deltakerne har behov for transport, må det avklares om det skal skje via offentlig kommunikasjon eller foreldre som kjører. Ved dekking av utgifter i forbindelse med lengre reiser må det gjøres avtaler med NAV på forhånd.
  • Ha nødvendig medisinsk utstyr tilgjengelig. Ta med førstehjelpsutstyr og sørg for å vite hvordan det skal brukes. Sjekk om noen av deltakerne bruker medisiner, og om de har med egne og i tilfelle hvor disse oppbevares.
  • Ivareta deltakere som har behov for tilrettelegging ved tilbudene.  Bruker noen av de unge rullestol, har med egen assistent., eller har behov for hørselslynge?
  • Gi kontaktinformasjon over deltakerne, pårørende og arrangørene, under forutsetning av at alle har samtykket til dette.
  • Noen gruppebaserte tilbud har individuelle samtaler i forkant for oppstarten hvor avklaringer kan gjøres. Om ikke, kan det sendes ut skjema på forhånd med spørsmål om ulike opplysninger og hvorvidt deltakerne samtykker til at gruppen får kjennskap til kontaktinformasjon for gruppens deltakere.
Fyll ut skjemaet for å stille oss spørsmål, komme med innspill eller kommentarer. Vi svarer vanligvis i løpet av en arbeidsuke. Din tilbakemelding bidrar til at vi kan fortsette å forbedre innholdet på nettsiden vår.
  • Publisert: 5. september 2013.
  • Sist oppdatert: 4. mai 2014.