Her lenker vi til forskningsartikler, både enkeltstudier og systematiske oversikter, master- og doktorgrader og nyhetssaker om forskning av relevans for lærings- og mestringsfeltet. Oversikten er ikke uttømmende.
Tips oss
Har du forslag til artikler vi kan lenke til?
Send e-post til seniorforsker André Vågan andre.vaagan[at]mestring.no (bytt ut [at] med @ for å sende e-post).
Nonverbal behavior in telehealth visits: A narrative review
Forfattere: Duffy CMC, Benotsch EG
Patient Education and Counseling, 2024
I denne artikkelen har forskerne oppsummert 50 studier av ikke-verbal atferd i digital kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter. Dette vedrører videosamtaler i sanntid. Formålet er å undersøke hvordan ikke-verbal atferd via video påvirker kvaliteten på pasientkommunikasjonen. Forskerne peker på en rekke ikke-verbale aspekter i digital pasientkommunikasjon og på mulige strategier for å bedre kommunikasjonen, for eksempel ved at man ser rett i kameraet, speiler pasientens ansiktsuttrykk og er fremoverlent.
Les sammendrag av artikkelen her.
Digital hjemmeoppfølging: Sykepleieres erfaringer med å vurdere endringer i helsetilstanden til personer med kronisk obstruktiv lunge sykdom
Forfattere: Bussesund STS mfl.
Tidsskrift for omsorgsforskning, 2024
Hensikten med denne studien var å utforske sykepleieres erfaringer med å vurdere endringer i helsetilstanden til pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom gjennom digital hjemmeoppfølging. Ni sykepleiere ble intervjuet. Studien konkluderer med at godt samarbeid og kunnskap om pasientens vanlige tilstand er av stor betydning i vurderingene av endringer helsetilstanden. Dette forutsetter kontinuitet i oppfølging. Dette er et krevende arbeid, og studien indikerer et behov for mer strukturert opplæring.
Temanummer om medvirkning for barn og unge
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2024
Tidsskrift for psykisk helsearbeid har nylig publisert et temanummer om medvirkning for barn og unge. Hensikten er å samle brukerkunnskap, fagkunnskap og forskning om tematikken. Redaktørene skriver at det er vårt ansvar å rette oppmerksomheten mot barn og unges styrker og legge til rette for at de kan medvirke, slik at de kan påvirke egen fremtid. Redaktørene og flere av forfatterne i temanummeret jobber på et nylig opprettet forskningssenter på UiT Norges arktiske universitet som heter «Arctic Youth», hvor medvirkning er et sentralt fokus. I temanummeret belyses medvirkning for barn og unge fra ulike vinkler; for eksempel medvirkning og psykisk helse i nordsamiske barnehager, i oppfølging fra barnevernet for unge over 18 eller i arbeidet med en ungdomsveiledet kafé. I tillegg kan du lese brukerhistorier og bokanmeldelser.
Brukermedvirkning på systemnivå for personer med utviklingshemming? En empirisk studie
Forfattere: Fjetland KJ mfl.
Tidsskrift for velferdsforskning, november 2024
Studien undersøker erfaringer med brukermedvirkning på systemnivå for personer med utviklingshemming. Resultatene viser utfordringer i medvirkning på systemnivå særlig knyttet til kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse på politisk-administrativt nivå, men de viser også eksempler på medvirkning i brukerråd på tjenestenivå. Resultatene diskuteres i lys av teorier om medborgerskap og argumenterer for at det er en mangelfull praksis knyttet til brukermedvirkning på systemnivå for personer med utviklingshemming, og at det er behov for å styrke velferdstjenestenes mandat knyttet til tilrettelegging for dette.
“Mind the gap”: sykepleieres erfaringer med pasientoverganger fra sykehus til hjem for pasienter med uhelbredelig kreft
Forfattere: Sørensen J.C, Ellingsen S
Sykepleien Forskning, november 2024
Hensikten med denne studien var å undersøke erfaringene til sykepleiere som arbeider på sykehus og i hjemmetjenesten med pasientoverganger for pasienter med uhelbredelig kreftsykdom. Resultatene viser at pasientoverganger er uforutsigbare og preget av tilfeldigheter. Mens sykehuspersonale hadde behov for tettere dialog og samhandling, uttrykte hjemmetjenesten at forventningene til pasienten og de pårørende i større grad må avklares med de som utøvde tjenesten, før utskrivelsen fra sykehuset. Studien tydeliggjør behovet for mer systematisk samhandling. Det bør også vies mer oppmerksomhet på at pasientens behov kan endres fra en kontekst til en annen.
Helsekompetanse. Teori, forskning og praksis
Redaktører: Helseth S, Pettersen KS, Wahl A.
Fagbokforlaget, 2024
I denne første norske læreboken om helsekompetanse belyses behovet for økt helsekompetanse i ulike helsekontekster og livsfaser. De ulike kapitlene i boken beskriver mange ulike sider ved helsekompetanse, både teoretiske, historiske, kontekstuelle og forskningsmetodiske sider og tar for seg resultater fra en rekke nasjonale og internasjonale studier. Målgruppen for boken er bred og inkluderer studenter i høyere utdanning på alle nivåer, helsepersonell og helsemyndigheter. Flere kapitler tar også for seg hvordan kartlegge helsekompetanse hos personer med ulike helseutfordringer.
Ikke mer kake nå – om vektstigma i helsevesenet
Forfatter: Carlsen CE
Universitetsforlaget, 2024
I denne boken beskriver forfatteren helsevesenets stigmatisering av personer som lever med overvekt. Den retter søkelyset mot hva som skjer når disse menneskene møter et helsevesen de opplever som mer opptatt av vekt enn av hele mennesket. I boken diskuteres også forskjellsbehandlingen av denne pasientgruppen. Basert på forskning og pasienthistorier viser boken hvordan negative holdninger påvirker menneskenes helse negativt, skaper redsel for helsetjenester og forsterker stigmaet.
Utbytte fra deltakelse i lærings- og mestringstilbud for foresatte til barn og unge med langvarige helseutfordringer – en scoping review
Forfattere: Stenberg U, Vågan A, Bossy D, Haugstvedt KTS, Fredriksen K og Bergerød IJ
Tidsskrift for omsorgsforskning, november 2024
Les omtale av artikkelen på mestring.no, publisert 7. november.
Aktuelle offentlige dokumenter
Forfattere: Disch PG
Tidsskrift for omsorgsforskning, 2024
Tidsskrift for omsorgsforskning oppsummerer jevnlig nye dokumenter fra offentlige myndigheter og andre sentrale institusjoner. Oppsummeringene gir kunnskap om forskning, planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene. Målgruppen er ledere, mellom ledere og utøvere i omsorgstjenesten, samt andre interessert. I denne gjennomgangen oppsummeres for eksempel «opptrappingsplan for psykisk helse» (2023-2033), den samiske folkehelsemeldingen «Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen» og en rapport fra senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor som heter «Frivillig innsats i norsk eldreomsorg – politikk og praksis. Hvem skal rekruttere og organisere de frivillige?»
Hvorfor et spesialnummer om prioriteringer i kommunene og hva står på spill?
Forfattere: Førland, O
Tidsskrift for omsorgsforskning, 2024
Tidsskrift for omsorgsforskning har nylig publisert et spesialnummer om prioritering i helse- og omsorgstjenestene i kommune-Norge. Som redaktøren skriver er dette trolig den største enkeltsamlingen av norsk forskning om temaet. De tre overordnede temaene er «realisering og utfordring knyttet til velferdsstatens ideal», «forholdet mellom statlig politikk og kommunal praksis» og «bakkebyråkratiets hverdagsarbeid, handlingsrom og skjønn» Målet er å vekke interesse i de kommunale tjenestene, bidra til diskusjon og kvalitetsutvikling og inspirere til nye samarbeid på tvers av ulike fag og forskingsområder.
Les lederartikkelen her, med lenker til øvrige artikler.
Kan stress reduseres hos helsepersonell?
Forfattere: Dalsbø TK, Fønhus MS
Sykepleien Forskning, september 2024
Forfatterne har utarbeidet en norsk omtale av en nylig publisert Cochrane-oversikt. Les mer i nyhetssak på mestring.no.
A scoping review of health literacy in rare disorders: key issues and research directions
Forfattere: Stenberg U, Westfal L, Rosenberger AD, Ørstavik K, Flink M, Holmen H, Systad A, Westermann KF, Velvin G.
Orphanet Journal of Rare Diseases, september 2024
I denne kunnskapsoppsummeringen har fagpersoner og erfarne brukere sammenfattet tilgjengelig forskning på helsekompetanse blant personer med sjeldne diagnoser. I alt 75 studier er oppsummert, hvorav i alt 6223 personer med sjelden diagnoser og 1707 pårørende har deltatt. Resultatene viser at personer med sjeldne diagnoser mangler tilgang på informasjon om egen sykdom og om hvordan håndtere sine livsutfordringer. Helsepersonells kompetanse og helsekompetansen blant personer med sjeldne diagnoser må derfor styrkes vesentlig, argumenterer forfatterne, blant annet gjennom erfaringsdeling og pedagogiske tiltak. Forskningen på temaet må også forbedres og videreutvikles.
Småkommunenes utfordringer ved organisering av råd for personer med funksjonsnedsettelse
Forfattere: Andersen J og Bliksvær T.
Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, august 2024
Medvirkning gjennom kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse har vært et sentralt element i brukermedvirkningspolitikken i mange år. I en spørreskjemaundersøkelse til ledere av slike råd har forfatterne kartlagt sider ved rådenes oppnevning, organisering og fungering. Et sentralt funn er at små kommuner har større problemer med å rekruttere brukerrepresentanter til rådene, har dermed en lavere andel representanter samt har større utfordringer knyttet til representasjon og kollektiv medvirkning. Rådsledere i små kommuner vurderer innflytelsen fra representantene som noe lavere enn ledere i større kommuner. Forfatterne diskuterer flere alternativer til hvordan små kommuner kan håndtere disse utfordringene.
Tværprofessionelle og tværsektorielle forløb for personer med Parkinson sygdom og deres pårørende. En organisatorisk udfordring
Forfattere: Laugesen mfl.
Klinisk Sygepleie, august 2024
I denne danske studien har forfatterne intervjuet helsepersonell om hvilke utfordringer de møter i samarbeidet på tvers av nivåer og sektorer for å få til gode og sammenhengende forløp for pasienter med Parkinson og deres pårørende. Funnene viser at helsepersonell har flere organisatoriske utfordringer i dette arbeidet, blant annet opplever de samarbeidet om pasientforløp som lite systematisk og koordinert, at organiseringen av kommunale tilbud varierer og at muligheten for systematisk kompetanseheving blant ulike profesjonsgrupper og på tvers av tjenester og sektorer er fraværende.
ABC for helsekompetanse og helsefremming i psykisk helsearbeid
Forfattere: Moe CF mfl.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, juni 2024
I denne artikkelen diskuterer forfatterne rammeverket ABC (Act, Belong, Commit) som er utviklet for å fremme helsekompetanse om psykisk helse i befolkningen. Å inspirere folk til å ta aktive valg for sin egen psykiske helse er sentralt her. Artikkelen undersøker hvilke teoretiske perspektiver som dette rammeverket er forankret i og hvordan teoriene og rammeverket kan anvendes i praksis. ABC ble utviklet av forskningsmiljøer i Australia og Danmark og utviklet videre i Norge av blant annet Norsk HPH (Health Promoting Hospitals) ved Akershus Universitetssykehus (AHUS).
Fra individfokus til familefokusert praksis i psykisk helse- og rustjenester – med vekt på relasjonens betydning
Forfattere: Weimand B mfl.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, juni 2024
I denne artikkelen tar forfatterne opp hvorfor og hvordan helsepersonell kan samarbeide med brukere og pårørende i tilbud til personer med psykiske helse- og rusutfordringer. De diskuterer etiske, juridiske og erfaringsmessige perspektiver, beskriver ulike modeller for familiesamarbeid og viser hvordan familiesamarbeid kan gjennomføres i praksis. Et grunnleggende perspektiv i artikkelen er at vi lever sammenvevde liv, og at det et familiemedlem strever med får betydning for de som står nærmest.
A scoping review of factors associated with self-management in young adults with stroke
Forfattere: Zhou Z mfl.
Patient Education and Counceling, april 2024
I denne forskningskartleggingen har forfatterne undersøkt hvilke faktorer som er assosiert med egenmestring blant unge slagpasienter. Både kvantitative og kvalitative studier ble inkludert i kartleggingen. Forfatterne oppsummerte ni studier og fant at egenmestring blant pasientene var påvirket av demografiske faktorer, som alder, kjønn, inntekt, utdanning, og kunnskap. Mestring ble også påvirket av sykdomsrelaterte faktorer, som grad av fatigue/utmattelse og kognitiv funksjon, samt psykososiale faktorer, deriblant mestringstro og sosial støtte. Ifølge forfatterne trengs mer forskning for å få kunnskap om hva som påvirker mestringsgrad blant unge slagpasienter over tid.
The dynamics between policy and practice: A case study on the integration of municipal health and social care services for people with mental health and substance abuse challenges
Forfatter: Løken, TD
Sykepleien, februar 2024
Forfatteren har i sin doktorgrad undersøkt samspillet mellom retningslinjer og praksisfeltet knyttet til integrerte tjenestetilbud til personer med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer. Resultater fra den kvalitative studien viser blant annet at økonomiske styringsprinsipper skaper dilemmaer for ansatte og ledere i rus- og psykisk helsetjenester, gjør koordinering og kommunalt samarbeid vanskelig og bidrar til en forverring av helsesituasjonen for tjenestemottakere.
Les omtalen av doktorgraden her.
Finn lenke til avhandlingen her.
Feasibility of a digital patient-provider communication intervention to support shared decision-making in chronic health care, InvolveMe: Pilot study
Forfattere: Seljelid B mfl.
JMIR Form Res, 2022
Som en del av et doktorgradsarbeid har forfatterne i denne studien sett på gjennomførbarheten til intervensjonen InvolveMe. InvolveMe er et digitalt kommunikasjonsverktøy som støtter samvalg for pasienter med kronisk sykdom. Verktøyet gir pasienter; her nyretransplanterte og pasienter med ikke-hormonproduserende hypofyseadenom, mulighet til å fylle ut en kartlegging i forkant av konsultasjon på sykehus samt å benytte sikker e-post til helsepersonell i tiden mellom konsultasjonene. Pasienter kan dele informasjon om sin situasjon og prioritere hva som er viktig å snakke med helsepersonell om. Studien konkluderer med at verktøyet er brukervennlig og at gjennomførbarheten er god.
Les mer om doktorgradsarbeidet her.
Helsekompetansevennlige helsetjenester
Forfattere: Finbråten HS mfl.
HDIR 2023
I denne rapporten beskriver norske forskere resultater fra uttestingen av et kartleggingsverktøy for organisatorisk helsekompetanse (SAT-OHL-Hos). Prosjektet hadde til hensikt å oversette, tilpasse og pilotere verktøyet til norske forhold. Verktøyet ble pilottestet ved fem helseinstitusjoner i Norge. Rapporten konkluderer med at verktøyet kan brukes for å avgjøre hvor helsekompetansevennlige sykehus og andre helseinstitusjoner er og for å finne forbedringsområder. Den bidrar også til å videreutvikle nasjonale kvalitetsindikatorer for organisatorisk helsekompetanse. Prosjektet er gjennomført ved Høgskolen i Innlandet på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Les rapporten og mer om prosjektet her.
Kan vi hjelpe eldre som er redd for å falle?
Forfattere: Dalsbø TK, Larun L
Sykepleien Forskning, mars 2024
Forfatterne har utarbeidet en norsk omtale av en nylig publisert Cochrane-oversikt. Les mer i nyhetssak på mestring.no.
Impacts of a health literacy-informed intervention in people with chronic obstructive pulmonary disease (COPD) on hospitalization, health literacy, self-management, quality of live, and health costs – A randomized controlled trial
Forfattere: Borge C mfl.
Patient Education and Counselling, 2024
I denne norske studien har forskerne undersøkt effekten av skreddersydd oppfølging og hjemmebesøk hos pasienter med KOLS. Helsepersonellet var sykepleiere med kompetanse innen motiverende intervju (MI). Sammenlignet med vanlig oppfølging fant studien at intervensjonen var kostnadseffektiv, reduserte innleggelser og økte pasienters livskvalitet, helsekompetanse og egenomsorg.
Når helsepersonell bruker samvalgsverktøy sammen med pasienter, får pasientene økt kunnskap
Forfattere: Kienlin S, Dalsbø TK
Sykepleien Forskning, 2024
Forfatterne har utarbeidet en norsk omtale av en nylig publisert Cochrane-oversikt om samvalgsverktøy. Oversikten oppsummerer studier av hva som skjer når helsepersonell bruker samvalgsverktøy sammen med pasienter som står overfor en helsebeslutning, sammenliknet med vanlig praksis. Den viser at bruk av verktøy blant annet gir økt kunnskap, mindre beslutningskonflikt og økt risikoforståelse blant pasienter. Cochrane-oversikten baserer seg på 209 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 107 698 personer.
Les omtalen her.
Les Cochrane-oversikten her.
Improving health and scientific literacy in disadvantaged groups: A scoping review of interventions
Forfattere: Romanova A
Patient Education and Counseling, 2024
Forskningsartikkelen har kartlagt, oppsummert og kritisk evaluert forskning på ulike tiltak med mål om å øke helsekompetansen til sårbare grupper. Disse innbefatter grupper med lav inntekt og utdanning, minoritetsgrupper og flykninger. Tiltakene eller intervensjonene var i stor grad implementert i en kommunal setting og besto av fysiske møter eller kurs tilpasset til den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Forfatterne har søkt opp litteratur publisert i perioden 2012-2022. Artikkelen gir en oversikt over kvalitativt gode måter å designe og evaluere intervensjoner rettet mot sårbare grupper.
Conditions for adherence to videoconference-based programs promoting adapted physical activity in cancer patients: a realist evaluation
Forfattere: Aromatario O
Implementation Science, 2023
I denne studien undersøker forfatterne implementeringen av et videobasert tilbud skal øke fysisk aktivitet blant personer under kreftbehandling. De undersøkte nærmere hvilke faktorer deltakerne mente var viktig for at de skulle benytte seg av tilbudet og ha en gevinst. Resultatene peker på fem faktorer: 1) at tilbudet er lett tilgjengelig, 2) at man møter andre i samme situasjon, 3) at man føler seg trygg, 4) at man blir motivert og støttet av andre deltakere og kursledere og 5) at fysisk aktivitet er tilpasset den enkelte deltakeren. Fremtidig forskning må undersøke nærmere hvilke nøkkelfaktorer som i størst mulig grad øker sannsynligheten for at deltakere fortsetter å være fysisk aktive etter avsluttet tilbud.
Refleksjonstekster som pedagogisk verktøy i profesjonsutdanning
Forfattere: Kapstad SM mfl.
Uniped, desember 2023
I denne studien undersøker forfatterne barnevernstudenters bruk av refleksjonstekster i profesjonsutdanningen. Studentene skulle reflektere over egen læring i et studieemne. Totalt utgjorde datamaterialet 195 refleksjonstekster, og 50 studenter deltok i studien. Studien konkluderer med at refleksjonstekster knyttet til egen læringsprosess kan være et virkemiddel i arbeidet med å utvikle en evne til refleksjon i en profesjonsfaglig kontekst. De kan også være et viktig bidrag i utviklingen av profesjonell kompetanse, både i barnevernutdanning og profesjonsutdanning generelt.
Multisyke eldre pasienters erfaringer med brukermedvirkning ved utskrivning fra sykehus. Er samproduksjon et uoppnåelig ideal?
Forfattere: Sønderskov M
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 2023
I denne studien undersøker forfatteren multisyke eldre pasienters erfaringer og opplevelser med mulighetene for gode medvirkningsprosesser ved utskriving fra sykehus. Basert på intervjuer med 15 pasienter finner forfatteren blant annet at sentrale forutsetninger for brukermedvirkning ikke er tilstede og at pasientene i svært liten grad gis muligheter til å delta aktivt. Pårørende blir også i liten grad ivaretatt som ressurs. Forfatteren påpeker at for å fremme brukermedvirkning i praksis, er det blant annet avgjørende med god informasjon som er tydelig kommunisert, felles problemforståelse, dialog om usikkerheter samt aktivt deltakelse fra begge parter.
Preference-based patient participation in intermediate care: Translation, validation and piloting of the 4Ps in Norway
Forfattere: Kvæl LAH mfl.
Health Expectations, 2023
Denne studien har oversatt, validert og pilottestet et klinisk verktøy (4Ps) for å måle grad av brukermedvirkning blant eldre personer i korttidsrehabilitering på et helsehus. Bakgrunn for studien er blant annet tidligere forskning som viser at eldre pasienter og deres pårørende i helsehus ikke opplever tilstrekkelig involvering. Studien finner at bare 50% av de eldre opplevde å bli tilstrekkelig involvert i egen rehabilitering og oppfølging. Den finner også at 4Ps verktøyet fungerer som et godt mål på brukermedvirkning og som et mulig instrument å bruke for helsepersonell og pasienter. Å fylle ut spørreskjemaet kan legge til rette for pasientsentrert kommunikasjon og samarbeid, argumenterer forfatterne. Studien er en del av IPIC-prosjektet på OsloMet som også skal utvikle og evaluere implementeringen av et tverrprofesjonelt læringsprogram på brukermedvirkning. Et av målene er å forbedre overganger og pasientforløp.
Gruppelederes erfaringer med digitale lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten. En kvalitativ studie.
Forfattere: Kirkbakk ME mfl.
Nordisk tidsskrift for helseforskning, 2023
I denne kvalitative studien beskriver forfatterne gruppelederes erfaringer med å arrangere digitale lærings- og mestringstilbud for pasienter. Et viktig bakteppe er at mer kunnskap om gruppelederes erfaringer kan gi bedre grunnlag for å forstå mulighetene og begrensningene ved bruk av digitale tilbud. Studien viser at kursledere opplever digitale tilbud som utfordrende fordi det er vanskeligere å få til erfaringsutveksling mellom deltakerne og å få til god samhandling mellom kursledere og deltakere. Studien gir innspill til verktøy og metoder gruppeledere kan ta i bruk for å kompensere for interaksjonsbegrensingene, som det å avsette tid til erfaringsutveksling og å bruke digitale grupperom. Fremtidig forskning må se på hvilken helsepedagogisk kompetanse som er nødvendig hos gruppeledere for å gi kursdeltakere et godt utbytte av digitale lærings- og mestringstilbud. Kompetanse i digital helsepedagogikk bør vurderes inkludert i helse- og sosialfagutdanninger, samt i kompetansehevende tiltak i helsepedagogikk i helseforetak og kommuner, skriver forfatterne.
Group-based patient education via videoconference: A scoping review
Forfattere: Vågan mfl.
Patient Education and Counseling, november 2023
Les artikkelen i sin helhet her
eller
Health literacy interventions among patients with chronic disease: A meta-analysis of randomized controlled trials
Forfattere: Shao Y mfl.
Patient Education and Counseling, september 2023
Denne studien oppsummerer og analyserer 18 RCT-studier om effekten av ulike lærings- og mestringstilbud på pasienters helsekompetanse og andre helseutfall, for eksempel symptomer på depresjon, angst og mestringstro. Tilbudene var rettet mot personer over 18 år med ulike langvarige helseutfordringer som diabetes, kreft, hjertesykdom og kols. 13 av 18 studier tyder på positiv effekt av tilbud på helsekompetanse og andre helserelaterte utfall. Personer over 65 år og personer med kols hadde mindre sannsynlighet for å ha effekt av tilbudene. Forfatterne etterlyser forskning på hvordan tilbud kan utvikles eller justeres slik at disse gruppene også opplever god effekt av tilbudene.
Teaching intercultural communication skills in healthcare to improve care for culturally and linguistically diverse patients
Forfattere: Schouten BC mfl.
Patient Education and Counseling, oktober 2023
Basert på teoretisk og empirisk kunnskap gir forfatterne anbefalinger for kompetanseheving blant helsepersonell rettet mot utvikling av interkulturell kompetanse i møte med pasienter og pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Anbefalingene handler for det første om hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som bør stå sentralt i undervisning og veiledning av studenter eller helsepersonell. Her står grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, situasjonsforståelse og selvrefleksivitet; å kunne reflektere over seg selv og sin egen bakgrunn i samhandling med pasienter og pårørende, samt kunnskaper og ferdigheter i språk og tolking sentralt. For det andre argumenterer forfattere for at interkulturell kommunikasjon må innlemmes på en systematisk måte i grunn- og videreutdanning av helse- og sosialfaglig personell. De gir flere eksempler på hvordan ulike utdanninger har gjort dette i praksis. Forfatterne etterlyser forskning på hvorvidt kompetanseheving av studenter og fagpersoner bidrar til økt tilgang til og bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene for personer med minoritetsbakgrunn.
Enabling primary healthcare service development with patient participation: a qualitative study of the internal facilitator role in Norway
Forfattere: Ann Britt Sandvin Olsson, Una Stenberg, Mette Haaland-Øverby, Tor Slettebø og Anita Strøm
Primary Health Care Research & Development, september 2023
Om betydningen av kvalifiserte fasilitatorer og hva som kreves av disse for å lykkes i å utvikle kommunale helsetjenester med brukermedvirkning.
Les artikkelen i sin helhet her eller les nyhetssak på mestring.no
Unge som har foreldre med rusproblemer: En brukerundersøkelse om erfaringer med videobasert samtaleterapi
Forfattere: Manskow US mfl.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2023
I denne artikkelen undersøker forfatterne unges (14-35 år) erfaringer med samtaleterapi på nett i regi av Blå Kors Kompasset. Målgruppen har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Resultatet av undersøkelsen viser i all hovedsak gode erfaringer med tilbudet. De fleste synes tilbudet var trygt og til hjelp. De som bodde hjemme med foreldre opplevde terapien som mer utrygt og ukomfortabelt, og de yngste (16-20 år) hadde mindre mulighet til en samtale uavhengig av hvor de var. Kunnskap fra studien er nyttig for videreutvikling av tilbudet og for lignende digitale tjenester til brukere innenfor psykisk helse- og rusfeltet.
Changes in disease-related knowledge and educational needs of patients with coronary heart disease over a six-month period between hospital discharge and follow-up
Forfattere: Svavarsdóttir MH mfl.
Patient Education and Counseling
Hensikten med studien var å undersøke behovet for kunnskap om sykdom og mestring blant personer med hjertesykdom etter at de er utskrevet fra sykehus. Resultatene viser at pasienter har et stort behov for kunnskap seks måneder etter at de ble skrevet ut, til tross for at de fikk informasjon og veiledning fra kardiolog før utskriving. Studien konkluderer med at pasientene fortsatt har behov for oppfølging og informasjon etter behandling for å øke eller opprettholde deres helsekompetanse.
Zoom fatigue under covid-19-pandemien: Hva innebærer fenomenet, og hvordan kan det forebygges?
Forfattere: Vee TS, Orm S, Løkke JA
Uniped, november 2022
I denne kunnskapsoppsummeringen beskriver forfatterne hvor utbredt Zoom fatigue er, hva dette består i, hvorfor det oppstår og hva som kan forebygge digital trøtthet i undervisning og kurs. Undervisning med deltakeraktive læringsformer i breakout rooms, omvendt klasserom og blandet læring er noen av tiltakene som kan bidra til mindre utmattelse, skriver forfatterne.
Interventions for improving self-efficacy in patients after stroke based on self-efficacy-related principles of Bandura’s cognition theory: a systematic review and meta-analysis
Forfattere: Rang-Ge Ouyang, Yi Long, Jia-Qi Zhang, Zeng Cao
Topics in Stroke Rehabilitation, februar 2023
I denne systematiske kunnskapsoppsummeringen undersøkte forfatterne effekter av mestringstiltak som bruker psykologen Albert Banduras sosialkognitive teori for personer med slag. Bandura er opphavsmannen til teorien om mestringstro eller mestringsforventning (self-efficacy). Tiltro til egne krefter når man står overfor oppgaver og utfordringer virker tilbake på handlekraft og opplevelse av kontroll i situasjonen. Ifølge Banduras sosialkognitive teori er det fire prinsipper som påvirker mestringstroen:
- Egen mestringserfaring (å få erfaring med å mestre utfordringer og det å klare å gjennomføre en aktivitet)
- Andres mestringserfaringer (å observere eller lytte til andres fortellinger og erfaringer med å håndtere ulike oppgaver eller utfordringer)
- Overbevisning (å få anerkjennelse og tilbakemeldinger på at man mestrer eller kan mestre en situasjon, og det å få støtte og oppmuntring)
- Emosjonelle og psykiske forhold (humør, stressnivå, fysiske reaksjoner og følelsesmessige tilstander kan i noen situasjoner påvirke ens tro på at man mestrer)
Forfatterne fant at mestringstiltak som brukte ett eller flere av strategiene i Banduras sosialkognitive teori økte mestringstroen hos personer med slag sammenlignet med vanlig oppfølging eller ingen tiltak. De fant størst effekt blant personer som nylig hadde hatt slag og som fikk mestringstiltak i tre måneder eller mer med en mengde på mellom 15-30 timer totalt i tiltaksperioden.
Les sammendraget her (ikke open access).
Tid til brukermedvirkning med beboere i sykehjem – en kvalitativ studie
Forfattere: Strøm A, Slettebø T
Klinisk Sygepleje, 2023
I denne studien undersøker forfatterne oppfatninger om brukermedvirkning blant ansatte på sykehjem og hvordan tid kan legge til rette for brukermedvirkning blant beboere med demens. 24 ansatte på to sykehjem ble intervjuet. Resultatene viser at å finne rette tidspunktet for å involvere beboere på sykehjem har mye å si for om beboere medvirker i deres hverdag. Kompetanseutvikling og trening på «timing» synes å være viktig for å realisere brukermedvirkning på sykehjem, ifølge forfatterne
Helsefremmende kompetanser og helsefremming i skolen
Forfattere: Horverak MO, Helmersen M
Norsk pedagogisk tidsskrift, 2023
Denne artikkelen beskriver et sett med indikatorer på fire helsefremmende kompetanser i skolen. Indikatorsettet er knyttet til en intervensjon der en femtrinnsmetode ble brukt for å fremme mestring, medvirkning og motivasjon (SAMM) i en ungdomskontekst. Elevevalueringer viser at metoden bidrar til at elevene opplever handlingskompetanse og sosial og emosjonell kompetanse, med andre ord viktige former for helsefremmende kompetanser. Forfatterne mener indikatorsettet kan fungere som et kunnskapsgrunnlag i planlegging og evaluering av helsefremmende tiltak.
A systematic review of the effectiveness of patient education through patient portals
Forfattere: Johnson AM mfl.
JAMIA Open, 2023
Denne systematiske kunnskapsoversikten undersøker forskning på bruk av informasjon i pasientportaler og i hvilken grad pasienter benytter seg av portaler som informasjonsressurs. Forfatterne av oversikten inkluderte 52 studier om dette temaet og fant blant annet at pasienter i økende grad benytter portaler og opplever det som nyttig for å få mer kunnskap om egen helse og for å ta en mer aktiv rolle i håndtering egen helsesituasjon.
Caregivers´ experiences with school-work transitions for their children with disorders of intellectual development
Forfattere: Garrels V, Sigstad, HMH
International Journal of Environmental Research and Public Health, 2023
I denne studien har forfatterne undersøkt hvordan foreldre opplever overgangen fra skole til arbeidsliv for sine barn med lett utviklingshemming. De har intervjuet 10 unge i alderen 20-25 år, foreldrene deres eller foresatte og andre personer i nettverket. Funn viser at mulighet for å ha variert arbeidspraksis i skoletiden, tidlig involvering av foreldre og mer strømlinjeformet koordinering fra det offentlige er viktige tiltak som kan lette overgangen fra skole til arbeidsliv for unge med utviklingshemming.
Du finner en lengre omtale av studien her.
Professional Responsiveness to Health Literacy: A Scoping Review”
Forfattere: Cesar, F. C. R., Moraes, K. L., Brasil, V. V., Alves, A. G., Barbosa, M. A., & Oliveira, L. M. de A. C.
Health Literacy Research and Practice, mai 2022
Les artikkelen i sin helhet her: https://doi.org/10.3928/24748307-20220418-02
Les omtale på mestring.no her.
Helsekompetanse i pasient- og pårørendeopplæring – en tematisk analyse
Forfattere: Finbråten HS, mfl
Sykepleien, april 2023
Det er lite forskning på hvordan helsepersonell reflekterer over betydningen av helsekompetanse i pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstilbud. På grunnlag av kvalitative data fra 54 tverrfaglige helsepersonell, ledere fra åtte helseforetak og brukerrepresentanter identifiserte studien seks hovedtemaer og 27 undertemaer. Hovedtemaene omfattet 1) Helsepersonells kompetanse, 2) Pasientens og pårørendes kompetanse og preferanser, 3) Interaksjon, 4) Ressurser og rammer, 5) Samhandling og samarbeid, og 6) Konsekvenser av helsekompetanse. Studien konkluderer blant annet med at helsepersonell og ledere rapporterte et behov for økt kompetanse i hvordan de kan følge opp helsekompetansebehov i pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstilbud.
Effectiveness of teach-back for chronic kidney disease patient education: A systematic review
Forfattere: Hemamali M, mfl
Journal of Renal Care, april 2023
I denne systematiske kunnskapsoppsummeringen beskriver forfatterne hvilken innvirkning teach-back som helsepedagogisk metode har på å øke helsekompetanse blant pasienter med nyresykdom. En gjennomgang av seks primærstudier gir indikasjoner på at teach-back kan bidra til økt egenmestring og styrket kunnskap om egen helse, men flere studier trengs for å styrke dokumentasjon på effekt.
Effectiveness of health literacy interventions on COPD self-management outcomes in outpatient settings: A systematic review
Forfattere: Mahmmoud S, mfl
Australian journal of primary health, 2022
I denne systematiske kunnskapsoppsummeringen beskriver forfatterne forskning på effekter av lærings- og mestringstilbud for kolspasienter. I disse tilbudene utgjorde helsekompetanse og pasientaktivering sentrale temaer i tilbudene. 10 randomiserte kontrollerte studier var inkludert i studien. Resultatene tyder på at pasienter som blir aktivert og som får styrket sin helsekompetanse rapporterer om økt fysisk aktivitet og bedre mental helse etter å ha deltatt i tilbudet. Studiene fant i mindre grad en positiv effekt på helseøkonomiske utfall og livskvalitet. Studien konkluderer med at pasientaktivering og helsekompetanse bør utgjøre viktige komponenter i lærings- og mestringstilbud til personer med helseutfordringer generelt.
Hva kjennetegner digitale seminargrupper som fungerer godt, og hva kjennetegner de som fungerer mindre godt
Forfatter: Meyer ME mfl.
Uniped, mars 2023
I denne tverrsnittstudien har forfatterne spurt sykepleiestudenter om hvordan de har opplevd digital samarbeidslæring, med fokus på hva som kjennetegner grupper som fungerer godt, og grupper som fungerer mindre godt. Kjennetegn på grupper som fungerer godt er hvor man 1) lærer av hverandre gjennom å dele kunnskap, 2) har motivasjon og engasjement for faget, 3) får til en positiv gruppedynamikk preget av trygghet, godt samarbeid og å være forberedt og 4) har optimale rammefaktorer, som faste grupper og hensiktsmessig rollefordeling.
The Start young study. Health-related quality of life and pain in adolescents and associated factors; a prospective cohort study of adolescents and their parents
Forfatter: Mikkelsen, Hilde E. Timenes
Universitetet i Agder, 2022
I denne avhandlingen utvikler Mikkelsen ny kunnskap om helserelatert livskvalitet og smerte blant norske ungdommer og deres foreldre. Mikkelsen har samlet inn informasjon om ungdom over en 2 års periode og blant annet spurt om livskvalitet, smerter, selvfølelse, ensomhet og mestringstro. Avhandlingen viser blant annet hvordan helserelatert livskvalitet blant ungdom i 14 til 16 års alder ble redusert over tid og henger sammen med ungdommenes selvfølelse og mestringstro. Forfatteren understreker derfor viktigheten av å vurdere og fremme selvfølelse og mestringstro for å bedre ungdommers livskvalitet.
For å lese avhandlingen og omtale, se her.
Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014
Forfattere: Goldblatt P mfl., 2023
På oppdrag fra Helsedirektoratet har norske og internasjonale forskere undersøkt sosiale forskjeller innen helse i Norge og hvordan utviklingen på dette området har vært siden 2014. Basert på oppdatert informasjon viser rapporten at det fortsatt er vedvarende forskjeller i den norske befolkningen når det gjelder forventet levealder, helse og livskvalitet og at utdanningsnivå, yrke og inntekt påvirker dette i stor grad. Rapporten foreslår en rekke tiltak for å motvirke denne utviklingen og er et grunnlag for den kommende stortingsmeldingen om folkehelse. Stortingsmeldingen blir lagt fram av regjeringen i vår (31. mars).
For å lese rapporten og omtale, se her.
Limited health literacy in primary care physiotherapy: Does a physiotherapist use techniques to improve communication?
Forfattere: Van der Scheer-Horst, E mfl.
Patient Education and Counseling, 2023
I denne studien undersøkte forskerne fysioterapeuters kommunikasjon med pasienter med muskel- og skjelettplager. Ved hjelp av lydopptak av konsultasjoner fant forfatterne at fysioterapeutene i primærhelsetjenesten i svært liten grad brukte teach-back metoden for å finne ut om pasienten har forstått informasjonen som er gitt. Teach-back metoden ble brukt bare i 2% av konsultasjonene. Derimot brukte fysioterapeutene mye mer tid på å forklare faguttrykk til pasientene, det vil si i 84% av konsultasjonene. Forfatterne konkluderer med at fysioterapeuter sjelden gjør bruk av anbefalte kommunikasjonsteknikker og må derfor styrke kompetansen om hvordan fremme helsekompetanse hos pasienter.
Self-management interventions for adults living with obesity to improve patient-relevant outcomes: An evidence map
Forfattere: Sunol, R mfl.
Patient Education and Counseling, 2023
I denne artikkelen beskriver forfatterne et forskningskart over forskning på lærings- og mestringstilbud for voksne som lever med overvekt. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. I studien oppsummeres 497 randomiserte kontrollerte forsøk som samlet sett beskriver forskning på tilbud for 99 741 personer fra 43 land. De fleste studier evaluerte kliniske utfall (etterlevelse, vektkontroll) og atferdsendring, mens helsekompetanse og helseøkonomiske utfall, spesielt for minoritetsgrupper, ble i mye mindre grad undersøkt. Det har også i liten grad vært brukermedvirkning i forskningen som blir beskrevet i denne artikkelen. Dette er viktige kunnskapsgap som må få mer oppmerksomhet blant forskere og helsemyndigheter ifølge forfatterne.
Satisfaction with maternity care among recent migrants: an interview questionnaire-based study
Forfattere: Bains S, Sundby J, Lindskog BV, Vangen S, Diep, LM, Owe KM, Sørbye IK
BMJ Open, 2021
I denne studien har forfatterne undersøkt svangerskaps- og fødselsomsorg for nylig innvandrede kvinner i Norge. 400 gravide kvinner ble intervjuet om sine opplevelser og erfaringer med omsorgen. Én av funnene var at én av tre kvinner ikke forstår viktig helseinformasjon, med den risikoen det medfører for alvorlige komplikasjoner og for økt sosial ulikhet innen helse. Studien er gjennomført ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Les nyhetssak fra forskning.no her.
Understanding the role of positive emotions in healthcare communication – A realist review
Heyn LG, Løkkeberg ST, Ellington L, van Dulmen S, Eide H
Nursing Open, 2023
I denne studien har forfatterne oppsummert forskning på pasientkommunikasjon som undersøker betydningen av at helsepersonell legger vekt på å uttrykke positive emosjoner i samtaler med pasienter. Resultatene tyder på at det å uttrykke positive emosjoner, for eksempel i form av å vise empati, det å være omsorgsfull eller gi emosjonell støtte, kan forbedre relasjonen mellom pasient og helsepersonell.
The effects of the positive psychology-based online group counselling program on mothers having children with intellectual disabilities
Forfattere: Kulbas E, Öabaci
Nature Public Health Emergency Collection, november 2021
Hensikten med studien var å undersøke effekter av et digitalt gruppetilbud til mødre som har barn med funksjonsnedsettelser. Spørreskjemaundersøkelsen tyder på at mødrene fikk bedre psykologisk velvære, egenomsorg og økt håp etter å ha deltatt på tilbudet. Intervjuer med mødrene tyder videre på at tilbudet bidro til økt mestring og sosial støtte.
Matching Digital Intervention Affordances with Tasks: The Case of a Zoom and WhatsApp Mental Health Intervention for Seniors during the COVID-19 Pandemic
Forfattere: Yeshua-Katz, D, Shapira S, Aharsonson-Daniel L, Clarfield, AM, Sarid O.
Health Communicaiton, juli 2021
I denne studien har forfatterne undersøkt kurslederes erfaringer med bruk av videokonferanse-appen Zoom og meldingsappen WhatsApp i gruppebaserte støttetilbud til eldre under COVID-19 pandemien. Mer konkret diskuterer de fordelene og ulempene med Zoom og WhatsApp når det gjelder å kunne legge til rette for øvelser og ferdighetstrening, skape en gruppetilhørighet blant deltakerne og bruke funksjoner som bidrar til at kurslederne kan føle seg tryggere i rollen sin.
Effekt av organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende frisklivstiltak. Kunnskapsoppsummering med kritisk vurdering
Forfattere: Fønhus MS, Dalsbø TK
www.mestring.no, desember 2022
Les rapporten i sin helhet her, nyhetssak på mestring.no eller omtale i Sykepleien forskning.
The effects of the positive psychology-based online group counselling program on mothers having children with intellectual disabilities
Forfattere: Kulbas, E og Özabaci N
Nature Public Health Emergency Collection, 2021
Hensikten med denne studien var å undersøke effekten av et digitalt gruppetilbud for mødre til barn med funksjonsnedsettelser. Resultatene viser at deltakelse på tilbud førte til en signifikant forbedring i psykologisk velvære, egenomsorg og håp blant deltakerne.
A randomized trial of comparing video telecare education vs. in person education in dietary regimen compliance in patients with type 2 diabetes mellitus: a support for clinical telehealth providers
Forfattere: Molavynejad S, Miladinia M, Jahangiri M
BMC Endocrine Disorders, mai 2022
I denne studien sammenlignet forskere effekten av fysiske og videobaserte lærings- og mestringstilbud på endring av livsstil blant personer med diabetes type 2. Funnene viser at digitale gruppetilbud via video var like effektive som fysiske tilbud .
Ungdommers erfaring med nyoppdaget diabetes 1. En kvalitativ studie
Forfattere: Früh, EA, Misvær N, Helseth, S.
Nordisk sygeplejeforskning, 2021
Å få en langvarig helseutfordring som diabetes 1 er krevende for ungdommer som rammes. I denne studien ønsket man å innhente kunnskap om ungdommers erfaringer med nyoppdaget diabetes 1. Ungdommene beskriver blant annet hvordan sykdommen innvirker på dagliglivet og på deres selvbilde. Ifølge forfatterne kan helsepersonell bidra til å fremme ungdommers livskvalitet, opprettholde et positivt selvbilde og styrke deres motivasjon for behandling.
Forebyggende arbeid med barn når mor eller far har psykiske helseproblemer
Forfattere: Astrid Halsa og Anne-Marie Aubert
Fokus på familien, 2016
På tross av tilgjengelig kunnskap om risikofaktorer blant barn som har foreldre med psykiske helseproblemer, er det et gap mellom denne kunnskapen og kunnskapen om hvordan man best kan lykkes med forebyggende intervensjoner i dette kompliserte feltet. I denne artikkelen presenteres resultater fra en studie av et målrettet forebyggende tiltak for barn med foreldre med psykiske helseproblemer i Asker og Bærum. Målet er å utforske forhold som kan bidra til å skape varige forebyggende tiltak på dette området. Forfatterne hevder at det viktigste aspektet er å utvikle et godt samarbeid mellom de involverte familiene og helsepersonell fra ulike sektorer. Profesjonell samhandling, kompetansebygging og utvikling av felles verdier fremstår som nøkler til å lykkes, hevder forfatterne.
The effect of web-based diabetes education on the metabolic control, self-efficacy and quality of life of adolescents with type 1 diabetes mellitus in Turkey
Forfattere: Ayarm D, Öztürk, C, Grey, M.
The Journal of Pediatric Research, 2021
Hensikten med denne studien var å undersøke om et digitalt lærings- og mestringstilbud til ungdom med diabetes type 1 førte til bedre metabolsk kontroll (kontroll/regulering av blodsukker), mestringstro og livskvalitet, sammenlignet med en kontrollgruppe. Studien viser at mestringstro og livskvalitet blant deltakerne økte signifikant blant dem som deltok på tilbudet, sammenlignet med de som var i kontrollgruppen. De fant derimot ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt metabolsk kontroll.
Group climate in online group cognitive behaviour therapy predict treatment outcomes
Forfattere: Arrow, K, Yap, K, Chester, A.
Clinical Psychologist, mars 2021
I denne studien undersøker forfatterne om gruppeprosesser i et digitalt gruppetilbud kan sammenlignes med prosesser i fysiske grupper og om det har positiv sammenheng med utbytte blant deltakerne. Forfatterne undersøkte her et tilbud til personer med symptomer på depresjon. Resultatene viser at gruppeprosesser i det digitale tilbudet utviklet seg på en tilsvarende måte som i det fysiske tilbudet. I tillegg fant de at gruppeprosessene hadde betydning for en signifikant reduksjon av depresjon blant deltakerne målt etter at det digitale tilbudet var avsluttet.
Peer support interventions for parents and carers of children with complex needs
Forfattere: Sartore, GM, Pourliakas A, Lagioia, V.
Cochrane Database of Systematic Reviews, desember 2021
Kunnskapsoversikten sammenfatter 22 studier om hvilket utbytte foreldre eller pårørende til barn med komplekse helseutfordringer har av å delta på likepersontilbud eller i støttegrupper. Forfatterne konkluderer med at det er usikkerhet knyttet til effekten av slike tiltak. Samtidig understreker de at studier av høyere kvalitet er nødvendig for å konkludere med større grad av sikkerhet om tiltakene har god effekt på foreldres/pårørendes mestring, psykiske helse og livskvalitet.
Flere eldre innvandrere blant fremtidens brukere av omsorgstjenester
Forfattere: Syse, A, Tønnessen, M.
Tidsskrift for omsorgsforskning, september 2022
I denne artikkelen diskuterer forfatterne hvilke konsekvenser et økt antall eldre innvandrere kan ha for fremtiden og for kommunale omsorgstjenester spesielt. Med utgangspunkt i SSB sine befolkningsframskrivinger konkluderer de med at det kan bli fire ganger så mange innvandrere over 80 år de neste 20 årene. Forfatterne vektlegger at dette er noe tjenestene bør forberede seg på.
«The Best of Both Worlds”: Experiences of young people attending groups co-facilitated by peer workers and clinicians in a youth mental health service”.
Forfattere: King, AJ og Simmons, MB
Early Intervention In Psychiatry, mars 2022
Studien undersøker ungdommers og unge voksnes erfaringer med gruppebaserte tilbud der fokus er på psykisk helse (15-25 år). Nærmere bestemt ser forfatterne på deltakernes oppfatninger av merverdien av at både erfarne brukere og fagpersoner er kursledere. Mens verdien av erfarne brukere handler om at de deler egne erfaringer med helseutfordringer, bidrar til håp for fremtiden og tilhørighet til en gruppe, bidrar fagpersoner til å skape en trygg ramme og struktur for gruppediskusjonene.
Primary healthcare professionals’ experience with patient participation in healthcare service development: A qualitative study
Forfattere: Ann Britt Sandvin Olsson, Mette Haaland-Øverby, Una Stenberg, Tor Slettebø og Anita Strøm
PEC Innovation, Volume 1, December 2022, 100068
Les omtale på mestring.no, 10. august 2022
Fagpersoners opplevelse av samarbeid med brukerrepresentanter, erfaringskompetanse.no, 29. august 2022
Fra skam og stigma til stolthet og mestring: Erfaringskonsulenters syn på utvikling av positiv selv-identitet som rusfri
Forfattere: Sjursæther, TE, Lundberg, KG
Fontene forskning, desember 2021
I denne studien undersøker forfatterne erfaringskonsulenters kunnskaper og tilnærminger i arbeid med personer som lever med rusproblemer. De mener blant annet at å legge til grunn en likeverdig relasjon mellom tjenesteyter og bruker er viktig for brukerens bedringsprosess.
Samhandlingsveiledning kan gi pasienter bedre helsekunnskap
Forfattere: Kienlin, S, Dalsbø, TK.
Sykepleien forskning, januar 2022
En systematisk kunnskapsoversikt fra Cochrane som er omtalt i Sykepleien beskriver forskning på effekter av samvalgsveiledning når helsevalg skal tas. Oversikten peker på at veiledning kan gi pasienter økt kunnskap om behandlingens fordeler og ulemper.
Ansatte i helsehus må ha kompetanse i psykisk helsearbeid
Forfattere: Morttjernet, Disesen, Borg, Bonsaken
Sykepleien fagutvikling, februar 2022
I denne artikkelen deler forfatterne erfaringer fra et tverrprofesjonelt kompetansehevingsprosjekt i psykisk helsearbeid for helsepersonell og studenter i helsehus i Oslo kommune. Prosjektet kalles «Kropp og sjel». De ansatte i helsehusene beskrev at de var usikre i møte med pasienter som hadde psykiske plager, og i enkelte tilfeller rusproblemer, i tillegg til somatiske helseplager. De som deltok i «Kropp og sjel» følte seg tryggere og mer kompetente i møte med disse pasientene enn før oppstarten av prosjektet.
Et forskningskart over randomiserte studier og systematiske oversikter for selvhjelpsapper
Forfattere: Ames, Nygård, Bjerg (2022)
Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort en kartlegging av forskning på effekt av apper som blir brukt som selvhjelpsverktøy innen helse, i tillegg til å avdekke eventuelle kunnskapshull. De finner at det er et bredt utvalg studier og oversikter om effekter av apper. Det er flest studier som undersøker effekten på fysisk helse. Utfallet som var med i flest studier var endringer i symptomer/tilstand. Når det gjelder langvarige helseutfordringer, er det få studier som ser på intervensjoner for mestring og forebygging av psykiske lidelser.
Brukermedvirkning og samvalg i døgnbehandling av ungdom med psykisk lidelse. PhD. Universitetet i Stavanger.
Forfatter: Bjønnes, S (april 2022)
I en ny avhandling undersøkes døgnbehandling av ungdom med psykiske lidelser med mål om å finne ut hvilke forhold som påvirker brukermedvirkning og samvalg. På bakgrunn av perspektivene til helsepersonell, ungdom og foreldre utforskes det i avhandlingen hva samvalg er i konteksten psykisk helsevern for ungdom, samt muligheter og utfordringer knyttet til både brukermedvirkning og samvalg. En av konklusjonene er at hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen for at de har nytte av behandlingen.
Lenke omtale av avhandlingen på nettsiden til Universitetet i Stanvanger
Geografiske ulikheter i tilbudet av polikliniske tjenester til barn og unge ved norske sykehus.
Forfattere: Fundingsrud, HP, Lian, O
Tidsskrift for velferdsforskning, mai 2022 (https://doi.org/10.18261/tfv.25.1.4)
Nasjonale kartlegginger har påvist til dels store geografiske ulikheter i tilbudet av spesialisthelsetjenester til barn og unge i Norge. I en ny studie har forskere utforsket mulige forklaringer på slike ulikheter ved hjelp av intervju med fagansvarlige overleger med prioriteringsansvar og kontoransvarlige ved norske barne- og ungdomsavdelinger, fordelt ved seks sykehusavdelinger og fire helseregioner. Resultatene indikerer at geografiske ulikheter i spesialisttilbud til barn og unge blir skapt i et komplekst samspill av formelle og uformelle strukturer med faktorer av politisk, organisatorisk, ledelsesmessig, medisinskfaglig og kulturell art.
Forskningskart over brukermedvirkning
I 2020 fikk Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag av Helsedirektoratet å lage et interaktivt nettbasert forskningskart som kartlegger og beskriver forskning om effekter av brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet. Dette er en kartlegging av forskning på effekten av ulike verktøy, modeller og tiltak for brukermedvirkning som anvendes på individ-, tjeneste- eller systemnivå. Prosjektet inkluderte ikke kvalitativ forskning som kan gi gode svare på hvordan det bør rigges og tilpasses.
Det interaktive forskningskartet finner du her og FHIs kartleggingsoversikt i rapportform finner du her.
Erfaringskompetanse har skrevet en omtale om FHIs arbeid med forskningskartet. Les omtalen her.
Patients´Experiences of Using an Health Pain Management Intervention Combined With Psychomotor Physiotherapy: Qualitative Study
Forfattere: Eiken, Nordanger, Nes, Varsi
Advancing Digital Health & Open Science, mars 2022
Avdeling for Digital Helseforskning ved Oslo universitetssykehus har gjort en kvalitativ studie av utbyttet pasienter med kroniske smerter har hatt av å kombinere psykomotorisk fysioterapi med bruk av en app for smertemestring (Epio). Pasienter viser til økt bevissthet om egne kroppslige signaler og om hvordan smerte er relatert til stress og aktivitet. Pasientene rapporterer også om bedre selvbilde og økt mestring og håp.
Sykepleieres vurderinger av kurset “Fire gode vaner” – en tverrsnittstudie
Forfattere: Saltrøe, Aas, Andersen
Sykepleien, desember 2022
Studien undersøkte sykepleieres vurderinger av kurset «Fire gode vaner» (4GV). Funnene viser at et todagers tverrfaglig kommunikasjonskurs etter metoden 4GV medførte økt kompetanse og en endring av kommunikasjon i praksis.
What sixty years of research says about the effectiveness of patient education on health: a second order meta-analysis
Forfattere: Somonsmeier, BA, Flaig, M, Simacek, TJ, Schneider, M.
Health Psychology Review, august 2021
I denne studien har forfatterne gjort en overordnet analyse av 40 publiserte meta-analyser (effekt-analyser) som undersøker effekter av lærings- og mestringstilbud på helse. Til sammen har disse 40 analysene undersøkt 156 sammenhenger mellom lærings- og mestringstilbud og helse. Totalt oppsummerer de forskning fra 776 enkeltstudier hvor i alt 74 947 pasienter var involvert. Analysen viser at lærings- og mestringstilbud har positive effekter på en rekke områder for pasienter med en rekke forskjellige helseutfordringer. Studien tyder på at tilbud bidrar positivt til reduksjon av medisinbruk, bidrar til mindre smerte og bruk av helsetjenester og forbedrer fysisk og psykisk helse og generell funksjon. Ifølge forfatterne finnes solid evidens for effekter av lærings- og mestringstilbud på folks helse. Derimot mangler vi kunnskap om teori-baserte intervensjoner og hvordan teorier kan implementeres i praksis. Vi mangler også kunnskap om hvilke elementer ved tilbud som ser ut til å ha best effekt.
The impact of astma education programs on children´s life aspects: A systematic review.
Forfattere: Alreshidi, Nashi; Al-Kalaldeh, Mahmoud
Current Respiratory Medicine Reviews, 2021
En systematisk kunnskapsoversikt over forskning på effekten av lærings- og mestringstilbud for barns kunnskap om astma, livskvalitet, skolefravær og egnemestring.
Peer support interventions for parents and carers of children with complex needs.
Forfattere: Gina-Maree SartoreAnastasia PourliakasVince Lagioia
Cochrane Database of Systematic Reviews, desember 2021
En kunnskapsoversikt over forskning på effekter av sosial støtte fra likepersoner på psykologiske og psykososiale faktorer blant foreldre og pårørende til barn med komplekse behov.
A systematic review of internet-based interventions for women with chronic pain
Forfattere: Ariza-Mateos mfl.
British Journal of Occupational Therapy, november 2020
For å evaluere effekten av internettbaserte intervensjoner for kvinner med langvarige smerter har forskerne gjort en systematisk oppsummering av forskning på temaet. Oppsummeringen fokuserer på effekten av intervensjoner på fysiske og psykososiale faktorer blant deltakerne. Intervensjonene som ble undersøkt var for eksempel digitale kurs basert på kognitiv adferdsterapi (KAT) og/eller psykoedukasjon. Resultatene indikerer at slike intervensjoner kan ha en effekt, men forskning med mer robuste forskningsdesign er nødvendig for å kunne uttale seg med større grad av sikkerhet om intervensjonene har effekt.
Effectiveness of smartphone-based self-management interventions on self-efficacy, self-care activities, health-related quality of life and clinical outcomes in patients with type 2 diabetes: A systematic review and meta-analysis.
Forfattere: Haziqah Binte Aminuddin mfl.
International Journal of Nursing Studies, april 2021
En systematisk oppsummering av studier på effekter av lærings- og mestringstilbud via smarttelefon på mestringstro, helserelatert livskvalitet, egenomsorg og fysisk helse blant voksne med diabetes type 2.
Sykepleieres vurderinger av kurset «Fire gode vaner» – en tverrsnittsstudie
Forfattere: Eva Saltrøe, Monica Aas og Bror Just Andersen
Sykepleien.no, desember 2021
Les hele artikkelen her eller les omtale på mestring.no, 17. desember 2021
Brukermedvirkning og representasjon i helse- og omsorgsforskning
Forfattere: Bodil H. Blix og Torunn Hamran
Tidsskrift for omsorgsforskning, desember 2021
Les hele artikkelen her eller les omtale på mestring.no, 17. desember 2021
Hjertesykes erfaringer gjør rehabiliteringen bedre
Forfattere:Tone Nøren, André Vågan, Ingrid Bendixvold og Line Merethe Oldervoll
Sykepleien.no, oktober 2021
Les her artikkelen her eller les omtale på mestring.no, 15. desember 2021
Emerging from the haze: A multicenter, controlled pilot study of a multidimensional, psychoeducation-based cognitive rehabilitation intervention for breast cancer survivors delivered with telehealth conferencing.
Forfattere: Jamie S. Myers, Galen Cook-Wiens, Rachel Baynes, Mi-Yeoung Jo, Charlotte Bailey, Susan Krigel, Jennifer Klemp, Arash Asher
Physical Medicine and Rehabilitation, juni 2020, Volume 101, Issue 6, p948-059
Studien av Myers og kollegaer har undersøkt effekten av et digitalt lærings- og mestringstilbud for kvinner som har hatt brystkreft. Dette var et gruppetilbud som ble gjennomført via videokonferanse. Forfatterne ønsket å se om tilbudet bidro til at kvinners kognitive funksjoner forbedret seg, målt etter at tilbudet var avsluttet og én, seks og 12 måneder etter avsluttet tilbud. De fant at kognitive funksjoner blant kvinner som deltok i tilbudet var signifikant bedre sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke mottok tilbudet, målt ved alle tidspunktene. De fant også at tilbudet var gjennomførbart og at tilfredsheten blant deltakerne var god.
«In this together»: Social identification predicts health outcomes (via self-efficacy) in a chronic disease self-management program
Forfattere: James E. Cameron, Jennifer Voth, Susan B. Jaglal, Sara J.T. Guilcher, Gillian Hawker, Nancy M. Salbach
Social Science & Medicine, 2018, doi: 10.1016/j.socscimed.2018.03.007
I denne studien har man sett nærmere på gruppeeffekten av et digitalt tilbud. Det er undersøkt om opplevelsen av tilhørighet og fellesskap med andre i lignende situasjon har noe å si for effekten av tilbudet på fysisk og psykisk helse. Resultatene viser at tilhørighet og fellesskap med andre styrker troen på å mestre et liv med helseutfordringer, og det å få økt mestringstro er i sin tur positivt assosiert med bedre fysisk og psykisk helse. Studien konkluderer derfor med at de som planlegger, gjennomfører og evaluerer digitale (og fysiske) gruppebaserte tilbud må jobbe aktivt med å bidra til at gruppetilhørigheten deltakerne seg i mellom styrkes.
Improving Coping Styles in Family Caregivers of Psychiatric Inpatients Using Planned Behavior Problem-Solving Training
Forfattere: Zahra Abedi, Mousa Alavi, Zahra Ghazavi, Denis Visentin, Michelle Cleary.
Journal of Nursing Research: February 2020 – Volume 28 – Issue 1 – p e70 (doi: 10.1097/jnr.0000000000000320)
I denne studien beskriver forskere et gruppebasert lærings- og mestringstilbud for pårørende til pasienter med psykiske lidelser. Hensikten med tilbudet er å styrke de pårørendes mestring og evne til problemløsning. Tilbudet besto av undervisning, gruppesamtaler og tilbakemeldinger fra kursledere til deltakere om hvordan man kan håndtere utfordringer i hverdagen. Gruppen møttes i alt åtte ganger over en fire-ukersperiode.
Resultatene viste en betydelig forbedring av deltakernes evne til problemløsning etter avsluttet tilbud og en forbedring av evnen til å håndtere emosjonelle utfordringer knyttet til pårørenderollen en måned etter avsluttet tilbud.
Du kan lese mer om tilbudet og resultatene fra studien i artikkelen her.
In-Person Versus eHealth Mindfulness-Based Intervention for Adolescents With Chronic Illness: Protocol for a Randomized Controlled Trial
Forfattere: Nicholas Chadi, Miriam Kaufman, Elli Weisbaum, Catherine Malboeuf-Hurtubise, Sara Ahola Kohut, Christine Viner, Jake Locke, Dzung X Vo
JMIR Res Protoc. 2017 (doi: 10.2196/resprot.7700)
Denne artikkelen tar for seg et gruppetilbud for ungdom og unge voksne med ulike langvarige helseutfordringer som er utviklet av amerikanske fagpersoner og forskere for å bedre de unges psykiske helse. Tilbudet ble både gitt i fysisk og digitalt format, og i begge variantene kombinerte kurslederne mindfulness-øvelser med gruppesamtaler om hvordan mestre langvarige fysiske og psykiske helseutfordringer.
Resultatene fra deltakelse i begge variantene var positive og tyder på at unge tilegner seg mindfulness-ferdigheter og får færre symptomer på depresjon og angst etter deltakelse på tilbud. Det digitale tilbudet hadde også godt oppmøte og lite frafall.
Du kan lese mer om gjennomføring og innhold i tilbudet og resultatene fra studien i artikkelen her.
Feasability and acceptability of an online acceptance and commitment therapy group for parents caring for a child with cerebral palsy.
Forfattere: Laura J. McMillan, Maria C. McCarthy, Frank Muscara, Vicki A. Anderson, Robyn D. Walser, Jenny O’Neill, Anica Dimovski, Meredith Rayner, J. M. Nicholson, S. J.C. Hearps, Paul A. Read, Elle Morrison, Kaitlyn McCabe, Katrina Williams
Monash Pearson Alliance Psychological Sciences, oktober 2020 (10.1080/13229400.2020.1822198)
I denne artikkelen har forskere fra Australia undersøkt om et digitalt gruppetilbud for foreldre til barn med cerebral parese lar seg gjennomføre på en god måte og oppleves som nyttig blant foreldrene. Tilbudet består av seks digitale videomøter ledet av to psykologer. Tilbudet har som mål å styrke foreldrenes evne til å ivareta barnas behov samt deres psykiske helse. Erfaringsdeling mellom foreldrene og ulike puste-, og tankeøvelser (mindfulness) står sentralt i tilbudet.
Resultatene viser at tilbudet er gjennomførbart og gir høy tilfredshet blant foreldrene som deltok. Dette gjaldt både tilfredshet med gruppelederne og innholdet i tilbudet. Foreldrene rapporterte om mindre skyldfølelse og færre bekymringer etter at tilbudet var ferdig. De mente også at de ble bedre i stand til å ivareta barnas behov og opplevde bedre psykisk egenhelse. Dessuten uttrykte de at et digitalt tilbud var avgjørende for å få hjelp på. Et fysisk tilbud var vanskelig på grunn av store geografiske avstander og knapphet med hensyn til tid og økonomiske ressurser.
Rethinking long-term condition management: An actor-level framwork
Forfattere: André Vaagan, Ann Britt Sandvin Olsson, Cathrine Arntzen, Marit By Rise, Jan Grue, Trude Haugland, Eva Langeland, Una Stenberg, Per Koren Solvang
Sociology of Health and Illness, februar 2021 (https://doi.org/10.1111/1467-9566.13228)
Les sammendrag av artikkelen her eller les omtale på mestring.no, 3. mars 2021
«Soup cans, brooms, and Zoom:» Rapid conversion of a cancer survivorship program to telehealth during COVID-19
Forfattere: Jhaveri, K., Cohen, J. A., Barulich, M., Levin, A. O., Goyal, N., Loveday, T., … & Shumay, D. M.
Psycho-Oncology, juni 2020 (DOI: 10.1002/pon.5473)
Les hele artikkelen her eller les omtale på mestring.no, 25. januar 2021
Adding value to remote monitoring: Co-design of a health literacy intervention for older people with chronic disease delivered by telehealth
Forfattere: Annie Banbury, Susan Nancarrow, Jared Dart, Len Graye, Sarity Dodson, Richard Osborne, Lynne Parkinson
Patient Education and Counceling, Volume 103, Issue 3, March 2020, Pages 597-606 (https://doi.org/10.1016/j.pec.2019.10.005)
Les sammendrag av artikkelen her eller les omtale på mestring.no, 25. januar 2021
Development of a Videoconference-Adapted Version of the Community Diabetes Prevention Program, and Comparison of Weight Loss With In-Person Program Delivery.
Forfattere: Taetzsch, A., Gilhooly, C. H., Bukhari, A., Das, S. K., Martin, E., Hatch, A. M., … & Roberts, S. B. (2019).
Military Medicine, 184(11-12), 647-652.
Artikkelen beskriver en studie der man sammenlignet effekt og oppmøte mellom to versjoner av et 12-ukers gruppebasert tiltak for personer med overvekt. Formålet med tilbudet var å forebygge diabetes. Halvparten av deltakerne fikk et gruppetilbud som krevde fysisk oppmøte, mens den andre fikk tilbudet levert hjemme via en videokonferanseløsning. Alle komponentene i det tradisjonelle tilbudet lot seg overføre til den digitale versjonen med noen små justeringer. Deltakere gikk ned i vekt uavhengig av hvilke tilbud de mottok. Oppmøte i den digitale versjonen var bedre (96%) sammenlignet med den andre (70%). Konklusjonen er at videokonferanse kan brukes til å levere tilbudet på en effektiv måte. Artikkelen har en fin oversikt i tabell over innholdet i tiltaket i tradisjonelt format vs. videokonferanse som viser hvordan komponenter ble tilpasset. Klikk her for å komme direkte til tabellen.
Training interventions for healthcare providers offering group-based patient education. A scoping review
Forfattere: Olöf Birna Kristjansdottir, André Vågan, Margrét Hrönn Svavarsdóttir, Hilde Blindheim Børvea, Kari Hvinden Veerle Duprezc, Ann Van Hecke, Lena Heyne, Hilde Strømme, Una Stenberg
Patient Education and Counceling, desember 2020, (https://doi.org/10.1016/j.pec.2020.12.006)
Les sammendrag av artikkelen her.
Les nyhetssak på mestring.no, publisert 18. desember 2020
Pain management programmes via video conferencing: a rapid review.
Forfattere: Walumbe, J., Belton, J., & Denneny, D.
Scandinavian Journal of Pain, oktober 2020
Denne litteraturoversikten har undersøkt bruk av videokonferanse i gruppetilbud for personer med langvarige smerter. Studier ble inkludert hvis utvalget bestod av personer med smerter, tiltaket innebar videokonferanse i sanntid (synkront) og minimum ét helsepersonell var involvert. Tre studier ble inkludert i oppsummeringen. Disse ble vurdert til å ha lav metodologisk kvalitet. Kun én av studiene rapporterte på effekt knyttet til helserelaterte utfallsmål og fant at gruppetilbud via videokonferanse hadde like god effekt på livskvalitet som gruppetilbud med fysisk oppmøte. Litteraturoversikten konkluderer med at det er et stort behov for mer forskning.
Digital Self-Management in Support of Patients Living With Chronic Pain: Feasibility Pilot Study
Forfattere: Bostrøm K, Børøsund E, Varsi C, Eide H, Flakk Nordang E, Schreurs KM, Waxenberg LB, Weiss KE, Morrison EJ, Cvancarova Småstuen M, Stubhaug A, Solberg Nes L
JMIR Form Res 2020;4(10):e23893
Avdeling for digital helseforskning, Oslo universitetssykehus, har nylig publisert resultater fra utprøving av smertemestringsappen EPIO i en pilotstudie. Formålet her var å evaluere bruk av appen, brukervennlighet og indikasjoner om effekt på helserelaterte utfallsmål. Femti personer med langvarige smerter deltok og 31 (62%) fullførte seks eller flere av ni inkluderte moduler i appen. Flertallet opplevde EPIO som nyttig (87%) og enkel i bruk (93%). Resultatene indikerte utmerket brukervennlighet (basert på snittskår for System Usability Scale). Endringer i helserelaterte utfallsmål fra før bruk av appen til tre måneder senere var i hovedsak ikke-signifikante, bortsett fra positive signifikante effekter for et par dimensjoner innenfor helserelatert livskvalitet. Effekten av EPIO evalueres nærmere i en pågående randomisert kontrollert studie.
Goal setting in group programmes for long-term condition self-management support: experiences of patients and healthcare professionals.
Forfattere: Hughes, S., Lewis, S., Willis, K., Rogers, A., Wyke, S., & Smith, L. (2020).
Psychology & health, 35(1), 70-86.
Les nyhetssak på mestring.no, publisert 4. november 2020
Hvordan lage gode samhandlingsforløp for utsatte barn og unge? Normaliseringsprosessteori som redskap til å forstå implementeringsprosesser
Forfattere: Bachmann, Nerland, Skrove, Hungnes og Groven.
Tidsskrift for velferdsforskning, 23(3), 201-218
Forfatterne av denne artikkelen bruker normaliseringsprosessteori (NPT) for å evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT utgjør et rammeverk som bidrar til å forstå og forklare prosesser som oppstår under implementering av komplekse intervensjoner i helsevesenet. Studien er basert på en spørreundersøkelse blant tjenesteledere i PP-tjenesten, barnevernstjenesten, fastleger, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, skoler og barnehager samt ansatte i sentraladministrasjonen i fire kommuner. Ved bruk av NPT som rammeverk avdekket forfatterne hvilke faktorer som vanskeliggjør og legger til rette for at et nytt samhandlingsforløp skal kunne bli del av en fast praksis for ulike tjenester. Sentrale faktorer inkluderte blant det å oppnå en felles forståelse, ledelsesforankring og lederstøtte samt at nøkkelpersoner gis et særlig ansvar for videre implementering.
Effectiveness of Mobile App-Assisted Self-Care Interventions for Improving Patient Outcomes in Type 2 Diabetes and/or Hypertension: Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials
Forfattere: Liu, K., Xie, Z., & Or, C. K. (2020)
JMIR mHealth and uHealth, 8(8), e15779.
Oppsummeringen tyder på at mestringstiltak i app-format kan være til nytte for personer med diabetes. Evidensgrunnlaget er fremdeles noe svakt, men det kan se ut som apper kan understøtte registering av helsedata, kommunikasjon med helsepersonell, beslutningstakning og tilby skreddersydde mestringsstrategier
Methods and Evaluation Criteria for Apps and Digital Interventions for Diabetes Self-Management: Systematic Review
Forfattere: Larbi, D., Randine, P., Årsand, E., Antypas, K., Bradway, M., & Gabarron, E. (2020)
Journal of medical Internet research, 22(7), e18480.
Les nyhetssak på mestring.no, publisert 15. oktober 2020
Helsepedagogikk – fra begrep til praksis i helsefagutdanninger: Hva kjennetegner studentenes erfaringer?
Forfattere: Bjørg Christiansen, Vigdis Holmberg, Torunn Erichsen og André Vågan
UNIPED – Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk Uniped03 / 2020 (Volum 43), 7. september 2020
Les nyhetssak på mestring.no, publisert 10. september 2020
Telehealth Interventions Delivering Home-based Support Group Videoconferencing: Systematic Review
Forfattere: Banbury, A., Nancarrow, S., Dart, J., Gray, L., & Parkinson, L.
Journal of medical Internet research, publisert 2. februar 2018 (doi:10.2196/jmir.8090).
Les nyhetssak på mestring.no, publisert 24. april 2020
How can we describe impact of adult patient participation in health service development? A scoping review
Forfattere: Ann Britt Sandvin Olsson, Anita Strøm, Mette Haaland-Øverby, Kari Fredriksend, Una Stenberg
Patient Education and Counseling, februar 2020
Les nyhetssak på mestring.no, publisert 26. februar 2020
Outcomes in patient education programmes for people with rheumatic diseases: Results from a Delphi process and a study of feasibility and responsiveness
Forfattere: Røe, Grønning, Rognerud Eriksson og Zangi
Musculoskeletal Care, januar 2020
Hva forsøker vi oppnå i lærings- og mestringstilbud? Hvilke aspekter er det vi kan bidra til å endre eller styrke i tråd med deltakernes mål? I denne artikkelen beskriver forfatterne prosessen rundt valg av noen sentrale aspekter som kan være relevante å bruke som utgangspunkt for evaluering av tilbud, samt valg av noen aktuelle spørreskjemaer som er testet ut.
Group-based, person-centered diabetes self-management education: healthcare professionals’ implementation of new approaches
Forfattere: Stenov, Wind, Vallis, Reventlow og Hempler
BMC Health Services Research, juni 2019
I denne studien ønsket forfatterne å undersøke hvordan helsepersonell implementerte nye måter å drive gruppebaserte lærings- og mestringstilbud for personer med diabetes type 2 gjennom aksjonsforskning. Forfatterne konkluderer med at det er et stort behov for kompetanseheving blant helsepersonell.
Les artikkelen i fulltekst her.
«Patient participation» and related concepts: A scoping review on their dimensional composition
Forfattere: Ortiz Halabi, Scholtes, Voz, Gillain, Durieux, Odero, Baumann, Ziegler, Gagnayre, Guillaume, Bragard, Pétré, The APPS Interreg Group
Patient Education and Counseling , January 2020, Volume 103, Issue 1, Pages 5-14
Det er mange ulike begreper som benyttes til å beskrive brukermedvirkning i helsetjenesten, og det er ikke entydig hva vi legger i begrepet eller hvordan vi forstår brukermedvirkning på ulike nivåer. Temaet for denne gjennomgangen av forskningslitteraturen er ulike dimensjoner av brukermedvirkning. Studien er en «scoping review» der dataene fra totalt 39 inkluderte artikler har gjennomgått en tematisk analyse. Forfatterne forklarer brukermedvirkning på mikronivå (helsepersonell og pasienter), mesonivå (helsetjenesten) og makronivå (samfunn og myndigheter). Ut fra resultatene skisseres bedre helse hos den enkelte pasient, økt pasienttilfredshet og deltakelse, samt en bedre helsetjeneste som forventede resultater av økt brukermedvirkning. Denne artikkelen er et godt grunnlag for å videreutvikle helsepedagogiske tilbud, både for pasienter, pårørende og helsepersonell.
Les artikkelen her (fulltekst åpen for alle).
Helsepedagogikk i læreplaner – en didaktisk analyse
Forfattere: André Vågan, Finn Daniel Raaen, Nina B. Ødegaard, Liv-Grethe K. Rajka og Sidsel Tveiten
Uniped04 / 2019 (Volum 42)
Her kan du lese hele artikkelen.
Les omtale på mestring.no, Lav forventning til pedagogisk kompetanse, publisert 8. november 2019.
Encountering staff-directed aggression within mental health and substance abuse services: exploring conceptions of practice following education
Forfattere: Erlend R. Maagerø-Bangstad, Knut Tore Sælør og Ottar Ness
International Journal of Menthal Health Systems, april 2019
Her kan du lese artikkelen i fulltekst.
Les omtale på mestring.no, Helsepersonell i møte med truende adferd, publisert 8. november 2019
Recovery in co-occurring mental health and substance use disorders: A qualitative study of first-person and staff experiences
Eva Brekke har vært doktorgradskandidat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) siden desember 2015. Lars Lien og Stian Nissen Biong fra Universitetet i Sørøst-Norge har vært veiledere for prosjektet.
I denne doktorgradsavhandlingen har Brekke hatt et utforskende blikk på hva recovery er. Mer spesifikt handler artiklene om hva recovery er for mennesker med ROP-lidelse, hvordan profesjonelle kan bidra til recovery og hvordan ansatte opplever å arbeide recoveryorientert.
Her finner du mer informasjon om studien, og linker til de vitenskapelige artiklene.
Implementation strategies to enhance the implementation of eHealth programs for patients with chronic illnesses: realist systematic review
Forfattere: Cecilie Varsi, Lise Solberg Nes, Olöf Birna Kristjansdottir, Saskia M Kelders, Una Stenberg, Heidi Andersen Zangi, Elin Børøsund, Karen Elizabeth Weiss, Audun Stubhaug, Rikke Aune Asbjørnsen, Marianne Westeng, Marte Ødegaard og Hilde Eide
Journal of Medical Internet Research, september 2019
Hvilke strategier tas i bruk for å implementere e-helse intervensjoner, og hvor effektive er de ulike strategiene? Dette har blitt undersøkt i denne systematiske gjennomgangen av forskningslitteraturen. Totalt er 12 artikler inkludert i studien. Resultatene i artiklene er kategorisert ved bruk av et teoretisk rammeverk. En av konklusjonene handler om viktigheten av tett veiledning gjennom hele implementeringsprosessen og det å sikre nødvendig opplæring.
Her kan du lese hele artikkelen (fulltekst åpen for alle). Les omtale av artikkelen her.
Helping patients mobilize their personal strengths within a rheumatology setting: A qualitative study with healthcare providers
Forfattere: Olöf Birna Kristjansdottir, Heidi A. Zangi, Cornelia Ruland, Jelena Mirkovic, Kurt C. Stange, Una Stenberg
European Journal for Person Centered Healthcare, september 2019
Her kan du laste ned artikkelen i fulltekst.
Les omtale på mestring.no, Hvordan bidra til å fremme ressurser?, publisert 10. september 2019
Patients participating as co-researchers in health research: A systematic review of outcomes and experiences
Forfattere: Malterud, Kirsti og Elvbakken, Kari Tove
Scandinavian Journal of Public Health, juli 2019
Ny systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen på medforskning. Forfatterne har gjennomført et større arbeid der de har gått systematisk gjennom forskningen på medforskning (co-research) i ulike varianter innen helse og medisin. De har funnet 17 relevante studier, hvorav fire er gjennomført i Norge. Forfatterne konkluderer med at resultatene i disse studiene i stor grad bidrar til å bekrefte den positive verdien av medforskning. Samtidig trekker de opp noen utfordringer, blant annet behovet for en revidering av idealer og strategier for medforskning innen helse.
Her kan du laste ned sammendraget som er publisert om denne studien (fulltekst er dessverre ikke åpent tilgjengelig).
How can we support children, adolescents and young adults in managing chronic health challenges? A scoping review on the effects of patient education interventions
Forfattere: Una Stenberg, Mette Haaland‐Øverby, Absera Teshome Koricho, Anne Trollvik, Liv‐Grethe Rajka Kristoffersen, Stine Dybvig og André Vågan
Health Expectations, mai 2019. Her kan du laste ned artikkelen i fulltekst.
Les omtale på mestring.no, Godt utbytte for barn og unge, publisert 30. mai 2019
Ny forskning om effekter av å delta i gruppetilbud til personer som lever med kols
Heidi B. Bringsvor disputerte i april 2019 for ph.d. graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger. I sin doktorgrad har hun blant annet undersøkt effektene fra å delta i det gruppebaserte tilbudet Bedre liv med kols. Les mer i nyhetssak på mestring.no.
Her kan du laste ned to av artiklene som er publisert om denne studien:
- Effects of a COPD self-management support intervention: a randomized controlled trial
- Symptom burden and self-management in persons with chronic obstructive pulmonary disease
Engaging patients to improve quality of care: a systematic review
Forfattere: Yvonne Bombard, G. Ross Baker, Elaina Orlando, Carol Fancott, Pooja Bhatia, Selina Casalino, Kanecy Onate, Jean-Louis Denis og Marie-Pascale Pomey
Implementation Science (hele artikkelen kan lastes ned her)
Hvilke strategier og kontekstuelle faktorer er viktige for å legge til rette for brukermedvirkning i helsetjenesteutvikling? I denne artikkelen har forfatterne gjennomført en kunnskapsoppsummering av 48 unike studier. Resultatene er tematisk analysert relatert til ulike teknikker for å styrke og forbedre design, rekruttering, involvering og ledelse. Les mer her.
The development of a joint parent-child intervention for siblings of children with chronic disorders
Forfattere: Vatne, TM, Haukeland, YB, Mossige, S, Fjermestad, KW
Fokus på familien, 01 / 2019 (Volum 47)
Torun M. Vatne og kollegaer har nylig publisert en artikkel som beskriver utviklingen av en søsken og foreldre-intervensjon (SIBS). Intervensjonen handler om å styrke kommunikasjon om diagnosen til barnet som lever med en langvarig helseutfordring og relaterte søskenutfordringer. Den inneholder både separate barne- og familiegruppeøkter og økter hvor foreldre og barn samtaler i par under veiledning. SIBS ble evaluert positivt av deltakende foreldre og barn. SIBS er i tråd med helsepersonellovens nye krav og kan i fremtiden bli implementert i kommunehelsetjenesten. Les sammendrag av artikkelen her.
«Same same or different?» A review of reviews of person-centered and patient-centered care
Forfattere: Jakob Håkansson Eklund, Inger K. Holmström, Tomas Kumlin, Elenor Kaminsky, Karin Skoglund, Jessica Höglander, Annelie J. Sundler, Emelie Condén, Martina Summer Meranius
Patient Education and Counseling – hele artikkelen kan lastes ned her
I denne artikkelen har forfatterne studert 21 gjennomganger av litteraturen (reviews) for å identifisere likheter og forskjeller mellom personsentrert og pasientsentrert omsorg. De konkluderer med at fellestrekkene er mange, men at det er en vesentlig forskjell på tilnærmingene. Målet med pasientsentrert omsorg er et funksjonelt liv, mens målet med personsentrert omsorg er et meningsfullt liv. Les mer her.
The PRISMS taxomony of self-management support: derivation of a novel taxonomy and initial testing of its utility
Forfattere: Pearce, G; Parke, L.H; Pinnock, H; Epiphaniou, E; Bourne, L.A.C; Sheikh, A; Taylor, J.C.S
Journal of Health Services Research & Policy
I denne artikkelen var hensikten å kategorisere ulike komponenter av læring og mestring for de som lever med langvarige helseutfordringer og deres pårørende. Forfatterne har gjennomgått ulike aspekter av læring og mestring fra 969 ulike randomiserte kontrollerte studier. De har utviklet et rammeverk bestående av noen overordnede dimensjoner som hva slags type tilbud det er snakk om, hvem driver tilbudet, målgruppe, form, antall møtepunkt etc., i tillegg til 14 komponenter som handler mer direkte om hva deltakerne får støtte og hjelp til. En komponent presenteres som for eksempel informasjon om diagnose og symptomhåndtering, sosial støtte eller konkret veiledning på livsstilsendringer. Les mer her.
The role of Patient Health Engagement Model (PHE-model) in affecting patient activation and medication adherence: A structural equation model
Forfattere: Guendalina Graffigna, Serena Barello & Andrea Bonanomi
PLOS ONE – hele artikkelen kan lastes ned her
Spotlight on the Patient Health engagement model (PHe model): a psychosocial theory to understand people’s meaningful engagement in their own health care
Forfattere: Guendalina Graffigna & Serena Barello
Patient Preference and Adherence – hele artikkelen kan lastes ned her
Innen lærings- og mestringsfeltet er det et mangfold av ulike begreper, gjerne med lite entydige definisjoner. Det er et stort behov for begrepsanalyser og utvikling av gode teoretiske rammeverk, også som grunnlag for utvikling av verktøy for å evaluere tilbud. En forskergruppe i Italia har i flere år jobbet med å utvikle rammeverket «patient engagement model». Dette handler blant annet om hvordan den enkelte lever med helseutfordringer, som pasient eller pårørende. Du kan lese mer om deres spennende arbeid i de to ferske publikasjonene over.
A Scoping Review of Facilitators of Multi-Professional Collaboration in Primary Care
Forfattere: Monica Sørensen, Una Stenberg, Lisa Garnweidner-Holme
International Journal of Integrated Care, august 2018
Les omtale av studien i nyhetssak på mesting.no, 28. september 2018.
Patient-mediated interventions to improve professional practice
Forfattere: Marita S Fønhus, Therese K Dalsbø, Marit Johansen, Atle Fretheim, Helge Skirbekk, Signe A Flottorp
Cochrane Library (fulltekst tilgjengelig), september 2018
Dette er en systematisk kunnskapsoversikt der forfatterne har undersøkt hvilken effekt samspill med pasienter eller informasjon gitt til eller av pasienter (pasientmedierte tiltak) har effekt for helsepersonells praksis. I denne oversiktsartikkelen har 25 studier blitt inkludert. Oppsummert viser hovedresultatene at:
- informasjon fra pasienter om egen helsetilstand trolig bedrer legers kliniske praksis
- pasientinformasjon muligens bedrer legers kliniske praksis
- pasientopplæring trolig bedrer legers kliniske praksis
- samvalgsverktøy muligens har liten eller ingen effekt på legers kliniske praksis
Les hele sammendrag av artikkelen her.
Salutogenic service user involvement in nursing research: A case study
Forfattere: Nina Helen Mjøsund, Hege Forbech Vinje, Monica Eriksson, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Irene Norheim, Inger-Lill Portaasen, Geir Arild Espnes
Journal of Advanced Nursing, mai 2018
I denne artikkelen beskriver forfatterne selve samarbeidet mellom forskere og medforskere i et større forskningsprosjekt innen psykisk helse. I resultatene beskriver de hvordan de har samarbeidet, grad av involvering og dynamikken gjennom ulike faser av forskningsprosessen. Hvordan medforskere var involvert i forskningen varierte gjennom prosessen, noe som også er illustrert i artikkelen. Les mer.
Service user involvement and respositioning of healthcare professionals: A framework for examining implications of different forms of involvement
Forfatter: Tone Alm Andreassen
Nordisk välfärdsforskning, 1/2018 (Volum 3)
I denne artikkelen har forfatteren tatt for seg brukermedvirkning i utvikling av helsetjenesten, og hun presenterer et rammeverk for å vurdere følgene av ulike typer brukerinvolvering. I en grundig gjennomgang beskriver hun hvordan roller og posisjoner endres, både for brukere og fagpersoner, som en følge av brukermedvirkning. Les hele artikkelen her.
What are the contents of patient engagement interventions for older adults? A systematic review of randomized controlled trials
Forfattere: Julia Menichetti, Guendalina Graffigna, Aslak Steinsbekk
Patient Education and Counseling, desember 2017
I denne oversiktsartikkelen oppsummeres forskning på innholdet i ulike programmer eller intervensjoner basert på empowerment/aktivering/deltakelse/involvering for eldre. 2749 artikler er gjennomgått og 35 er inkludert i gjennomgangen. Oppsummeringen viser at innholdet i programmene i størst grad baseres på atferd og undervisning/opplæring, mer enn den affektive dimensjonen. Les mer her.
Assessment of short and long-term outcomes of diabetes patient education using the health education impact questionnaire (HeiQ)
Forfattere: Ditte Hjorth Laursen, Karl Bang Christensen, Ulla Christensen og Anne Frølich
BMC Research Notes, juni 2017
HeiQ er et spørreskjema som i økende grad brukes til å måle effekter eller utbytte fra deltakelse i lærings- og mestringstilbud. I denne studien har de testet ut dette spørreskjemaet i evaluering av tilbud for personer som lever med diabetes. Resultatene viser at HeiQ tilfører ny kunnskap om hva deltakere i tilbud får ut av å delta, spesielt om mestring, forsoning/aksept av helseutfordringer og mindre negative følelser knyttet til det å leve med diabetes. Les hele artikkelen her.
Patient education as a status passage in life – An ethnographic study exploring participation in a Danish group based patient education programme
Forfattere: Tine Meclenborg Kristiansen og Rasmus Antoft
Social Science & Medicine, juni 2016
Denne studien er del av en større studie der hensikten var å undersøke hvordan det er å leve med leddgikt (RA). I denne artikkelen presenteres resultatene fra kvalitative intervjuer med deltakere i lærings- og mestringstilbud i Danmark. Resultatene er analysert i lys av teori om «status passage» av Glaser og Strauss fra 1971. Les sammendraget her.
Expectations towards participation in easely accessible pain management interventions: a qualitative study
Forfattere: Hatlen Nøst T; Steinsbekk A; Riseth L; Bratås O; Grønning K
BMC Heatlh Services Research, 2017 (full tekst tilgjengelig)
Hensikten med denne kvalitative studien var å undersøke deltakernes forventninger til å skulle delta i smertemestringskurs (pain management intervention). Håp om å kunne leve bedre med sine helseutfordringer i hverdagen og sosial støtte var deltakernes viktigste motivasjon for å være med i tilbud. Les hele artikkelen her.
Personal strengths reported by people with chronic illness: A qualitative study
Forfattere: Kristjansdottir O.B; Stenberg U; Mirkovic J; Krogseth T;, Ljoså T.M; Stange K.C; Ruland C.M
Health Expectations, januar 2018 (open access)
Les omtale av studien på mestring.no, 16. mars 2018
The experience of relations in persons with dementia: a systematic meta-synthesis
Forfattere: Eriksen, S; Helvik, A.S; Juvet, L.K; Skovdahl, K; Førsund, L.H; Grov, E.K
Dementia and Geriatric Cognitive Disorders (2016) (open access)
Hvordan opplever personer med demens sine sosiale relasjoner? Hva vet vi fra kvalitativ forskning om dette temaet som opptar mange av oss? Denne systematiske gjennomgangen av kvalitativ forskning viser at at demens endrer livet, blant annet gjennom endrede sosiale roller og status. Mer konkret viser resultatene fra forskning at personer med demens opplever å være en byrde for andre, bli avhengig av hjelp og behandlet på en paternalistisk måte, samt ikke lenger være «koblet på» (disconnected). Les hele artikkelen her.
A qualitative investigation of factors that matter to individuals in the pain management process
Forfattere: Franklin, Z.C; Smith, N.C; Fowler, N.E
Disability and rehabilitation (2016)
I denne artikkelen har 8 personer som lever med kronisk smerte blitt intervjuet. Kort oppsummert viser resultatene at personer som lever med smerte har behov for:
- Å forstå egen helse og smerte
- Å lære om ulike mestringsstrategier
- Å være involvert i alle prosesser knyttet til egen behandling og mestring
- Å treffe andre som lever med lignende tilstander
Les sammendraget av artikkelen her.
From chaos and insecurity to understanding and coping: experienced benefits of a group-based education programme for people with chronic fatigue syndrome
Forfattere: Pinxsterhuis, I; Strand, E.B; Stormorken, E; Sveen, U
British Journal of Guidance & Counselling (2015).
I denne artikkelen har en gruppe forskere i Helse Sør-Øst undersøkt hvordan personer diagnostisert med kronisk fatigue (CFS/ME) har opplevd det å delta på et lærings- og mestringkurs. Det ble samlet inn data ved bruk av fokusgruppeintervjuer ved oppstarten av et kurs og etter ni måneder. Det var 10 deltakere i fokusgruppene. Resultatene viser at deltakerne opplevde det som nyttig å delta på kurset. Ved å tilegne seg kunnskap gjennom kurset opplevde de økt forståelse, aksept og mestring i egen situasjon. Les sammendraget her.
Barriers to recruiting men into chronic disease prevention and management programs in rural areas: perspectives of program delivery staff
Forfattere: Gavarkovs, A. G; Bruke, S.M; Reilly, K.C; Petrella, J.R
American Journal om Men’s Health, publisert første gang i juli 2015.
Hvorfor er det vanskeligere å rekruttere menn enn kvinner til ulike tilbud med mål om læring og mestring? Hva kan vi gjøre for å rekruttere flere menn? I denne korte artikkelen presenteres resultatene fra en intervjuundersøkelse med ansatte i ulike kommunale institusjoner og organisasjoner som driver lærings- og mestringstilbud. I resultatene anbefales det å ha flere mannlige gruppeledere eller kursholdere, formidle informasjon om tilbudene målrettet også til ektefeller eller andre pårørende, samt være bevisst på tidspunkt for tilbud og reiseavstand. Les mer her.
To support and to be supported. A qualitative study of peer support centres in cancer care in Norway
Forfattere: Skirbekk H, Korsvold H og Finset A
Patient Education and Counseling, november 2017
Les sammendrag av artikkelen her.
Les omtale av studien på mestring.no, 12. desember 2017
Samvalgsverktøy kan hjelpe pasienter med å velge behandling
Forfattere: Dalsbø, TK og Fønhus MS
Sykepleien forskning, november 2017
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. Denne artikkelen tar for seg en Cochrane-oversikt hvor forfatterne har samlet forskning om og vurdert effekten av samvalgsverktøy sammenliknet med tradisjonell beslutningsprosess hos personer som står overfor en beslutning om valg av helsetiltak. Resultatene viser at samvalgsverktøy bidrar til økt kunnskapsnivå blant pasientene og til at de føler seg mer informerte. Pasientene får i tillegg en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier. Les mer her.
Effective behaviour change techniques for physical activity and healthy eating in overweight and obese adults; systematic review and meta-regression analyses
Forfattere: Samdal GB, Eide GE, Barth T, Williams GC, Meland E
International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, mars 2017
For å lykkes med livsstilsendringer trenger man veiledning og hjelp til å sette seg et mål og å registrere egen atferd. Dette viser en ny norsk studie. Les hele Legeforeningens omtale av studien i Tidsskriftet.
Patient-provider communication about the emotional cues and concerns of adolescent and young adult patients and their family members when receiving a diagnosis of cancer
Forfattere: Korsvold, L; Mellblom, A.V; Lie, H.C; Ruud, E; Loge, J.H; Finset, A
Patient Education and Counseling, 2016.
Hvordan uttrykker unge mennesker sine bekymringer (cues/concerns) i konsultasjon med legen og sykepleier? Dette er et av temaene som har blitt undersøkt i denne artikkelen. Deltakerne i studien var tenåringer og unge voksne, og forskerne har også undersøkt hvordan helsepersonell responderer på de unges bekymringer. Kort oppsummert konkluderte forskerne med at det helsepersonell kommuniserte var dominert av det informative, mens spørsmål fra pasient eller pårørende ofte var mer følelsesladet. Les mer her.
A Valuable but Demanding Time Family Life During Advanced Cancer in an Elderly Family Member
Forfattere: Fjose, M; Eilertsen, G; Kirkevold, M; Grov, E.K
Advances in Nursing Science, 2016.
I denne artikkelen har forfatterne (alle fra Norge) undersøkt hva som er viktig for pasienter og deres pårørende som befinner seg i palliativ fase med kreftsykdom. 26 familier har blitt intervjuet, og det overgripende temaet er at denne tiden har blitt opplevd som krevende, men også svært verdifull. Familiene hadde fokus på at den siste tiden sammen skulle være fin, der de forsøkte å unngå spenninger og konflikter. Les mer her.
Lasting impact of an implemented self-management programme for people with type 2 diabetes referred from primary care: a one-group, before-after design
Forfattere: Fløde, M; Iversen, M.M; Aarflot, M; Haltbakk, J
Caring Sciences, januar 2017.
Dette er en artikkel fra Norge med diabetessykepleier Mari Fløde som førsteforfatter. I denne studien undersøkes effekten av å delta i lærings- og mestringstilbud i primærhelsetjenesten for personer med diabetes. Effekten på kunnskap om diabetes, aktivering og mestringsevne er undersøkt tre måneder etter endt tilbud. Resultatene viser at deltakelse i lærings- og mestringstilbud gir økt kunnskap om diabetes og økt aktivering, også etter 3 måneder. Troen på egen mestringsevne var stabil gjennom studieperioden og ikke påvirket av deltakelse i lærings- og mestringstilbud. Forfatterne konkluderer med at lærings- og mestringstilbudet som er undersøkt er robust og nyttig for de som deltar, og at det kan anbefales til personer med diabetes i primærhelsetjenesten. Les mer her.
Factors influencing the transition from pediatric to adult care: A scoping review of the literature to conceptualize a relevant education program
Forfattere: Morsa, M; Gagnayre, R; Deccache, C; Lombrail, P
Patient Education and Counseling, Volume 100, Issue 10, Pages 1796–1806. Publisert på nett i mai 2017.
I denne artikkelen har forfatterne oppsummert den internasjonale forskningen på de viktigste faktorene som bidrar til en god overgang fra barneorienterte helsetilbud til voksenorienterte helsetilbud. Det er 20 studier som er inkludert i denne gjennomgangen. Hovedresultatene i en rekke studier viser at ungdom gjennomgående opplever at de får for lite informasjon i denne overgangsprosessen, og at det er et omfattende behov for ulike typer lærings- og mestringstilbud. Forfatterne har en grundig og systematisk redegjørelse av de mest fremtredende faktorene som er viktige å ta hensyn til for å utforme gode tilbud til unge. Denne artikkelen anbefales virkelig å lese for alle dere som jobber med utforming av tilbud til barn og unge! Du kan lese sammendraget her.
Positive mental health – from what to how. A study in the specialized healthcare service
Doktorgradsavhandling av Nina Helen Mjøsund, som disputerte 26. juni 2017.
Les mer om avhandlingen og tilhørende artikler i nyhetssak på mestring.no fra 28. august 2017; God psykisk helse – fra hva til hvordan
Characteristics of the family caregivers who did not benefit from a successful psychoeducation group intervention during palliative cancer care
Forfattere: Holm, M; Årestedt, K; Carlander, I; Wengström, Y; Öhlen, J; Alvariza, A
Cancer Nursing, 2017. https://doi.org/10.1097/NCC.0000000000000351
I denne artikkelen har forskere fra Sverige undersøkt hva som karakteriserer pårørende som har minst utbytte av å delta i tilbud om psykoedukasjon innen palliativ omsorg. Psykoedukasjon er undervisning som skal gi pasienter, brukere eller pårørende kunnskap om sykdommen slik at han eller hun skal kunne mestre den bedre. Tilbudet som er undersøkt i artikkelen drives av sykepleiere, leger og sosionomer/prester og varer i to timer over tre ganger. Formålet er at pårørende skal være så godt forberedt på egen rolle og kommende utfordringer som mulig. Undersøkelsen er gjennomført på 10 ulike steder i Sverige der 82 pårørende har deltatt i gruppebasert psykoedukasjon. Alle pårørende har fylt ut spørreskjemaet The Preparedness for Caregiving Scale som måler om man har den kunnskapen man trenger, hvor klar man er for å yte omsorg, pleie og støtte, omsorgsbelastning og personlig utbytte av rollen som pårørende. Hovedresultatene viser at pårørende som hadde lite utbytte av å delta i psykoedukasjon var mindre sårbare ved første måling, og at de hadde mindre behov for tilbudet. De skåret også lavere på nivå av omsorgsbelastning og færre hadde symptomer på depresjon. Forfatterne utfordrer praksisfeltet til å videreutvikle tilbud skreddersydd til pårørende som har størst behov for tilbud og støtte.
Brukermedvirkningsdiskurser i den norske velferdspolitikken
Forfatter: Askheim, O.P
Tidsskrift for velferdsforskning, 2017.
I denne artikkelen analyserer Askheim (professor ved Høgskolen i Lillehammer) argumentasjonen for brukermedvirkning slik den framkommer i statlige policydokumenter på velferdsområdet. En hovedkonklusjon er at dokumentene er kjennetegnet av en diskurs som knyttes til en sosialdemokratisk samarbeidsideologi der individets rettigheter til innflytelse over eget liv kobles sammen med individuelt ansvar for så vel egen velferd som for fellesskapet. Artikkelen er på norsk, så du kan du gå rett inn på sammendraget eller lese hele artikkelen her.
Passer gruppebaserte lærings- og mestringstilbud for alle med diabetes type 2?
Forfattere Knutsen, IR, Bossy, D, Foss, C
Sykepleien forskning, publisert 24.01.2017
Knutsen, Bossy og Foss har publisert en tverrsnittstudie av deltakelse og kjennetegn på personer som ikke har deltatt på gruppebaserte lærings- og mestringstilbud for personer som har diabetes 2. Tidligere studier har vist at personer som i liten grad følger anbefalinger om livsstilsendring og har lav sosioøkonomisk status er underrepresentert i gruppebaserte tilbud. Resultatene bekrefter tidligere studier om skjev rekruttering og viser til behov for å utvikle alternative tilbud for å nå flere grupper av befolkningen. Les artikkelen her.
Health education competence, self management.
Forfattere: Vågan, A, Eika, K, Skirbekk, H
Sykepleien forskning, publisert 24.04.2017
Vågan, Eika og Skirbekk har gjort en systematisk kunnskapsoversikt over studier av helsepedagogisk kompetanse. Studien er nylig oversatt til engelsk. Helsepedagogisk kompetanse til fagpersoner som gir lærings- og mestringstilbud for personer med langvarige helseutfordringer er i liten grad omtalt og diskutert, verken i nordisk eller i internasjonal forskningslitteratur. I litteraturoversikten har forfatterne inkludert både kvantitative og kvalitative studier og en systematisk litteraturoversikt. Studiene beskriver seks kompetanseområder som viktige for at helsepersonell skal kunne gi pasienter og brukere et godt utbytte av lærings- og mestringstilbud. Disse kompetanseområdene er: kunnskaper og ferdigheter knyttet til gruppeledelse, sykdom og diagnose, kommunikasjon, mestring og mest ringsstrategier, pedagogikk, samt personlige egenskaper og holdninger. Studiene er av varierende kvalitet. I studiene fremheves helsepedagogisk kompetanse som avgjørende for at pasienter og brukere skal kunne få utbytte av lærings- og mestringstilbud. Det er likevel behov for mer forskning av høy kvalitet for ytterligere å styrke kvaliteten på helsepedagogiske opplæringstiltak og utdanning av studenter, fagpersoner og brukerrepresentanter. Les hele artikkelen her.
Adolescents´s experiences of complex persistent pain.
Forfattere: Sørensen, K & Christiansen, B
Scandinavian Journal of Pain, mars 2017, Volume 15: 106-112.
Kronisk smerte er et utbredt fenomen hos ungdom. Ungdom med kronisk smerte opplever gjerne også høyere grad av stress, angst og søvnforstyrrelser sammenlignet med andre unge. Sørensen og Christiansen har gjort en kvalitativ studie som undersøker unges erfaringer (12-19 år) med kronisk smerte, og hvordan det påvirker hverdagslivet. Resultatene viser at disse unge og unge voksne ikke bare erfarer sterke fysiske smerter, men også mindre grad av emosjonell velvære, sosial isolasjon og vanskeligheter med å få hverdagen til å fungere, samtidig som de forsøker å leve et så normalt liv som mulig. Forfatterne oppfordrer helsepersonell til å få mer kunnskap og forståelse for konsekvensene av langvarige smerter for barn og unge. Les sammendraget her.
Anxiety and depression symptoms among women attending group-based patient education courses for hereditary breast and ovarian cancer.
Forfattere: Listøl, W, Høberg-Vetti H, Eide GE, Bjorvatn C
Hereditary Cancer in Clinical Practice, januar 2017. doi: 10.1186/s13053-016-0062-5
Wenche Listøl og kollegaer i Bergen publiserte nylig en studie om nytten av et gruppebasert undervisningstilbud til kvinner med påvist genfeil i BRCA1/2 (de såkalte brystekreftgenene) hva gjelder blant annet symptomer på angst og depresjon. Ifølge Listøl opplever kvinner med påvist genfeil seg alene om å fatte beslutninger om kirurgi, og flere etterlyser oppfølging etter påvist mutasjon. Det finnes dessuten få organiserte tilbud. I denne studien undersøker de opplevd nytte av å delta på et gruppetilbud. Resultatene av studien viser blant annet at kvinnene er tilfredse med tilbudet og at det gir viktig støtte til det å fatte egne vanskelige beslutninger. De konkluderer med at tilbudene kan være et verdifullt supplement til tradisjonell genetisk veiledning. Les hele artikkelen her.
Effectiveness of disease-specific self-management education on health outcomes in patients with chronic obstructive pulmonary disease. An updated systematic review and meta-analysis
Forfattere: Wang T, Tan JY, Xiao LD, Deng R.
Patient Education & Counselling, mars 2017, doi: 10.1016/j.pec.2017.02.026
Denne studien oppsummerer forskning på effekter av pasientundervisning (self-management education, SME) på helsemessige og helseøkonomiske utfall blant personer som har kols. 24 randomiserte kontrollerte studier er inkludert i oppsummeringen; de fleste fra Storbritannia, Nederland, New Zealand og USA. Resultatene av gjennomgangen viser effekter av SME på blant annet livskvalitet og antall sykehusinnleggelser, men finner lite dekning for å påpeke effekter på lungefunksjon og dødelighet. Forfatterne av studien argumenter for at SME er et nyttig tiltak for å forbedre livskvalitet og sykdomsspesifikk kunnskap hos pasienter som har KOLS, og oppfordrer til å integrere pasientundervisning i helhetlige pasientforløp. Les sammendraget her.
Pasientopplæring i psykisk helsevern nytter, nyhetsartikkel fra 2. februar 2016 om følgende artikler:
Twelve months effect of self-referral to inpatient treatment on patient activation, recovery, symptoms and functioning: A randomized controlled study.
Forfattere: Moljord IE, Lara-Cabrera ML, Salvesen Ø, Rise MB, Bjørgen D, Antonsen DØ, Olsø TM, Evensen GH, Gudde CB, Linaker OM, Steinsbekk A, Eriksen L.
Patient Education & Counselling, januar 2017, doi: 10.1016/j.pec.2017.01.008
Les hele artikkelen her.
Short-term effects of a peer co-led educational programme delivered before mental health treatment: A randomised controlled trial.
Forfattere: Lara-Cabrera ML, Gjerden M, Gråwe RW, Linaker OM, Steinsbekk A.
Patient Education & Counselling, juli 2016, Volume 99, Issue 7, Pages 1257–1261
Les hele artikkelen her.
The effect of a brief educational programme added to mental health treatment to improve patient activation: A randomized controlled trial in community mental health centres.
Forfattere: Lara-Cabrera ML, Salvesen Ø, Nesset MB, De las Cuevas C, Iversen VC, Gråwe RW.
Patient Education & Counselling, mai 2016, Volume 99, Issue 5, Pages 760–768
Les hele artikkelen her.
Psychometric properties of the Patient Activation Measure-13 among out-patients waiting for mental health treatment: A validation study in Norway.
Forfattere: Moljord IE, Lara-Cabrera ML, Perestelo-Pérez L, Rivero-Santana A, Eriksen L, Linaker OM.
Patient Education & Counselling, november 2015, Volume 98, Issue 11, Pages 1410–1417
Les hele artikkelen her.
Parenting a child with chronic illness as they transition into adulthood: A systematic review and thematic synthesis of parents´experiences.
Forfattere: Heath G, Farre A, Shaw, K
Patient Education & Counselling, Volume 100 (1), side 76-92, 2017
Denne studien oppsummerer forskning på pårørendes erfaringer og roller knyttet til barn og unges langvarige helseplager og overgangen til en mer selvstendig tilværelse som ung voksen med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse. Forfatterne har gjort systematiske søk etter forskning på foreldres oppfatninger og erfaringer i fem databaser. 32 kvalitative studier fra seks land er inkludert i denne kunnskapsoversikten. Resultatene av gjennomgangen peker på flere viktige elementer. For det første erfarer foreldre det å være pårørende som en trinnvis prosess, med en gradvis overføring av ansvar for barnas helse fra dem selv til barna eller ungdommene. Denne prosessen er blant annet avhengig av foreldrenes syn på barnas kompetanse, utvikling og helse. For det andre opplever foreldre at bistanden fra hjelpeapparatet i overgangen mellom pediatrisk til voksenorientert helsetjeneste er mangelfull, noe som medfører stress, bekymring og usikkerhet rundt egen rolle. Funnene tilsier at foreldrene kan være avgjørende ressurser i overgangen mellom tjenestene og i unges utvikling av kompetanse til å håndtere egen livssituasjon. Samtidig kan en for sterk involvering være til hinder for de unge i å utvikle selvstendighet. Forfatterne konkluderer med at det å utvikle en god forståelse for foreldrenes perspektiv og erfaringer, samt klargjøre pårørendes og fagpersoners roller, er viktig for å skape gode overganger, både for unge voksne og for deres pårørende. Les artikkelen her.
Hva karakteriserer et godt kurs i helsepedagogikk? – En fokusgruppeundersøkelse med bruker som medforsker
Forfattere: Tveiten S, Zlatanovic T, Davidsen LS, Hofset MK, Schwencke J, Størk W, Trudvang HK
Nordisk sygeplejeforsking 04/2016 (Volum 5) side 327-341.
Sidsel Tveiten og medarbeidere har nylig publisert en studie om hva som kjennetegner et godt kurs i helsepedagogikk, belyst gjennom kvalitative intervjudata. De har gjort fokusgruppeintervju med fagpersoner og brukere om deres erfaringer fra et 5-dagers kurs, som ble utviklet i et samarbeid mellom et sykehus, to kommuner og en høyskole. Resultatene viser blant annet at det å gi rom for refleksjon og erfaringsutveksling blant kursdeltakerne, vektlegge sammenhenger mellom teori og praksis og det å involvere brukere og brukerstemmen på kurs i helsepedagogikk, gir et godt utbytte. Deltakerne pekte dessuten på at kurset styrket ferdighetene deres og bidro til positive endringer i deres daglige arbeid med pasienter. Les sammendraget på idunn.no.
Brukermedvirkning og mestring – emner i fremtidens legeutdanning?
Forfattere: Vågan A. og Skirbekk H.
Uniped, Årgang 39 | 4 – 2016
Les også nyhetsartikkel om studien på mestring.no fra 30. november 2016.
Forskningsomtale: Mestringstiltak kan bedre livskvaliteten
Forfattere: Fønhus MS, Dahm KT, Hvinden K
Cochrane. Sykepleien Forskning, oktober.
Les om forskningsomtalen på Folkehelseinstituttet sine sider. Cochrane-oversikten som omtalen beskriver kan du lese i Cochrane Library.
Les også nyhetsartikkel på mestring.no fra 4. november 2016.
Physical function and quality of life in women with osteopenia and a healed wrist fracture
Forfatter: Hakestad, K. A.
7. november disputerer Kari Anne Hakestad med en avhandling om effekten av veiledet gruppetrening og pasientundervisning for pasienter med osteopeni (forstadie til beinskjørhet) og ett tidligere håndleddsbrudd. Treningen og pasientundervisningen er i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer. Forskerne fant at treningsprogrammet var gjennomførbart, hadde ingen komplikasjoner og hadde høy oppslutning, samt at treningsgruppen økte i muskelstyrke, beinmineraltetthet og balanse. Les mer om avhandling og disputas her.
An overview of training curricula for diabetes peer educators
Forfattere: Nettles A, Belton A
Family Practice, 27, 33-39, 2010
I spesialisthelsetjenesten gis det ofte kurs i helsepedagogikk for brukerrepresentanter, likepersoner og tillitsvalgte i brukerorganisasjoner. Det finnes imidlertid få studier eller kartlegginger av hvordan slike kurs er utformet, hvordan de kan bidra til kompetanseheving og hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger man mener er viktig at deltagerne utvikler. I denne artikkelen gis det en oversikt over nord-amerikanske kurs og utdanninger for brukere. Brukerkursene er utformet med tanke på at kursdeltagere skal holde mestringskurs, alene eller i samarbeid med fagpersoner. Resultatene fra kartleggingen viser at selv om brukerkursene har ulik lengde, omfang og varighet, er alle opptatte av at deltagerne må få trening i kommunikasjon og formidling, at de må være læringsvillige og at de må være trygge på seg selv. Artikkelen er interessant og kan være nyttig for de som utvikler, gjennomfører og evaluerer kurs i helsepedagogikk for brukere. Les sammendrag av artikkelen her.
Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser
Forfatter: Demiri A.S. & Gundersen T.
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 7/2016
NOVA har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skrevet en oppsummering av forskning som handler om foreldres opplevelser av offentlige tjenester når foreldrene har barn med funksjonsnedsettelser. Forfatterne har gjennomgått studier publisert i perioden 2009 og frem til 2016 og har med studier fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, England, Australia/ New Zealand og Canada. De har også gjennomført intervjuer med 10 foreldre til barn med funksjonsnedsettelser i Oslo og omegn. Funnene viser blant annet forskjeller i tjenester og hvilke omfang de gis i, avhengig av hvilken kommune eller bydel de bor i. I tillegg erfarer mange foreldre at informasjonen om tjenester og hjelpesystemet er mangelfull, tilfeldig og personavhengig. Les kunnskapsoppsummeringen her.
Which Factors Influence Self-Efficacy in Patients with Chronic Inflammatory Polyarthritis?
Forfattere: Grønning K., Bratås O., Steinsbekk A.
Musculoskeletal Care, 2016 juni; 14:77–86, publisert elektronisk 26. aug. 2015
En norsk kvantitativ studie har undersøkt hvilke faktorer som kan føre til økt mestringstro blant pasienter med ledd- og hudsykdommer. 132 voksne pasienter fra St. Olavs hospital deltok i studien. Studien tyder blant annet på at pasientundervisning som fremmer pasienters velvære kan føre til økt tro på mestring av egen sykdom. Les sammendraget på pubmed.gov.
Patient Insights Into the Design of Technology to Support a Strengths-Based Approach to Health Care
Forfattere: Mirkovic J., Kristjansdottir O.B., Stenberg U., Krogseth T., Stange K. C., Ruland C.M.
JMIR Publications, publisert 24. august 2016
I en helt fersk publikasjon har forskerne Mirkovic, Kristiansdottir, Stenberg, Krogseth, Stange og Ruland undersøkt hvilke referanserammer pasienter med langvarige helseutfordringer har til informasjonsteknologi som er designet for å bevisstgjøre styrker og ressurser hos pasienter i møte med helsepersonell. Personer med kroniske smerter, sykelig overvekt og Kols deltok i studien og ga innspill på hva de ønsket av den type informasjonsteknologi og i hvilke kontekster de mente det ville være hensiktsmessig. Studien formidler spennende funn som diskuterer hvordan informasjonsteknologi kan bidra til mer ressurs-fokuserte konsultasjoner med helsepersonell. Les hele artikkelen her.
A scoping review of the literatur on benefits and challenges of participating in patient education programs aimed at promoting self-management for people living with chronic illness
Forfattere: Stenberg U., Haaland-Øverby M., Fredriksen K., Westermann K. F., Kvisvik T.
Patient Education and Counseling, publisert 27. juli 2016
Les sammendraget her.
Lærings- og mestringstilbud – nyttig og effektfullt, nyhetsartikkel fra 25. august 2016
Characteristics of nursing studies in diabetes research published over three decades in Sweden, Norway, Denmark and Iceland: a narrative review of the literature
Forfattere: Iversen M.M., Graue M., Leksell J., Smide B., Zoffmann V., Sigurdardottir A.K.
Scandinavian Journal of Caring Sciences, 29 August 2015
I 2015 publiserte forskerne Iversen, Graue, Leksell, Smide, Zoffman og Sigurdardottir en omfattende oversikt over hvilken forskning som har blitt gjort på diabetesomsorg i Norge, Sverige, Danmark og Island mellom 1979 og 2009. Det kom frem at forskingen har bidratt til ny kunnskap innenfor mestring av diabetes hos barn, unge og voksne, samt ny kunnskap knyttet til behandling av diabetiske fotsår. Oversikten antyder også hvilken retning forskningen bør ta fremover. Du kan lese mer i Wiley Online Library.
Impact of Type 1 Diabetes on Health-Related Quality of Life Among 8–18-Year-Old Children
Forfattere: Petersson Chr., Huus K., Enskar K., Hanberger L., Samuelson U. & Åkesson K.
Comprehensive Child and Adolescent Nursing, publisert 1. juli 2016
Petersson med kollegaer publiserte nylig resultatene fra en studie hvor de undersøkte hvordan Diabetes påvirker helserelatert livskvalitet hos barn (8-18 år). Forskerne finner at både kjønn og alder spiller inn; jenter rapporterte lavere helserelatert livskvalitet enn gutter og ungdommer rapporterte bekymringer knyttet til fremtiden i større grad enn yngre barn. Resultatene fra denne studien viser også en sammenheng mellom lavere livskvalitet og høyt blodsukkernivå over lenger tid (HbA1c). Les sammendraget her.
Patients’ confidence in coping with arthritis after nurse-led education; a qualitative study.
Forfattere: Grønning Kjersti, Midttun Live, Steinsbekk Aslak
BMC Nursing BMC series, publisert 4. mai 2016
Med bakgrunn i en tidligere studie som undersøkte effekten av læringskurs ledet av sykepleiere for pasienter med kronisk leddgikt, har forfatterne Grønning, Midttun og Steinsbekk sett nærmere på hvordan pasientene selv beskriver egen mestring av sykdommen etter disse læringskursene. Den kvalitative studien viser at en bedre mestringsopplevelse er særlig knyttet til erfaringsutveksling med andre pasienter og muligheten til å lære noe nytt. Les hele artikkelen på biomedcentral.com.
Are coping strategies and locus of control orientation associated with health-related quality of life in older adults with and without depression?
Forfattere: Helvik, A.-S., Bjørkløf, G. H., Corazzini, K., Selbæk, Laks, J., Østbye, T., & Engedal, K. A.
Archives of Gerontology and Geriatrics. Volume 64, 130-137, mai – juni 2016
En ny studie gjennomført av Helvik med kollegaer som undersøker sammenhengen mellom mestring og helserelatert livskvalitet hos eldre personer (60 år og oppover) med og uten depresjon i Norge. Les sammendraget på aggjournal.com
Living with chronic illness in adults: a concept analysis
Forfattere: Leire Ambrosio, Juana Maria Senosiain García, Mario Riverol Fernández, Sagrario Anaut Bravo, Sara Díaz De Cerio Ayesa, María Eugenia Ursúa Sesma, Neus Caparrós and Mari Carmen Portillo
Journal of Clinical Nursing (JCN), første gang publisert 6. mai 2015
Les sammendraget på Wiley Online Library.
Nyttig kunnskap om det å leve med helseutfordringer, nyhetsartikkel fra 2. mai 2016
Patients’ experiences from an education programme ahead of orthopaedic surgery – a qualitative study
Forfattere: Conradsen S., Gjerseth M. M. and Kvangarsnes M.
Journal of Clinical Nursing (JCN), første gang publisert 8. april 2016
Rykende fersk studie av Conradsen og kollegaer fra Volda sjukehus om hvordan pasienter opplever pasientundervisning før kirurgisk behandling. Dette er en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av 11 deltakere. Resultatene viser en sammenheng mellom hvor godt orientert pasientene opplever å være i forkant av kirurgi og tilliten de har til avdelingen og den pågående behandlingen. Les sammendraget på Wiley Online Library.
Negotiating Diet in Networks A Cross-European Study of the Experiences of Managing Type 2 Diabetes
Forfattere: Knutsen I.R., Foss Chr., Todorova E., Roukova P., Kennedy A., Portillo M.C., Regaira E., Serrano-Gil M., Lionis Chr., Angelaki A., Rogers A.
Qualitative Health Research, første gang publisert 28. oktober 2015
Artikkelen har fokus på pasienter fra fem europeiske land og belyser hvordan diett ved type 2-diabetes blir gjenstand for forhandlinger i ulike sosiale nettverk. Studien viser at betingelser i nettverket rundt pasienten påvirker livsstil og muligheter for mestring. Fokuset på nettverk rundt pasientene er ofte oversett i forskning på personer med langvarige helseutfordringer. Les sammendraget på SAGE journals.
Trajectories of self-efficacy in persons with chronic illness: An explorative longitudinal study
Forfattere: Bonsaksen T, Fagermoen May S og Lerdal A
Psychology & Health, Vol. 29 2014, No. 3, 350–364
Bonsaksen, Fagermoen og Lerdal har sammenlignet pasientforløp for personer med sykelig overvekt og Kols, hvor begge grupper har deltatt på gruppebaserte læringsprogram. Forskerne finner at personer med sykelig overvekt ender opp med økt tro på egen mestring, mens personer med Kols får en god mestringsopplevelse med en gang, for så å gradvis miste mestringstroen. Les sammendraget på Taylor & Francis Online.
«Having diabetes shouldn’t stop them»: Healthcare professionals’ perceptions of physical activity in children with Type 1 diabetes.
Forfattere: Quirk H, Blake H, Dee B og Glazebrook Cr
BMC Pediatrics. Publisert 18 juni 2015.
Den britiske studien viser at fagfolk anerkjenner viktigheten av sin rolle i forhold til fysisk aktivitet hos barn med type 1 Diabetes. Studien viser imidlertid at fagfolkene tydelig ser utfordringer med å få oppfylt denne rollen, og den viser til potensialet som ligger i å være klar over disse barrierene i forkant. Les mer på BioMed Central.
Group affiliation in self-management: support or threat to identity?
Forfattere: Bossy D, Ruud Knutsen IA, Rogers A, Foss IC
Health Expectations, An International Journal of Public Participation in Health Care and Health Policy. Publisert elektronisk 12. februar 2016.
Diabetes type 2 blir gjerne forstått som en selvforskyldt livsstilssykdom det forbindes skam med. Det viser en norsk studie gjort i forbindelse med et doktorgradsprosjekt. Studien peker på at ønsket om å delta i gruppebaserte lærings- og mestringstilbud kan henge sammen med om man vil bli forbundet med sykdommen sin eller ikke. Et av funnene i studien er at personer som deltar på gruppebaserte støttetilbud lærer å se seg på selv som mye mer enn en pasient. Les hele artikkelen på Wiley Online Library.
Transition and transfer of adolescents and young adults with pediatric onset chronic disease: The patient and parent perspective
Forfattere: Fernandes SM, O’Sullivan-Oliveira J, Landzberg MJ, Khairy P, Melvine P, Sawicki GS, Ziniel S, Kenney LB, Garvey KC, Sobota A, O’Brien R, Nigrovic PA, Sharma N og Fishman LN
Journal of Pediatric Rehabilitation Medicine, vol. 7, no. 1, pp. 43-51, 2014
Unge som overføres fra barneavdeling til voksenavdeling savner informasjon om hva overgangen innebærer og hvordan sykdommen vil påvirke deres voksne liv. En studie i England har undersøkt hvordan unge med kroniske sykdommer og deres foreldre opplever overgangen fra ung til voksen som pasient i helsevesenet. Studien fremhever et sterkt ønske hos foreldre og unge om overgangsspesifikk informasjon i denne krevende fasen. Les sammendraget her
Gaps in understanding health and engagement with health care providers across common long-term conditions: a population survey of health literacy in 29 473 Danish citizens.
Forfattere: Friis K, Lasgaard M, Osborne RH, Maindal HT
BMJ Open 2016;6:e009627 doi:10.1136/bmjopen-2015-009627
Mange pasienter med langvarige helseutfordringer strever med å forstå den informasjonen de mottar og synes det er vanskelig å kommunisere med helsepersonell, fastslår en ny studie fra Danmark. For å fremme en pasientorientert helsetjeneste, er sykepleiere og fastleger tjent med å være bevisste på sine pasienters helseforståelse. Den omfattende populasjonsstudien er den første i sitt slag som undersøker graden av helseforståelse blant personer med ulike kroniske sykdommer. Les sammendraget på BMJ Open.
On duty all the time: health and quality of life among immigrant parents caring for a child with complex health needs.
Forfattere: Kvarme LG, Albertini-Früh E, Brekke I, Gardsjord R, Halvorsrud L, Liden H
J Clin Nurs. 2016 Feb;25(3-4):362-71. doi: 10.1111/jocn.13056
Studien viser at innvandrerforeldre av barn med komplekse helsebehov sliter med å få støtte i hverdagen. Mangel på informasjon, sosial støtte og mulighet for avlastning påvirker helsen og opplevelsen av livskvalitet hos innvandrerforeldrene. Les sammendraget her
Hvordan bli god i pasientopplæring, nyhetsartikkel fra 2. februar 2016 om følgende artikler:
What is a good educator? A qualitative study on the perspective of individuals with coronary heart disease.
Forfattere: Svavarsdottir MH, Sigurdardottir AK, Steinsbekk A.
European journal of cardiovascular nursing : journal of the Working Group on Cardiovascular Nursing of the European Society of Cardiology. 2015.
Les sammendraget her
How to become an expert educator: a qualitative study on the view of health professionals with experience in patient education.
Forfattere: Svavarsdottir MH, Sigurethardottir AK, Steinsbekk A.
BMC Med Educ. 2015;15:87.
Les artikkelen her
Knowledge and skills needed for patient education for individuals with coronary heart disease: The perspective of health professionals.
Forfattere: Svavarsdottir MH, Sigurethardottir AK, Steinsbekk A.
European journal of cardiovascular nursing : journal of the Working Group on Cardiovascular Nursing of the European Society of Cardiology. 2016;15(1):55-63.
Les sammendraget her