Psykososial utvikling – fordypning

Eksperimentering

Det er naturlig og nødvendig at ungdom ønsker å skaffe seg egne erfaringer på mange områder. Utprøving er en del av normalatferden i ungdomstiden og er viktig for å forme selvbildet, få selvtillit og finne ut hvem man er. Som en del av identitetsformingen vil ungdom eksperimentere med problemstillinger rundt mange temaer og deriblant egen sykdom og mestring av denne.

Evnen til å planlegge, organisere og løse problemer utvikles gjennom hele ungdomstiden, og ungdommer kan ha en begrenset evne til å forstå konsekvensene av valgene de tar. I tillegg har de ikke erfaringer fra tidligere å støtte seg til. Dette kan få følger knyttet til egenomsorg og oppfølging av helseutfordringer.

  • Når det oppstår komplekse situasjoner knyttet til egen helse, kan ungdommer ha vanskeligheter med å finne alternativer til løsninger.
  • Mange unge kan trenge støtte og veiledning i å vurdere konsekvensene av valgene de tar.
  • Tidsbegrepet er ikke ferdig utviklet og kan gjøre det vanskelig å forstå konsekvenser frem i tid, for eksempel ved senkomplikasjoner
  • Samtaler med eldre ungdommer som har erfaring fra lignende situasjoner kan synes mer meningsfulle og ha bedre effekt enn helsepersonells forklaringer.

Frem til ung voksen alder endres evnen til å kunne tenke fra konkrete til abstrakte former, og perspektivet flyttes fra bare å kunne tenke kortsiktig til langsiktig. Forskning viser at evnen til abstrakte tankeoperasjoner, med blant annet evne til å se sammenhenger og konsekvenser av ulike valg over tid, er under utvikling helt opp til midten av tyve årene.

Endrede roller – venner er viktig

I løpet av ungdomstiden formes identitet og autonomi. Utviklingen endrer roller og relasjoner til nærstående. I perioder når ungdom er i opposisjon til foreldre, helsepersonell, lærere og andre autoriteter, kan venner bli en vikarierende familie. Som ungdom og ung voksen, er det viktig å være lik venner, tilhøre et sosialt nettverk og få aksept for den man er. Opplevelsen av at sykdommen ikke truer ens sosiale rolle, og at man kjenner seg like annen ungdom, er viktig for mestring av egen sykdom. Noen skjuler sine helseutfordringer for å være mest mulig lik sine friske venner, samtidig som andre beskriver støtten fra sine venner som uunnværlig.

Venner kan være gode «beskyttere», og kan fungere som et sosialt sikkerhetsnett i årene med eksperimenterende atferd. Siden mange tilbringer mye tid med venner, kan det være lurt å sjekke ut om vennene vet hva de kan gjøre ved en forverring, eller i en akuttsituasjon.

  • «Hvor ringer du hvis han/hun blir dårlig?»
  • ”Hvor oppbevares medisiner?”
  • ”Hvordan gis medisinen?”

Venner kan ha behov for å ha kunnskap og handlingsberedskap i situasjoner som kan oppstå. Erfaringer fra å involvere venner i gruppebaserte lærings- og mestringstilbud er gode. Det er da viktig å snakke om etisk taushetsplikt, slik at private ting som fortelles i gruppen, blir i gruppen. Å bringe venner inn I en gruppe vil ikke passe for alle, og kan virke forstyrrende på opplevelse av trygghet for noen. Andre har ikke venner å ta med og kan oppleve seg stigmatisert. Noen unge kan ha behov for å beskytte seg fra å utlevere for mye om seg selv, fordi det kan oppleves vanskelig å leve med konsekvensene av det i ettertid, for eksempel hvis vennskap tar slutt.

Biologisk utvikling

Tidlig ungdomstid (10-13 år)

  • Gutter
    – Testis og genital vekst
    – Hvalpefett
  • Jenter
    – Utvikling av bryst
    – Genitalbehåring
    – Vekstspurt

Mellomungdomstid (14-17 år)

  • Gutter
    – Stemmeskifte
    – Vekstspurt
    – Sædavgang
  • Jenter
    – Menstruasjon
    – Kvinnelige former
    – Slutt på pubertet og vekstspurt
Fyll ut skjemaet for å stille oss spørsmål, komme med innspill eller kommentarer. Vi svarer vanligvis i løpet av en arbeidsuke. Din tilbakemelding bidrar til at vi kan fortsette å forbedre innholdet på nettsiden vår.

"*" er obligatoriske felt.

  • Publisert: 5. september 2013.
  • Sist oppdatert: 4. mai 2014.