Psykososial utvikling – praktiske tips

Tips i møte med ungdom og unge voksne

Gi ros. Anerkjenn det de greier i stedet for å fokusere på det de ikke har gjort.
Forsterk det positive. Ved å reflektere sammen over ungdommenes opplevelser og erfaringer kan man trekke frem hva som skjer når det går bra, og forsterke dette.
La den unge komme med forslag til løsninger. Når noe ikke har gått bra, gir det mulighet til å reflektere sammen med den unge i ettertid om hva som kan gjøres annerledes neste gang.
Still åpne spørsmål. Spør du en ungdom om han/ hun tar medisinene, er svaret ofte «ja».
En annen måte kan være:
”Du skal jo ta medisiner to ganger daglig. Det blir 60 doser i måneden. Jeg møter mange ungdommer som synes at dette er vanskelig å få til. Noen tar 20 doser i stedet for 60. Hvordan er dette for deg? ”
Lag en behandlingsplan som konkretiserer ønsker og avklarer hvem som har ansvaret for hva. Skrives planen av den unge selv, kan det øke bevissthet på viktige ting å huske.
Foreslå at den unge kan bruke mobilen til å huske avtaler, kontaktpersoner, registreringer og filmer av for eksempel øvelser hos fysioterapeut.
Legg til rette for dialog med fagpersoner, andre ungdommer, nærpersoner. Her kan det komme gode tips og innspill til løsninger ved for eksempel deltakelse på leirskole, flytting eller utenlandsreise.

Evne til abstrakt tenkning videreutvikles, men strategiene er fremdeles kortsiktige og konkrete. Tidsperspektivet er ufullstendig.
Fantasien er rik, med dagdrømming og grubling rundt tilværelsen.
Kroppen endres og mange lurer på om de er normale.
Mange opplever seg gjennomsiktige, og ”på scenen” hele tiden, og bekymrer seg for hvordan andre ser på dem.
Benekting av sykdommen kan skje i denne fasen.
Noen opplever seg usårbare, for eksempel høres: ”Gi meg penger, så klarer jeg meg selv!”
Unge kan ønske å teste ut autoriteter, mange øver seg på å argumentere for egne synspunkter.
Familien er fortsatt viktig, men mange identifiserer seg mer og mer med jevnaldrende.
Fasen karakteriseres av begynnende seksuell orientering.

Formidle konkret, realistisk informasjon knyttet til det den unge selv er opptatt av. Kompliserte, abstrakte fremstillinger kan være vanskelig å forstå.
Fokuser på det som er viktig her og nå. Tidsbegrepet er ufullstendig og gjør det vanskelig å tenke langt fram i tid.
Vit at med kroppen i endring kan det være vanskelig å kjenne igjen signaler ved egen sykdom.
Sett ansvarsfordeling mellom helsepersonell, foreldre og ungdom på dagsordenen.
Anerkjenn ønske om å ta ansvar for egen helse når det uttrykkes.
Unngå å pålegge den unge for stort ansvar for egen helse. Noen kan uttrykke større mot, enn hva de kan håndtere.
Spør du «hvordan» ungdom vil ta ansvar for egen helse, kan det bli tydeligere for både ungdommen, foreldrene og helsepersonell i hvilken grad de er i stand til å gjøre det.
Bidra med kunnskap til foreldrene om denne utviklingsfasen, og støtt dem på ikke å trekke seg for tidlig ut. Se foreldresamarbeid
Støtt familien til å endre sine roller, det kan bidra til at den unge gradvis tar mer vare på seg selv.

Bedret evne til kognitiv forståelse og tidsbegrep, men fortsatt liten erfaring med konsekvenser av valg.
Mye eksperimentering innen mange tema, og for noen medfører det en risikofylt atferd.
”Glødende” engasjement rundt ulike ideologiske tanker.
Frigjøring medfører endrede roller og konfliktnivået i familien kan stige.
Venner er særlig viktige og kan bli en vikarierende familie.
Identitetsutvikling tar mye oppmerksomhet. Fokus rettes blant annet mot å finne sin plass blant venner, seksualitet, og å etablere egne verdier og uttrykk. Spørsmål om hvordan det blir det å leve med sykdommen kan komme opp.

Legg vekt på å unngå handlinger som fører til risiko. Eksperimentering er vanlig og nødvendig.
Unngå moralisering og kontroll. Forsøk å skape dialog ved å lytte til hva ungdommen er opptatt av, og diskuter ulike mulige løsninger. Vær tålmodig.
Bruk gjerne humor for å bidra til å skape trygghet og avvæpne vanskelige samtaletemaer.
Bidra med kunnskap om temaer som ungdom er opptatt av. Unngå vanskelige abstrakte tilnærminger.
Vurder å trekke venner eller andre nærpersoner med i undervisningen, der hvor det er ønsket. Venner kan være gode «beskyttere», og kan trenge kunnskap.
Fortsett arbeidet mot å sikre en god overføring ved 18-årsalder.

Evne til abstrakt tankevirksomhet er nå bedre utviklet og tidsbegrepet er godt.
Impulskontrollen er stigende.
Identitetsutviklingen fortsetter. Den unge vet nå mer om hvem han/hun er, og setter lettere grenser for seg selv. Sosial autonomi og selvstendighet er i fokus.
Nyorientering mot familien og dens verdier.
Søkelyset rettes mot nære relasjoner utenfor familien, samt mot utdanning og yrkesvalg.
Mange har fokus på utvikling av intime forhold.
Noen kan preges av dårlig selvtillit og fremtidspessimisme. De kan for eksempel engste seg for utdannelse, om de får kjæreste, sykdommen sin, arvelighet.
En spesielt utfordrende tid som rommer overganger innen flere sentrale livsområder, som oppfølging av helse, studier, jobb og flytting.

Knytt informasjon til spørsmål som den unge er opptatt av, for eksempel studier, yrkesvalg, flytting eller kjæreste.
Informer gjerne om hendelser frem i tid. For eksempel kan informasjon om senkomplikasjoner bedre forstås.
Vær oppmerksom på følger av endringer i oppfølgingstilbud. Dårlig selvtillit og manglende fremtidstro kan gjøre at det er uheldig å bytte et godt fungerende oppfølgingstilbud.
Avklar hvilken behandler ungdommen blir henvist til, og hvordan oppfølgingen vil være etter fylte 18 år.
Sjekk ut i hvilken grad ungdommen er i stand til å følge opp avtaler rundt egen helse på en måte som er nyttig for han eller henne.