Det er mange grunner til at unge kan oppleve livet som tungt i perioder. De kan være i ulike krevende situasjoner og hva som er gode tiltak vil variere for den enkelte unge og dens livssituasjon.
Mange unge mestrer godt de emosjonelle aspektene ved å ha langvarige helseutfordringer. Helseutfordringene er en del av unges liv og ikke hele livet deres. De har ressurser, behov, sosiale roller og prioriteringer som de ønsker det skal bli tatt hensyn til i oppfølging av deres helse. Unges medvirkning er avgjørende for et vellykket resultat ved et behandlingstilbud.
Ulike helsetjenester kan være vanskelig tilgjenglig for unge, samt at flere av tjenestene er lite tilpasset unges behov. Unge kan oppleve at det er en terskel å oppsøke helsetjenesten med noe de selv synes at er vanskelig. De kan være redde for at taushetsplikten ikke overholdes, at problemet er ”for lite” til å oppsøke hjelp, eller at de er redde for ikke å bli tatt på alvor.
Det kan være skambelagt for noen å oppsøke hjelp ved psykiske helseplager. For mange unge blir derfor veien inn i helsetjenesten å søke hjelp for kroppslige symptomer. Mange unge som er bekymret oppsøker lavterskeltilbud i kommunehelsetjenesten for å få hjelp.
Studier viser:
- lavere selvfølelse, angst og depresjoner er mer utbredt hos ungdom som har kronisk sykdom, enn blant jevnaldrende ungdommer.
- en positiv sammenheng mellom å ha følelsen av kontroll over sykdommen og positive holdninger til selvbehandling, mens personene med skamfølelse hadde en tendens til negative holdninger til selvbehandling
- at unge som utsettes for vanskelig livserfaringer har en betydelig økning av antall kontakter med helsetjenesten.
- å komme tidlig i gang med behandling og gode tiltak, gir mulighet for bedre resultater.